Forum

Marked


Dagen i dag

26. mai 1855

Armédepartementet bestemte at det i fremtiden kun skulle brukes spisskuleammunisjon og at alle... Les mer ...

Dagen i går

25. mai 1676

Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden


26. mai 1855

Nytt sikte til kammerladerladningsgeværet
Armédepartementet bestemte at det i fremtiden kun skulle brukes spisskuleammunisjon og at alle kammerladningsgeværer skulle forsynes med nye 800 alens sikter. Rundkulesiktet og sikteskjermen ble defor fjernet.

Samme dato ble vinkellamellsiktet til det 18 lødige kammerladningsværet approbert. Siktet kom som et resultat av overgangen fra rundkuler til spissprosjektiler og ble konstruert av direktør Landmark ved Kongsberg Våpenfabrikk. Alle nye geværer ble nå levert med det nye siktet, og det førte til at nyproduserte geværer fra nå av fikk betegnelsen Modell 1855. Det ble også approbert spissprosjektiler for tappgeværer av alle lødigheter. Prosjektilet som ble bestemt for tappgeværene var identisk med det som ble brukt i kammerladningsgeværet. Ladningen ble satt til henholdsvis 1,6 kvintiner for kammeradningsgeværene og 1,2 kvintiner for tappgeværene – begge med kongsbergkrutt.

25. mai 1676


Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden
Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under feiden mellom Danmark-Norge og Sverige som også kalles den skånske krig. Under slaget mønstret Danmark-Norge 18 linjeskip og 8 fregatter, samt 9 mindre fartøyer hvorav 8 skip fra Nederland med 1 249 kanoner og 6 000 mann om bord. Svenskene hadde 52 linjeskip og fregatter, samt flere mindre fartøyer med rundt 2 180 kanoner og 11 870 mann om bord. Slaget endte uavgjort, men regnes som en strategisk seier for Danmark-Norge og Nederlandene.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      De vanligste våpensystemene

    • De vanligste våpensystemene

      Dagens svartkruttskyttere skyter med en rekke forskjellige forskjellige våpensystemer. Denne artikkelen går overfladisk gjennom de vanligste systemene, fra luntelås til messingpatron. Luntelåsen ble tatt i bruk allerede i senmiddelalderen, men den utviklet seg raskt.

    10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 2

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 6. mai 2005 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 12939

    Jarmann

    10,15 x 61-patronen, som jarmanngeværet var kamret for, ble også brukt i mange sivile geværer, blant andre rifler laget av Lars Hansen Hagen og Hans Larsen. At kaliberet skulle være 10,15 mm ble bestemt allerede i 1877, da en felles norsk-svensk geværkomite fant ut at dette ville være det mest hensiktsmessige militærkaliberet i framtiden.

    Moderne lading av 10,15 x 61 Jarmann er ikke noe hokuspokus. Det finnes både hylser, kuler og die-sett å få kjøpt. Sistnevnte er for øvrig ikke nødvendig dersom du skyter med enkeltskuddsgeværer (se kapittelet «Lading av svartkruttpatroner» i svartkruttboka, der du også kan lese hvordan du kan papirvikle kuler).

    Ladekomponentene

    Hylser kan enten skyteformes fra .348 Winchester, samme kaliber som mange bruker til å forme om hylser til 12 mm Remington, eller kjøpes ferdige. De omformede hylsene blir noe kortere enn de originale, men de gjør jobben. Jarmann-hylser kan du også få hos Bertram. Kultenger til Jarmann er også å få kjøpt. Jämttången lager blant annet jarmannstøpetenger. Et annet alternativ er Parabellum (nå hjemmelading.no) i Notoddens kaldpressede blykuler. Hos Parabellum kan du få både bertramhylser, kuler og die-sett, eller .348 Winchester-hylser som du kan forme om selv.

    Lading av 10,15 x 61 Jarmann

    Jarmann

    Die-sett til 10,15 x 61 Jarmann
    fra CH4D.

    Diesett kan spesialbestilles fra RCBS, eller det amerikanske firmaet 4D. Det sistnevnte firmaet er klart billigst, men settet er likevel ikke billig. Per i dag koster settet 145 US dollar. Til høyre er et bilde av mitt CH4D-sett, som fungerer så godt som noe. Skal en bruke repetermekanismen på jarmanngeværet er et die-sett nødvendig slik at ikke kulene løsner fra hylsene inni magasinet.

