Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 3

    • 10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 3

      Del tre i artikkelserien om Jarmann-geværet tar for seg skyting med en svensk marinejarmann. Dette geværet er ett av 1000 geværer som ble levert til den svenske marinen, og er nokså likt det som ble levert til den norske hæren.

    Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 5. august 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 15892

     

    Svartkruttpatroner

    .45-70 Gvt. svartkruttammunisjon.

    Svartkruttpatroner

    Svartkruttpatroner

    Ladepresse

    Ladepresse.

    Lading av svartkruttpatroner kan nesten ikke sammenlignes med ladning av moderne ammunisjon. Mye er det samme, men mye er også ulikt. En svartkruttpatron inneholder i sin enkleste form hylse, tennhette, krutt, mellomladning og kule. Denne artikkelen vil ta en kikk på lading av riflepatroner ladet med svartkrutt og blykuler til riflepatroner. Med «riflepatroner» i det følgende menes altså større patroner som 12 mm Remington og .45–70 Gvt., .45–90, .50–70 Gvt., .577/.450 Martini-Henry, .40–65 W.C.F, for å nevne noen.

    Artikkelen kan også være nyttig for de som lader pistolkalibre til håndvåpen og bøylerifler, men i eksemplene brukes riflepatroner. Første del vil gjennomgå verktøyet og komponentene du trenger, mens andre del omhandler selve ladingen, og litt om skytingen.

    Ladeverktøy

    Det er strengt tatt ikke nødvendig med ladeverktøy, men denne artikkelen viser fremgangsmåten med ladeverktøy. Ladeverktøyet består av en presse og et ladesett – eller die-sett – for hvert kaliber. Et die-sett består av tre til fire forskjellige verktøy som har i oppgave å stikke ut brukte tennhetter, sette i nye tennhetter, presse hylsa til korrekt form, åpne hylsemunningen, sette på plass kula og krympe den fast til hylsa. Ladeverktøy finnes i flere forskjellige prisklasser, og nybegynnersettene koster fra 1000,- kroner og oppover. Et die-sett koster fra ca. 300,– kroner og oppover, alt avhengig av merke og om kaliberet du skal lade til er utbredt eller ikke. På 1800-tallet ble det ofte brukt håndholdte ladeverktøy, men i dag bruker de aller fleste benkmonterte ladepresser.

    Krutt

    Per i dag kan norske skyttere velge mellom svartkrutt produsert av tyske Wano og såkalt sveitserkrutt. De fleste foretrekker sveitserkrutt i patroner. Sveitserkruttet brenner noe renere, og er 10–15 % kraftigere enn Wano-krutt i samme granulering. De to kruttypene granuleres for øvrig annerledes. Sveitser granuleres fra 1 til 5, der 5 er det groveste, og Wano fra P til PPPP der P er det groveste. Sveitser 4 (1,5 Fg) er beregnet på å lades i patroner, og fungerer bra i de fleste kalibre. Det samme gjør sveitser 3 (FFg), mens sveitser 5 (Fg) kan brukes i større patroner, eller patroner som skal lades med lavt trykk. Sveitser 2 (FFFg) og Wano PPP brukes mest i pistolkalibre, som for eksempel .32–20, .38–40, .44-40 og .45 Colt, men kan også brukes i riflepatroner. Sveitser 1 og Wano PPPP er fengpannekrutt, og skal ikke brukes i patroner. Dersom du skal kjøpe krutt til lading i patroner og ikke vet helt hva du skal kjøpe anbefales sveitser 4 eller Wano PP.

    Hylser

    Det finnes flere typer hylser: flaskehalshylser, konede hylser og rettveggede hylser. Prepareringen er stort sett dem samme. Hylsene kan skytes som de er, men skal du ha topp presisjon bør du bruke litt tid på å preparere dem. Selv skyteformer jeg hylsene én gang før jeg begynner prepareringen. Hylsene må vaskes grundig etter hver avfyring, hvis ikke vil messingen irre og messingen bli ødelagt. Legg dem gjerne i en flaske med Zalo-vann umiddelbart etter at de er skutt. La dem ligge i bløt en stund, skyll dem godt i varmt vann og sett dem til tørk. Det er en fordel å fjerne tennhettene før du vasker dem, slik at tennhullene også blir rene. Dersom du er lat kan du feste en nylonbørste på en drill – det gir en kjapp og effektiv innvendig hylsevask. Sett hylsene til tørk på et hylsebrett eller på et gulv med varmekabler, eller i friluft når det er varmt ute. Det er ikke anbefalt å tørke hylsene på kaminen eller i stekeovn – det kan forstyrre herdingen i messingen.

