Forum

Marked


Dagen i dag

26. mars 1351

En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i... Les mer ...

Dagen i går

25. mars 1016

Slaget ved Nesjar


26. mars 1351

Tredveridderkampen
En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i Bretagne under den bretonske arvefølgekrigen. Krigen var en del av Hundreårskrigen og var en konflikt mellom Karl av Blois og huset Montfort. Jean de Beaumanoir, en av Karl av Blois kapteiner og våpenbror til den franske heltefiguren Bertrand du Guesclin, utfordret Robert Bramborough, tilhenger av Montfort, på en kamp mellom partene siden Bramborough hadde brutt en våpenhvile.

Kampen sto mellom 30 riddere og væpnere på hver side. Jean de Beaumanoir vant kampen. Samtlige stridende ble ifølge legenden enten drept eller såret. Bramborough var en av ni av Montforts tilhengere som falt i kampen. Den engelske siden hadde ni døde og resten ble tatt til fange. Den fransk-bretonske siden hadde tre døde, men sannsynligvis var tallet høyere.

Selv om kampen ikke hadde direkte innvirkning på utfallet av krigen, ble den sett på i samtiden som det yppereste eksempelet på ridderliget.

25. mars 1016


Slaget ved Nesjar
Slaget ved Nesjar regnes som den første nøyaktige daterte hendelsen i norsk historie. Slaget sto palmesøndag 25. mars 1016 ved Mølen og Værvågen utenfor Helgeroa i Brunlanes ved Larvik. I slaget seiret Olav Haraldsson – også kjent som Olav den hellige – over en rekke av de mektigste norske høvdingene anført av Svein Jarl. Med dette tok Olav Haraldsson et viktig steg i den lange prosessen mot kristningen og samlingen av Norge.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Med Gudbrand på reinsjakt

    • Med Gudbrand på reinsjakt

      Gudbrand Andrisson Skattebu (1836–1925) skrev ned mange historier fra villreinjaktene han var med på i Sør-Jotunheimen. Han var styrer på hytta til Den Norske Turistforening ved Tyin fra 1875 til 1899, og var på villreinjakt hvert år fra 1864 til 1899. Denne artikkelen forteller litt om våpnene Gudbrand brukte på reinsjaktene sine.

    Lading av svartkruttpatroner – Del 2: Lading

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 5. august 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 8628

     

    Skive skutt liggende med reim på 100 meter med .45-70 Government ladet med svartkrutt. 99 poeng av 100.

    Samling på 100 meter med .45-70 Gvt.

    Illustrasjon av ladeprosessen.

    Grafisk illustrasjon av ladingen.

    Luftlommer må ikke forekomme. Fyll opp tomrommet med semulegryn eller mellomladninger.

    Luftlommer må ikke forekomme.

    Tennhetteisetting med Lyman 310 Tong Tool.

    Tennhetteisetting med Lyman 310.

    Ladepresse

    Fylling av semulegryn.

    Denne delen tar for seg selve ladingen av patronene. Før du begynner, så husk på at desto mer nøyaktig og konsekvent du er i det du foretar deg, desto bedre og mer presis blir ammunisjonen din.

    På forhånd må du finne ut hva den totale lengden på patronene dine skal være, hvor langt ned i hylsa kula skal settes og hvor mye plass kruttet og forladningene tar i hylsa. Dette må du gjøre for å finne ut om kombinasjonen av settedybde, krutt og mellomladninger ikke gir luftrom i patronen. Luft mellom kula og kruttet kan forårsake høyt trykk som i verste fall kan gi buling av kammeret, men du er også garantert ujevn ammunisjon dersom du lader med luft mellom krutt og kule. Eventuelt tomrom MÅ fylles med enten forladninger eller semulegryn. Dersom du har for mye krutt kan kruttet komprimeres (se under).

    Steg 1: Sizing og utviding av hylsemunningen:
    Sizing er som nevnt ikke nødvendig dersom hylsene kamrer greit, men om de er trange kan hylsene hals- eller helpresses i kalibreringsdien. Sizingen har to funksjoner: for det første presse ned hylsa slik at den passer i kammeret og for det andre redusere diameteren på hylsehalsen slik at det blir tilstrekkelig «neck tension» når kula settes i hylsa. Du bør lese instruksjonene som følger med die-settet ditt for å finne ut hvordan du stiller inn hel- eller halspressingsdien.

    Steg 2: Utviding av hylsemunningen:
    Dersom hylsemunningen er for trang for kula må den utvides i hylseutvidingsverktøyet (ekspander-dien), slik at kula og/eller hylsa ikke skades når kula settes i. Dette verktøyet lager en liten utviding i munningen på hylsa, slik at kulebasen kan entre hylsa uten at det skaves av bly, eller at hylsa presses i stykker.

    Steg 3: Tennhetteisetting:
    Det neste du gjør er å sette i tennhetta. Dette gjøres som regel med tennhetteisetteren på ladeverktøyet, men du kan også gjøre det uten verktøy: Sett tennhetta på et hardt underlag, sett hylsa over hetta, stikk en tredor inn i hylsa og bank forsiktig på doren med en gummihammer. Som nevnt over kan du legge et stykke avispapir mellom hylsebasen og tennhetta når du setter den i.

