Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lag ditt eget laderørstativ

    • Lag ditt eget laderørstativ

      Skal du lade svartkruttpatroner med matchpresisjon er det viktig å komprimere kruttet. Det gir plass til mer krutt i hylsene, og kan gi bedre forbrenning og presisjon. Denne artikkelen viser hvordan du med enkle verktøy kan lage et solid laderørstativ.

    10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 2

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 6. mai 2005 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 13189

    Jarmann

    10,15 x 61-patronen, som jarmanngeværet var kamret for, ble også brukt i mange sivile geværer, blant andre rifler laget av Lars Hansen Hagen og Hans Larsen. At kaliberet skulle være 10,15 mm ble bestemt allerede i 1877, da en felles norsk-svensk geværkomite fant ut at dette ville være det mest hensiktsmessige militærkaliberet i framtiden.

    Moderne lading av 10,15 x 61 Jarmann er ikke noe hokuspokus. Det finnes både hylser, kuler og die-sett å få kjøpt. Sistnevnte er for øvrig ikke nødvendig dersom du skyter med enkeltskuddsgeværer (se kapittelet «Lading av svartkruttpatroner» i svartkruttboka, der du også kan lese hvordan du kan papirvikle kuler).

    Ladekomponentene

    Hylser kan enten skyteformes fra .348 Winchester, samme kaliber som mange bruker til å forme om hylser til 12 mm Remington, eller kjøpes ferdige. De omformede hylsene blir noe kortere enn de originale, men de gjør jobben. Jarmann-hylser kan du også få hos Bertram. Kultenger til Jarmann er også å få kjøpt. Jämttången lager blant annet jarmannstøpetenger. Et annet alternativ er Parabellum (nå hjemmelading.no) i Notoddens kaldpressede blykuler. Hos Parabellum kan du få både bertramhylser, kuler og die-sett, eller .348 Winchester-hylser som du kan forme om selv.

    Lading av 10,15 x 61 Jarmann

    Jarmann

    Die-sett til 10,15 x 61 Jarmann
    fra CH4D.

    Diesett kan spesialbestilles fra RCBS, eller det amerikanske firmaet 4D. Det sistnevnte firmaet er klart billigst, men settet er likevel ikke billig. Per i dag koster settet 145 US dollar. Til høyre er et bilde av mitt CH4D-sett, som fungerer så godt som noe. Skal en bruke repetermekanismen på jarmanngeværet er et die-sett nødvendig slik at ikke kulene løsner fra hylsene inni magasinet.

    Som vi så i del 1 varierte den originale ladningen fra 68 til 78 grains svartkrutt. Dette kan være et bra sted å starte eksperimenteringen. Jarmanngeværet brukte aldri blykuler med fettriller, men papirviklede kuler. Bruker du papirviklede kuler er det viktig å sørge for å få godt med smurning bak kula i form av en kake med kulefett eller skiver med bivoks. Se i forrige del hva som ble gjort i 1889 for å forbedre presisjonen ved hjelp av ekstra smurning.

    Det første jeg prøvde i min Jarmann var kaldpressede kuler fra Parabellum. Disse kan leveres både smurt og usmurt i diameteren 10,30 mm. De smurte har ikke smøreriller, men snarere noen riper som holder fast kulefettet. Hylsene fra Bertram måtte skyteformes først, og jeg ladet opp åtte hylser med 70 grains Wano PP med en bivoksskive over kruttet, en klump med SPG kulefett over der igjen og på toppen en ny bivoksskive. Deretter presset jeg en av de smurte kaldpressede kulene fra Parabellum over. Hylsene var trange i hylsemunningen, men jeg satte hylsa i ladepressa og skrudde ned en bolt i pressa som fungerte som motstand slik at kula ble presset ned i hylsa. Jeg hadde egentlig tenkt å papirvikle kulene, men siden kulene i utgangspunktet var 10,30 mm ville jeg ikke få kulene ned i hylsa med papir rundt.

    Jarmann Jarmann

    Papirviklet kaldpresset kule fra Parabellum,
    den samme kula i smurt med kulefett og en
    original stålmantlet kule til høyre. På bildet
    til høyre sees en svartkruttpatron med
    papirviklet prosjektil sammen med en original
    røyksvak patron.

    Jeg satte meg i skytebenken og skjøt de åtte skuddene mot en halvmeterskive på 50 meter. Jeg siktet klokken 6, og presisjonen var rimelig bra. Jeg startet med reint løp, og de to første skuddene satt litt til venstre for der jeg siktet. De fem neste skuddene samlet seg innenfor en tomme, mens det siste skuddet dro seg lengst ut til venstre i samlingen. Som forventet ble det en del blying i løpet av disse kulene uten smøreriller.

    Det neste jeg prøvde var samme ladning og samme kule, men denne gangen presset jeg kula ned til .401” (10,19 mm) med et Lee smøre- og sizesett. Etterpå ble kulene viklet med papir. Diameteren var nå 10,34 mm, og kulene var fremdeles for store til at de gikk ned i hylsene. Da denne artikkelen ble skrevet ventet jeg ennå på die-settet fra 4D, og dette kunne vært nyttig nå siden jeg kunne åpnet hylsemunningen noe for å få entret kulene. Jeg foretok derfor et eksperiment som jeg egentlig ikke hadde så mye tro på, og det var å kjøre de papirviklede kulene gjennom samme sizeren (.401”) som sist. Dette gikk greit, men det var ikke presisjonen (se bildet av blinken). Jeg fant ikke igjen papiret slik som jeg bruker, og sannsynligvis var papiret klemt så hardt fast til kula at det ikke slapp taket da kulene forlot munningen. Presisjonen var i beste fall elendig.

    Jarmannpatron Jarmannpatron

    De første skuddene jeg skjøt med min Jarmann-rifle. På bildet til høyre er en sammenligning mellom denne samlingen og en gruppe skutt med papirviklede kuler som ble sizet kraftig ned etter vikling uten videre suksess.

    Oppdatering

    JarmannblinkEtter at denne artikkelen ble skrevet har jeg fått prøvd ut rifla litt mer. Blinken til høyre er skutt på femti meter. Fire skudd ligger i samme hullet, mens en flue nede til høyre ødelegger litt. Ladning: 70 grains Wano PP, papirviklet kaldpresset kule på 337 grains, Federal magnum-tennhette. Mellom krutt og kule en bivoksskive, en fettkake av kulefett og en kartongskive.

    Jeg har også funnet ut at det er flere typer kuler som kan fungere brukbart i Jarmann. Kulene nedenfor er eksempler på kuler som jeg har brukt til 10,15 x 61 Jarmann:

    Jarmannkuler

    Fra venstre: Lyman 403169, N.E.I. 350 411, N.E.I. 350 411 sizet ned til 10,19 mm, Clarry Haglund Marmannkule og papirviklet og naken kaldpresset kule fra Parabellum.

    Dette kan du lese mer om i denne forumtråden.