Forum

Marked


Dagen i dag

26. mars 1351

En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i... Les mer ...

Dagen i går

25. mars 1016

Slaget ved Nesjar


26. mars 1351

Tredveridderkampen
En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i Bretagne under den bretonske arvefølgekrigen. Krigen var en del av Hundreårskrigen og var en konflikt mellom Karl av Blois og huset Montfort. Jean de Beaumanoir, en av Karl av Blois kapteiner og våpenbror til den franske heltefiguren Bertrand du Guesclin, utfordret Robert Bramborough, tilhenger av Montfort, på en kamp mellom partene siden Bramborough hadde brutt en våpenhvile.

Kampen sto mellom 30 riddere og væpnere på hver side. Jean de Beaumanoir vant kampen. Samtlige stridende ble ifølge legenden enten drept eller såret. Bramborough var en av ni av Montforts tilhengere som falt i kampen. Den engelske siden hadde ni døde og resten ble tatt til fange. Den fransk-bretonske siden hadde tre døde, men sannsynligvis var tallet høyere.

Selv om kampen ikke hadde direkte innvirkning på utfallet av krigen, ble den sett på i samtiden som det yppereste eksempelet på ridderliget.

25. mars 1016


Slaget ved Nesjar
Slaget ved Nesjar regnes som den første nøyaktige daterte hendelsen i norsk historie. Slaget sto palmesøndag 25. mars 1016 ved Mølen og Værvågen utenfor Helgeroa i Brunlanes ved Larvik. I slaget seiret Olav Haraldsson – også kjent som Olav den hellige – over en rekke av de mektigste norske høvdingene anført av Svein Jarl. Med dette tok Olav Haraldsson et viktig steg i den lange prosessen mot kristningen og samlingen av Norge.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

    • Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

      Lading av svartkruttpatroner kan nesten ikke sammenlignes med ladning av moderne ammunisjon. Mye er det samme, men mye er også ulikt. En svartkruttpatron inneholder i sin enkleste form hylse, tennhette, krutt, mellomladning og kule. Denne artikkelen vil ta en kikk på lading av riflepatroner ladet med svartkrutt og blykuler til riflepatroner.

    Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 5. august 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 15174

     

    Svartkruttpatroner

    .45-70 Gvt. svartkruttammunisjon.

    Svartkruttpatroner

    Svartkruttpatroner

    Ladepresse

    Ladepresse.

    Lading av svartkruttpatroner kan nesten ikke sammenlignes med ladning av moderne ammunisjon. Mye er det samme, men mye er også ulikt. En svartkruttpatron inneholder i sin enkleste form hylse, tennhette, krutt, mellomladning og kule. Denne artikkelen vil ta en kikk på lading av riflepatroner ladet med svartkrutt og blykuler til riflepatroner. Med «riflepatroner» i det følgende menes altså større patroner som 12 mm Remington og .45–70 Gvt., .45–90, .50–70 Gvt., .577/.450 Martini-Henry, .40–65 W.C.F, for å nevne noen.

    Artikkelen kan også være nyttig for de som lader pistolkalibre til håndvåpen og bøylerifler, men i eksemplene brukes riflepatroner. Første del vil gjennomgå verktøyet og komponentene du trenger, mens andre del omhandler selve ladingen, og litt om skytingen.

    Ladeverktøy

    Det er strengt tatt ikke nødvendig med ladeverktøy, men denne artikkelen viser fremgangsmåten med ladeverktøy. Ladeverktøyet består av en presse og et ladesett – eller die-sett – for hvert kaliber. Et die-sett består av tre til fire forskjellige verktøy som har i oppgave å stikke ut brukte tennhetter, sette i nye tennhetter, presse hylsa til korrekt form, åpne hylsemunningen, sette på plass kula og krympe den fast til hylsa. Ladeverktøy finnes i flere forskjellige prisklasser, og nybegynnersettene koster fra 1000,- kroner og oppover. Et die-sett koster fra ca. 300,– kroner og oppover, alt avhengig av merke og om kaliberet du skal lade til er utbredt eller ikke. På 1800-tallet ble det ofte brukt håndholdte ladeverktøy, men i dag bruker de aller fleste benkmonterte ladepresser.

    Krutt

    Per i dag kan norske skyttere velge mellom svartkrutt produsert av tyske Wano og såkalt sveitserkrutt. De fleste foretrekker sveitserkrutt i patroner. Sveitserkruttet brenner noe renere, og er 10–15 % kraftigere enn Wano-krutt i samme granulering. De to kruttypene granuleres for øvrig annerledes. Sveitser granuleres fra 1 til 5, der 5 er det groveste, og Wano fra P til PPPP der P er det groveste. Sveitser 4 (1,5 Fg) er beregnet på å lades i patroner, og fungerer bra i de fleste kalibre. Det samme gjør sveitser 3 (FFg), mens sveitser 5 (Fg) kan brukes i større patroner, eller patroner som skal lades med lavt trykk. Sveitser 2 (FFFg) og Wano PPP brukes mest i pistolkalibre, som for eksempel .32–20, .38–40, .44-40 og .45 Colt, men kan også brukes i riflepatroner. Sveitser 1 og Wano PPPP er fengpannekrutt, og skal ikke brukes i patroner. Dersom du skal kjøpe krutt til lading i patroner og ikke vet helt hva du skal kjøpe anbefales sveitser 4 eller Wano PP.

