Forum

Marked


Dagen i dag

26. mai 1855

Armédepartementet bestemte at det i fremtiden kun skulle brukes spisskuleammunisjon og at alle... Les mer ...

Dagen i går

25. mai 1676

Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden


26. mai 1855

Nytt sikte til kammerladerladningsgeværet
Armédepartementet bestemte at det i fremtiden kun skulle brukes spisskuleammunisjon og at alle kammerladningsgeværer skulle forsynes med nye 800 alens sikter. Rundkulesiktet og sikteskjermen ble defor fjernet.

Samme dato ble vinkellamellsiktet til det 18 lødige kammerladningsværet approbert. Siktet kom som et resultat av overgangen fra rundkuler til spissprosjektiler og ble konstruert av direktør Landmark ved Kongsberg Våpenfabrikk. Alle nye geværer ble nå levert med det nye siktet, og det førte til at nyproduserte geværer fra nå av fikk betegnelsen Modell 1855. Det ble også approbert spissprosjektiler for tappgeværer av alle lødigheter. Prosjektilet som ble bestemt for tappgeværene var identisk med det som ble brukt i kammerladningsgeværet. Ladningen ble satt til henholdsvis 1,6 kvintiner for kammeradningsgeværene og 1,2 kvintiner for tappgeværene – begge med kongsbergkrutt.

25. mai 1676


Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden
Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under feiden mellom Danmark-Norge og Sverige som også kalles den skånske krig. Under slaget mønstret Danmark-Norge 18 linjeskip og 8 fregatter, samt 9 mindre fartøyer hvorav 8 skip fra Nederland med 1 249 kanoner og 6 000 mann om bord. Svenskene hadde 52 linjeskip og fregatter, samt flere mindre fartøyer med rundt 2 180 kanoner og 11 870 mann om bord. Slaget endte uavgjort, men regnes som en strategisk seier for Danmark-Norge og Nederlandene.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Noen tanker om valg av løp

    • Noen tanker om valg av løp

      Før du anskaffer deg et riflet svartkruttvåpen er det lurt å tenke på hva du skal bruke den til, og hva slags kuletype du ønsker å skyte. Ikke alle typer løp fungerer like bra med alle kuler. Det er en generell regel at slakke riflestigninger og dyp rifling er best for rundkuler, mens noe grunnere rifling og rask riflestigning ofte fungerer best med langkuler. Denne artikkelen forsøker å hjelpe deg med hva slags løp du bør velge.

    Vakre våpen - svart krutt

    Publisert: 2005
    Redigert: 7. desember 2008.
    Antall visninger: 32504

      

    Vakre våpen er kommet i ny og revidert utgave!
    Tittelen er Skyting med gamle våpen: Fra steinalderbue til svartkruttpatron og kan kjøpes i butikken.

    «Vakre våpen - svart krutt - svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse» av Øyvind Flatnes er en bok beregnet på den som er interessert i den praktiske bruken av gamle skytevåpen. Denne boka er ment både som en innføring i bruken av gamle våpen og som en håndbok i svartkruttskyting for moderne svartkruttskyttere, både erfarne og nybegynnere. Boka ble kåret til «Årets beste fagbok» av dagbladet.nos lesere i 2005. Klikk her for å bla i boka!



    Fra adlibris.no og boktunet.no


    Fra innsiden av Vakre våpen - svart krutt. Du kan se mer av innholdet ved
    å klikke på «Bla i boka» i menyen.

    Boka spenner over et vidt tidsrom: Kruttvåpnene begynte å dukke opp allerede sent i middelalderen og svartkruttet var i allmenn bruk fram til ca. 1900 da det røyksvake kruttet overtok.

    Mens andre våpenbøker stort sett konsentrerer seg om selve våpnene vil du i denne boka få et innblikk i den praktiske funksjonen, bruken og bruksområdet til et vidt spekter av gamle våpen.

    Hvor får jeg kjøpt boka?

    Boka fås kjøpt i bokhandlerne landet over, eller du kan kjøpe den her på svartkrutt.net signert direkte fra forfatteren. Boka er på 190 sider, er i formatet 21 x 27 cm, hardcover med smussomslag og inneholder hundrevis av fargefotografier og tekniske illustrasjoner. ISBN: 8252929400.

    Prisene varierer noe fra nettbutikk til nettbutikk, og du kan få den rimelig dersom du kjøper den på rett sted. Nedenfor er noen eksempler på nettbutikker og priser (pr. 3. mars 2008):