    Som vi så i del 1 varierte den originale ladningen fra 68 til 78 grains svartkrutt. Dette kan være et bra sted å starte eksperimenteringen. Jarmanngeværet brukte aldri blykuler med fettriller, men papirviklede kuler. Bruker du papirviklede kuler er det viktig å sørge for å få godt med smurning bak kula i form av en kake med kulefett eller skiver med bivoks. Se i forrige del hva som ble gjort i 1889 for å forbedre presisjonen ved hjelp av ekstra smurning.

    Det første jeg prøvde i min Jarmann var kaldpressede kuler fra Parabellum. Disse kan leveres både smurt og usmurt i diameteren 10,30 mm. De smurte har ikke smøreriller, men snarere noen riper som holder fast kulefettet. Hylsene fra Bertram måtte skyteformes først, og jeg ladet opp åtte hylser med 70 grains Wano PP med en bivoksskive over kruttet, en klump med SPG kulefett over der igjen og på toppen en ny bivoksskive. Deretter presset jeg en av de smurte kaldpressede kulene fra Parabellum over. Hylsene var trange i hylsemunningen, men jeg satte hylsa i ladepressa og skrudde ned en bolt i pressa som fungerte som motstand slik at kula ble presset ned i hylsa. Jeg hadde egentlig tenkt å papirvikle kulene, men siden kulene i utgangspunktet var 10,30 mm ville jeg ikke få kulene ned i hylsa med papir rundt.

    Jarmann Jarmann

    Papirviklet kaldpresset kule fra Parabellum,
    den samme kula i smurt med kulefett og en
    original stålmantlet kule til høyre. På bildet
    til høyre sees en svartkruttpatron med
    papirviklet prosjektil sammen med en original
    røyksvak patron.

    Jeg satte meg i skytebenken og skjøt de åtte skuddene mot en halvmeterskive på 50 meter. Jeg siktet klokken 6, og presisjonen var rimelig bra. Jeg startet med reint løp, og de to første skuddene satt litt til venstre for der jeg siktet. De fem neste skuddene samlet seg innenfor en tomme, mens det siste skuddet dro seg lengst ut til venstre i samlingen. Som forventet ble det en del blying i løpet av disse kulene uten smøreriller.

    Det neste jeg prøvde var samme ladning og samme kule, men denne gangen presset jeg kula ned til .401” (10,19 mm) med et Lee smøre- og sizesett. Etterpå ble kulene viklet med papir. Diameteren var nå 10,34 mm, og kulene var fremdeles for store til at de gikk ned i hylsene. Da denne artikkelen ble skrevet ventet jeg ennå på die-settet fra 4D, og dette kunne vært nyttig nå siden jeg kunne åpnet hylsemunningen noe for å få entret kulene. Jeg foretok derfor et eksperiment som jeg egentlig ikke hadde så mye tro på, og det var å kjøre de papirviklede kulene gjennom samme sizeren (.401”) som sist. Dette gikk greit, men det var ikke presisjonen (se bildet av blinken). Jeg fant ikke igjen papiret slik som jeg bruker, og sannsynligvis var papiret klemt så hardt fast til kula at det ikke slapp taket da kulene forlot munningen. Presisjonen var i beste fall elendig.

    Jarmannpatron Jarmannpatron

    De første skuddene jeg skjøt med min Jarmann-rifle. På bildet til høyre er en sammenligning mellom denne samlingen og en gruppe skutt med papirviklede kuler som ble sizet kraftig ned etter vikling uten videre suksess.

    Oppdatering

    JarmannblinkEtter at denne artikkelen ble skrevet har jeg fått prøvd ut rifla litt mer. Blinken til høyre er skutt på femti meter. Fire skudd ligger i samme hullet, mens en flue nede til høyre ødelegger litt. Ladning: 70 grains Wano PP, papirviklet kaldpresset kule på 337 grains, Federal magnum-tennhette. Mellom krutt og kule en bivoksskive, en fettkake av kulefett og en kartongskive.

    Jeg har også funnet ut at det er flere typer kuler som kan fungere brukbart i Jarmann. Kulene nedenfor er eksempler på kuler som jeg har brukt til 10,15 x 61 Jarmann:

    Jarmannkuler

    Fra venstre: Lyman 403169, N.E.I. 350 411, N.E.I. 350 411 sizet ned til 10,19 mm, Clarry Haglund Marmannkule og papirviklet og naken kaldpresset kule fra Parabellum.

    Dette kan du lese mer om i denne forumtråden.