    Hylser

    Det finnes flere typer hylser: flaskehalshylser, konede hylser og rettveggede hylser. Prepareringen er stort sett dem samme. Hylsene kan skytes som de er, men skal du ha topp presisjon bør du bruke litt tid på å preparere dem. Selv skyteformer jeg hylsene én gang før jeg begynner prepareringen. Hylsene må vaskes grundig etter hver avfyring, hvis ikke vil messingen irre og messingen bli ødelagt. Legg dem gjerne i en flaske med Zalo-vann umiddelbart etter at de er skutt. La dem ligge i bløt en stund, skyll dem godt i varmt vann og sett dem til tørk. Det er en fordel å fjerne tennhettene før du vasker dem, slik at tennhullene også blir rene. Dersom du er lat kan du feste en nylonbørste på en drill – det gir en kjapp og effektiv innvendig hylsevask. Sett hylsene til tørk på et hylsebrett eller på et gulv med varmekabler, eller i friluft når det er varmt ute. Det er ikke anbefalt å tørke hylsene på kaminen eller i stekeovn – det kan forstyrre herdingen i messingen.

    Gløding av hylsehals

    Gløding av hylsehals.

    Hettelommeverktøy

    Hettelommeverktøy.

    Gløding av hylsehals

    Hettelommene gjøres like dype.

    Etter tørking gløder jeg hylsehalsene for å gjøre hylsehalsene myke og jevne. Jeg holder hylsa i hånda, uten hansker, og gløder hylsehalsen med en propanbrenner til hylsebasen blir så varm at jeg ikke klarer å holde den lenger. Deretter slippes hylsa i en bøtte med kaldt vann. Gløding er ikke nødvendig for hver omladning. Hylsene mine glødes én gang i året.

    Etterpå hel- eller halspresses hylsene i en helpressings-die. Noen velger å ikke presse, eller size, hylsene i det hele tatt. Hylsene utvider seg litt for hver avfyring, men sizing er strengt tatt ikke nødvendig før du får problemer med å kamre patronene.

    Neste steg er å trimme hylsene til korrekt lengde ved hjelp av en hylsetrimmer. På forhånd kan det være en idé å ta en kammeravstøpning av våpenet ditt for å finne nøyaktig hylselengde. For korte hylser kan gi blying, og for lange hylser kan føre til trykkøkning. Etter trimming avgraderes hylsene med et avgraderingsverktøy. Trimming er heller ikke noe som er nødvendig hver gang, men etter noen omladninger kan du sjekke om hylsene har strukket seg, og eventuelt trimme dem igjen.

    Hylsene mine får også en gjennomgang med et verktøy som gjør alle tennhettelommene like dype.

    Dette er slik jeg preparerer mine hylser, men det finnes mange forskjellige måter å gjøre det på. Noen bare skyter dem slik de er, og er fornøyd med det, men ved å gjøre alle hylsene så like som mulig kan en vinne noe på presisjonen. Andre er mer avanserte enn meg og veier hylsene, borer opp eller krymper tennhullene og indekserer.

    Kuler

    Papirviklede kuler i kaliber .45

    Les om papirviklede kuler her.

    Gode svartkruttkuler har dype smøreriller med plass til mye fett.

    Kuler med smøreriller.

    SPG kulefett fungerer utmerket.

    SPG kulefett fungerer utmerket.

    Lee smøre- og sizesett.

    Lee smøre- og sizesett.

    Det brukes to typer kuler i svartkruttpatroner: kuler med smøreriller og papirviklede kuler. Papirviklede kuler er beskrevet i denne artikkelen, så det følgende vil kun ta for seg kuler med smøreriller. Kuler til svartkruttpatroner er nesten uten unntak av enten reint bly eller en legering av bly og tinn. Det er vanligst å bruke litt tinn i kuler til patronvåpen. Vanlige legeringer er 1:20, 1:30 og 1:40 i forholdet tinn/bly. Til 12 mm Remington bruker jeg reint bly, men til .45–70, 10,15 x 61 Jarmann, .577/.450 Martini-Henry og .45 Colt bruker jeg en tinnlegeringer. Tinnet gjør kulene hardere, og eliminerer ofte blying i løpet.

    Nesten alle støper kulene selv, men det kan også i noen tilfeller kjøpes ferdigstøpte blykuler. En god svartkruttkule kjennetegnes av dype smøreriller med plass til mye fett, men det finnes også gode varianter med mange og grunne riller. Kulene mine blir veid til +/- 0,1 grains for konkurranseammunisjon, og 0,5 grains for treningsammunisjon.