    Gløding av hylsehals

    Gløding av hylsehals.

    Hettelommeverktøy

    Hettelommeverktøy.

    Gløding av hylsehals

    Hettelommene gjøres like dype.

    Etter tørking gløder jeg hylsehalsene for å gjøre hylsehalsene myke og jevne. Jeg holder hylsa i hånda, uten hansker, og gløder hylsehalsen med en propanbrenner til hylsebasen blir så varm at jeg ikke klarer å holde den lenger. Deretter slippes hylsa i en bøtte med kaldt vann. Gløding er ikke nødvendig for hver omladning. Hylsene mine glødes én gang i året.

    Etterpå hel- eller halspresses hylsene i en helpressings-die. Noen velger å ikke presse, eller size, hylsene i det hele tatt. Hylsene utvider seg litt for hver avfyring, men sizing er strengt tatt ikke nødvendig før du får problemer med å kamre patronene.

    Neste steg er å trimme hylsene til korrekt lengde ved hjelp av en hylsetrimmer. På forhånd kan det være en idé å ta en kammeravstøpning av våpenet ditt for å finne nøyaktig hylselengde. For korte hylser kan gi blying, og for lange hylser kan føre til trykkøkning. Etter trimming avgraderes hylsene med et avgraderingsverktøy. Trimming er heller ikke noe som er nødvendig hver gang, men etter noen omladninger kan du sjekke om hylsene har strukket seg, og eventuelt trimme dem igjen.

    Hylsene mine får også en gjennomgang med et verktøy som gjør alle tennhettelommene like dype.

    Dette er slik jeg preparerer mine hylser, men det finnes mange forskjellige måter å gjøre det på. Noen bare skyter dem slik de er, og er fornøyd med det, men ved å gjøre alle hylsene så like som mulig kan en vinne noe på presisjonen. Andre er mer avanserte enn meg og veier hylsene, borer opp eller krymper tennhullene og indekserer.

    Kuler

    Papirviklede kuler i kaliber .45

    Les om papirviklede kuler her.

    Gode svartkruttkuler har dype smøreriller med plass til mye fett.

    Kuler med smøreriller.

    SPG kulefett fungerer utmerket.

    SPG kulefett fungerer utmerket.

    Lee smøre- og sizesett.

    Lee smøre- og sizesett.

    Det brukes to typer kuler i svartkruttpatroner: kuler med smøreriller og papirviklede kuler. Papirviklede kuler er beskrevet i denne artikkelen, så det følgende vil kun ta for seg kuler med smøreriller. Kuler til svartkruttpatroner er nesten uten unntak av enten reint bly eller en legering av bly og tinn. Det er vanligst å bruke litt tinn i kuler til patronvåpen. Vanlige legeringer er 1:20, 1:30 og 1:40 i forholdet tinn/bly. Til 12 mm Remington bruker jeg reint bly, men til .45–70, 10,15 x 61 Jarmann, .577/.450 Martini-Henry og .45 Colt bruker jeg en tinnlegeringer. Tinnet gjør kulene hardere, og eliminerer ofte blying i løpet.

    Nesten alle støper kulene selv, men det kan også i noen tilfeller kjøpes ferdigstøpte blykuler. En god svartkruttkule kjennetegnes av dype smøreriller med plass til mye fett, men det finnes også gode varianter med mange og grunne riller. Kulene mine blir veid til +/- 0,1 grains for konkurranseammunisjon, og 0,5 grains for treningsammunisjon.

    Kulefett og smøring

    En annen viktig faktor som er med på å redusere risikoen for blying er kulefettet. Til all svartkruttskyting er kulefettet viktig, både for å motvirke blying og for å holde kruttslammet mykt. Hardt svartkruttslam i løpet vil etter noen skudd forringe presisjonen kraftig. Det er derfor om å gjøre å finne et kulefett som kan gjøre tilstanden inni løpet så lik som mulig skudd etter skudd. Kulefett fås kjøpt ferdig. Min favoritt er SPG, men du kan også lage det selv av for eksempel 1 del bivoks og en del delfiafett, og gjerne bløte det opp litt med en matolje.