    Steg 4: Kruttfylling:
    Kruttet må enten måles eller veies før du fyller det i hylsa. Skal du være ekstra nøyaktig så veier du kruttet på en kruttvekt, men en tilfredsstillende metode er å måle opp ladningen med et kruttmål. Jeg foretrekker Lymans No. 55 kruttmål, og dette målet er presist innenfor +/- 0,25 grains. Konkurranseammunisjon blir kontrollveid etter oppmåling for å sikre at hver ladning veier akkurat like mye.

    Steg 5: Komprimering av kruttet:
    Dette steget er ikke nødvendig, men kan gjøre underverker for presisjonen fordi kruttet forbrenner bedre og renere. Det finnes flere metoder for å komprimere kruttet. Én metode er å tømme kruttet sakte gjennom et langt rør og opp i hylsa. Dette pakker kruttkornene godt. Et slikt rør følger ofte med kruttmål som er beregnet for svartkrutt, og lengden er som regel 24” (61 cm). Alternativt kan du bruke vibrasjonene fra en barbermaskin til å komprimere kruttet: Hold en hylse fylt med krutt inntil en vibrerende barbermaskin, og du vil se at kruttet pakker seg sammen i hylsa.

    Kruttet kan også komprimeres mekanisk ved hjelp av en tapp du setter i ladepressa. Jeg bruker en komprimerings-die jeg har kjøpt fra Buffalo Arms. Dette er en plugg som er litt mindre enn hylsas innvendige diameter. Pluggen passer i en ekspanderings-die, og du kan justere hvor mye du vil komprimere kruttet. Best resultat blir det dersom du heller kruttet gjennom et rør først, og deretter komprimeres mekanisk.

    Sveitserkrutt liker generelt ikke å bli komprimert mye. Jeg komprimerer min .45–70 Gvt.-ammunisjon 1,5–2 mm (sveitser 4), men har også fått gode resultater med komprimering opp til 4 mm. Jeg vet om skyttere som komprimerer så mye som 7–8 mm med krutt fra Wano. Igjen, her er det bare til å eksperimentere, og finne ut hva som fungerer for ditt våpen.

    Steg 6: Forladninger:
    Forladningene er kanskje det enkleste å lade. Bruker du pappforladninger så bare sett dem i hylsemunningen og press dem ned mot kruttet med en dor. Det er selvsagt mulig å lade flere forladninger over hverandre, for eksempel en kartongskive, en bivoksskive og en ny kartongskive. Kun fantasien setter grenser, men ofte holder det med én kartongskive. Dersom forladningen er hard lønner det seg å sette den i før eventuell mekanisk komprimering.

    Steg 7: Sette i kula:
    Det gjør ingenting om kula settes helt løst i hylsa uten at den blir presset fast. Mange toppskyttere sverger til den metoden. Jeg liker helst å presse fast hylsa ved hjelp av kuleisetter-dien siden ammunisjonen da blir lettere å håndtere og transportere. På kuler med smøreriller kan du bruke både rullekrymp og «taper crimp», men på papirviklede kuler bør du unngå rullekrympen fordi den kan rive opp papiret. Du må eksperimentere for å finne ut hvor mye du skal krympe fast kula – dette er også en faktor som har innvirkning på presisjonen.

    Skyting!

    Blåseslange.

    Blåseslange

    Svartkruttpatroner

    Blåseslange i kammeret.

    Nå er du kommet så langt at du kan skyte. Tørrpuss løpet før skyting, og skyt det som kalles pusseskudd eller slamskudd – et skudd i vollen som har som oppgave å slamme til løpet.

    Når du skyter er det flere måter å kontrollere kruttslammet på. De mest vanlige er pussing mellom hvert skudd eller bruk av «blow tube» – også kalt «blåserør» eller «blåseslange». Når du skyter med kuler med smøreriller og pusser mellom skuddene skal ikke løpet pusses rent – du skal bare gjøre forholdene i løpet likt fra skudd til skudd. En våt lapp etterfulgt av en tørr er en vanlig metode. Med papirviklede kuler er situasjonen en annen (se artikkelen om papirviklede kuler).

    Bruk av blåserør er en annen god metode. Et blåserør er en hylse som det er montert en gummislange på. Rett før du kamrer en ny patron så stikker du denne hylsa inn i kammeret, og blåser fra tre til fem dype drag inn i løpet. Pass på å ikke inhalere! Varmt, tørt vær, med lav luftfuktighet krever kanskje en ekstra blås. Fuktigheten fra pusten gjør at kruttslammet mykner. Du bør blåse rett før du kamrer for å holde fuktigheten i løpet konstant fra skudd til skudd. Dersom du blåser, for så å somle litt rundt på standplass, kan du risikere at slammet tørker inn igjen.

    Nå skal du ha fått en del tips som kan hjelpe deg i gang, men dersom du ikke er fornøyd med presisjonen kan du gjøre følgende grep:

    • Gå opp eller ned på kruttladningen (fra 0,5 til 2 grains om gangen)
    • Skifte kruttgranulering (prøv først steget over)
    • Skifte kulefett
    • Endre komprimeringen
    • Skifte pusse- eller blåserørtaktikk
    • Skifte mellomladning
    • Skifte tennhette