    Kulefett og smøring

    En annen viktig faktor som er med på å redusere risikoen for blying er kulefettet. Til all svartkruttskyting er kulefettet viktig, både for å motvirke blying og for å holde kruttslammet mykt. Hardt svartkruttslam i løpet vil etter noen skudd forringe presisjonen kraftig. Det er derfor om å gjøre å finne et kulefett som kan gjøre tilstanden inni løpet så lik som mulig skudd etter skudd. Kulefett fås kjøpt ferdig. Min favoritt er SPG, men du kan også lage det selv av for eksempel 1 del bivoks og en del delfiafett, og gjerne bløte det opp litt med en matolje.

    Det finnes flere metoder for å smøre kulene. Den mest primitive metoden er å dyppe kulene i smeltet kulefett, eller påføre fettet med fingrene. Du kan også bruke sette kulene på rekke og rad i en boks, helle smeltet kulefett i boksen opp til øverste smørerille og deretter vente til fettet størkner. Dersom de to førstnevnte metodene brukes, og kulene trenger å presses til korrekt størrelse, kan det benyttes en kalibreringssett fra Lee som monteres i ladepressa. Disse fås kjøpt i de fleste diametre, og består av en die i ønsket diameter, og et stempel som presses kula gjennom dien.

    Den siste metoden er å bruke en såkalt smøre- og kalibreringspresse. Dette er, som navnet indikerer, en presse som både smører og presser kulene til rett størrelse. Denne pressa kan også brukes som en ren smørepresse, og da bruker du en kalibreringsdie som er av samme diameter som kula.

    Tennhetter

    Tennhetteisetting med ladepresse.

    Tennhetteisetting.

    Det vanligste er å bruke magnumtennhetter til riflepatroner ladet med svartkrutt, men noen foretrekker vanlige tennhetter eller faktisk også pistoltennhetter. En magnumhette er en tennhette som er noe kraftigere enn en vanlig tennhette. Når magnumhettene går av oppstår det en kraftigere flamme som brenner lengre sammenlignet med vanlige tennhetter.

    Tennhettene kan være en viktig faktor for å få god forbrenning, og dermed mindre kruttslam i løpet. Magnum-tennhetter ser ut til å gi minst kruttslam, men det er ikke alltid de gir den beste presisjonen. Det er blant annet ikke bra dersom tennhetta er så kraftig at den skyver kula ut av hylsa før kruttet er skikkelig forbrent. Dersom kula sitter løst i hylsa bør du kanskje prøve vanlige tennhetter.

    Jeg foretrekker Federals magnumtennhetter i de fleste riflekalibre og Federals magnumpistolhetter i pistolkalibre. Jeg har også fått gode resultater med Federals magnumpistolhetter i riflekalibre. De som har kronografert rifleladninger med pistolhetter påstår at det er noe mer ujevne hastigheter med pistolhetter enn med riflehetter.

    Et triks mange bruker er å legge en skilling av avispapir i bunnen av hylsa. Avispapiret forhindrer at det kommer kruttkorn inn i tennhettelomma, og bremser noe av effekten fra tennhetta. En annen metode er å legge en avispapirskilling over tennhetta i når den presses på plass, slik at det stanses ut en skilling som legger seg på innsiden av tennhettelomma.

    Mellomladninger

    Mellomladinger av, fra  venstre: skomakerfilt, bivoks, hard papp fra dynamitteske og melkekartong.

    Mellomladninger.

    Utstyr

    Hjemmelagede mellomladninger som
    stanses ut i ladepresse.

    Det er vanlig å bruke en mellomladning mellom kula og kruttet. Mellomladningen har flere oppgaver: skrape ut kulefett, tette mellom kula og kruttet slik at kulefett ikke trekker ned i kruttet eller bygge opp eventuelt tomrom i hylsa. Noen gir også smurning.

    Det er vanlig å stanse ut skillinger av melkekartong, bivoksplater eller kulefett, mens de mest bedagelige kjøper ferdige mellomladninger av filt, fibermateriale eller papp. Som med så mye annet er det vanskelig å si hva som er best, og det må ofte eksperimenteres med våpenet du skyter. Selv stanser jeg ut skillinger i 1,5 mm tykk hard papp (dynamittesker fra Dyno for å være helt nøyaktig) som jeg bruker i de fleste kalibre.

    Noen bruker fettkaker av kulefett inni hylsa. Dette er kanskje mest vanlig når det skytes med papirviklede kuler, men kan også brukes med kuler med smøreriller for å tilføre ekstra smurning. Det kan for eksempel være lurt dersom kula har få eller grunne smøreriller.

    En avispapirskilling under kula er viktig, uansett hvilken forladning du bruker under. Avispapiret forhindrer at mellomladningene klistrer seg fast til kula når den kommer ut av løpet, noe som kan påvirke presisjonen.

    Dersom mellomladningens formål er å fylle opp tomrom i hylsa, kan du bruke semulegryn. I flaskehalspatroner mener noen av det kan oppstå en trykkøkning dersom mellomladningene blir ladet nedenfor flaskehalsen, og for å bøte på dette blir det brukt en del semulegryn og en del PPP eller sveitser 2.

    Neste del tar for seg ladningen av patronene.