    Det finnes flere metoder for å smøre kulene. Den mest primitive metoden er å dyppe kulene i smeltet kulefett, eller påføre fettet med fingrene. Du kan også bruke sette kulene på rekke og rad i en boks, helle smeltet kulefett i boksen opp til øverste smørerille og deretter vente til fettet størkner. Dersom de to førstnevnte metodene brukes, og kulene trenger å presses til korrekt størrelse, kan det benyttes en kalibreringssett fra Lee som monteres i ladepressa. Disse fås kjøpt i de fleste diametre, og består av en die i ønsket diameter, og et stempel som presses kula gjennom dien.

    Den siste metoden er å bruke en såkalt smøre- og kalibreringspresse. Dette er, som navnet indikerer, en presse som både smører og presser kulene til rett størrelse. Denne pressa kan også brukes som en ren smørepresse, og da bruker du en kalibreringsdie som er av samme diameter som kula.

    Tennhetter

    Tennhetteisetting med ladepresse.

    Tennhetteisetting.

    Det vanligste er å bruke magnumtennhetter til riflepatroner ladet med svartkrutt, men noen foretrekker vanlige tennhetter eller faktisk også pistoltennhetter. En magnumhette er en tennhette som er noe kraftigere enn en vanlig tennhette. Når magnumhettene går av oppstår det en kraftigere flamme som brenner lengre sammenlignet med vanlige tennhetter.

    Tennhettene kan være en viktig faktor for å få god forbrenning, og dermed mindre kruttslam i løpet. Magnum-tennhetter ser ut til å gi minst kruttslam, men det er ikke alltid de gir den beste presisjonen. Det er blant annet ikke bra dersom tennhetta er så kraftig at den skyver kula ut av hylsa før kruttet er skikkelig forbrent. Dersom kula sitter løst i hylsa bør du kanskje prøve vanlige tennhetter.

    Jeg foretrekker Federals magnumtennhetter i de fleste riflekalibre og Federals magnumpistolhetter i pistolkalibre. Jeg har også fått gode resultater med Federals magnumpistolhetter i riflekalibre. De som har kronografert rifleladninger med pistolhetter påstår at det er noe mer ujevne hastigheter med pistolhetter enn med riflehetter.

    Et triks mange bruker er å legge en skilling av avispapir i bunnen av hylsa. Avispapiret forhindrer at det kommer kruttkorn inn i tennhettelomma, og bremser noe av effekten fra tennhetta. En annen metode er å legge en avispapirskilling over tennhetta i når den presses på plass, slik at det stanses ut en skilling som legger seg på innsiden av tennhettelomma.

    Mellomladninger

    Mellomladinger av, fra  venstre: skomakerfilt, bivoks, hard papp fra dynamitteske og melkekartong.

    Mellomladninger.

    Utstyr

    Hjemmelagede mellomladninger som
    stanses ut i ladepresse.

    Det er vanlig å bruke en mellomladning mellom kula og kruttet. Mellomladningen har flere oppgaver: skrape ut kulefett, tette mellom kula og kruttet slik at kulefett ikke trekker ned i kruttet eller bygge opp eventuelt tomrom i hylsa. Noen gir også smurning.

    Det er vanlig å stanse ut skillinger av melkekartong, bivoksplater eller kulefett, mens de mest bedagelige kjøper ferdige mellomladninger av filt, fibermateriale eller papp. Som med så mye annet er det vanskelig å si hva som er best, og det må ofte eksperimenteres med våpenet du skyter. Selv stanser jeg ut skillinger i 1,5 mm tykk hard papp (dynamittesker fra Dyno for å være helt nøyaktig) som jeg bruker i de fleste kalibre.

    Noen bruker fettkaker av kulefett inni hylsa. Dette er kanskje mest vanlig når det skytes med papirviklede kuler, men kan også brukes med kuler med smøreriller for å tilføre ekstra smurning. Det kan for eksempel være lurt dersom kula har få eller grunne smøreriller.

    En avispapirskilling under kula er viktig, uansett hvilken forladning du bruker under. Avispapiret forhindrer at mellomladningene klistrer seg fast til kula når den kommer ut av løpet, noe som kan påvirke presisjonen.

    Dersom mellomladningens formål er å fylle opp tomrom i hylsa, kan du bruke semulegryn. I flaskehalspatroner mener noen av det kan oppstå en trykkøkning dersom mellomladningene blir ladet nedenfor flaskehalsen, og for å bøte på dette blir det brukt en del semulegryn og en del PPP eller sveitser 2.

    Neste del tar for seg ladningen av patronene.