Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Muskettens forskjellige deler

    • Muskettens forskjellige deler

      Denne artikkelen tar for seg de forskjellige delene en flintlåsmuskett består av. Her kan du se en deletegning, og lese navnene på de forskjellige delene. Betegnelsene i denne artikkelen er basert på gammel norsk terminologi, og musketten er en typisk norsk-dansk infanterimuskett.

    Lading av svartkruttpatroner – Del 2: Lading

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 5. august 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 9077

     

    Skive skutt liggende med reim på 100 meter med .45-70 Government ladet med svartkrutt. 99 poeng av 100.

    Samling på 100 meter med .45-70 Gvt.

    Illustrasjon av ladeprosessen.

    Grafisk illustrasjon av ladingen.

    Luftlommer må ikke forekomme. Fyll opp tomrommet med semulegryn eller mellomladninger.

    Luftlommer må ikke forekomme.

    Tennhetteisetting med Lyman 310 Tong Tool.

    Tennhetteisetting med Lyman 310.

    Ladepresse

    Fylling av semulegryn.

    Denne delen tar for seg selve ladingen av patronene. Før du begynner, så husk på at desto mer nøyaktig og konsekvent du er i det du foretar deg, desto bedre og mer presis blir ammunisjonen din.

    På forhånd må du finne ut hva den totale lengden på patronene dine skal være, hvor langt ned i hylsa kula skal settes og hvor mye plass kruttet og forladningene tar i hylsa. Dette må du gjøre for å finne ut om kombinasjonen av settedybde, krutt og mellomladninger ikke gir luftrom i patronen. Luft mellom kula og kruttet kan forårsake høyt trykk som i verste fall kan gi buling av kammeret, men du er også garantert ujevn ammunisjon dersom du lader med luft mellom krutt og kule. Eventuelt tomrom MÅ fylles med enten forladninger eller semulegryn. Dersom du har for mye krutt kan kruttet komprimeres (se under).

    Steg 1: Sizing og utviding av hylsemunningen:
    Sizing er som nevnt ikke nødvendig dersom hylsene kamrer greit, men om de er trange kan hylsene hals- eller helpresses i kalibreringsdien. Sizingen har to funksjoner: for det første presse ned hylsa slik at den passer i kammeret og for det andre redusere diameteren på hylsehalsen slik at det blir tilstrekkelig «neck tension» når kula settes i hylsa. Du bør lese instruksjonene som følger med die-settet ditt for å finne ut hvordan du stiller inn hel- eller halspressingsdien.

    Steg 2: Utviding av hylsemunningen:
    Dersom hylsemunningen er for trang for kula må den utvides i hylseutvidingsverktøyet (ekspander-dien), slik at kula og/eller hylsa ikke skades når kula settes i. Dette verktøyet lager en liten utviding i munningen på hylsa, slik at kulebasen kan entre hylsa uten at det skaves av bly, eller at hylsa presses i stykker.

    Steg 3: Tennhetteisetting:
    Det neste du gjør er å sette i tennhetta. Dette gjøres som regel med tennhetteisetteren på ladeverktøyet, men du kan også gjøre det uten verktøy: Sett tennhetta på et hardt underlag, sett hylsa over hetta, stikk en tredor inn i hylsa og bank forsiktig på doren med en gummihammer. Som nevnt over kan du legge et stykke avispapir mellom hylsebasen og tennhetta når du setter den i.

    Steg 4: Kruttfylling:
    Kruttet må enten måles eller veies før du fyller det i hylsa. Skal du være ekstra nøyaktig så veier du kruttet på en kruttvekt, men en tilfredsstillende metode er å måle opp ladningen med et kruttmål. Jeg foretrekker Lymans No. 55 kruttmål, og dette målet er presist innenfor +/- 0,25 grains. Konkurranseammunisjon blir kontrollveid etter oppmåling for å sikre at hver ladning veier akkurat like mye.

    Steg 5: Komprimering av kruttet:
    Dette steget er ikke nødvendig, men kan gjøre underverker for presisjonen fordi kruttet forbrenner bedre og renere. Det finnes flere metoder for å komprimere kruttet. Én metode er å tømme kruttet sakte gjennom et langt rør og opp i hylsa. Dette pakker kruttkornene godt. Et slikt rør følger ofte med kruttmål som er beregnet for svartkrutt, og lengden er som regel 24” (61 cm). Alternativt kan du bruke vibrasjonene fra en barbermaskin til å komprimere kruttet: Hold en hylse fylt med krutt inntil en vibrerende barbermaskin, og du vil se at kruttet pakker seg sammen i hylsa.

    Kruttet kan også komprimeres mekanisk ved hjelp av en tapp du setter i ladepressa. Jeg bruker en komprimerings-die jeg har kjøpt fra Buffalo Arms. Dette er en plugg som er litt mindre enn hylsas innvendige diameter. Pluggen passer i en ekspanderings-die, og du kan justere hvor mye du vil komprimere kruttet. Best resultat blir det dersom du heller kruttet gjennom et rør først, og deretter komprimeres mekanisk.

    Sveitserkrutt liker generelt ikke å bli komprimert mye. Jeg komprimerer min .45–70 Gvt.-ammunisjon 1,5–2 mm (sveitser 4), men har også fått gode resultater med komprimering opp til 4 mm. Jeg vet om skyttere som komprimerer så mye som 7–8 mm med krutt fra Wano. Igjen, her er det bare til å eksperimentere, og finne ut hva som fungerer for ditt våpen.

    Steg 6: Forladninger:
    Forladningene er kanskje det enkleste å lade. Bruker du pappforladninger så bare sett dem i hylsemunningen og press dem ned mot kruttet med en dor. Det er selvsagt mulig å lade flere forladninger over hverandre, for eksempel en kartongskive, en bivoksskive og en ny kartongskive. Kun fantasien setter grenser, men ofte holder det med én kartongskive. Dersom forladningen er hard lønner det seg å sette den i før eventuell mekanisk komprimering.

    Steg 7: Sette i kula:
    Det gjør ingenting om kula settes helt løst i hylsa uten at den blir presset fast. Mange toppskyttere sverger til den metoden. Jeg liker helst å presse fast hylsa ved hjelp av kuleisetter-dien siden ammunisjonen da blir lettere å håndtere og transportere. På kuler med smøreriller kan du bruke både rullekrymp og «taper crimp», men på papirviklede kuler bør du unngå rullekrympen fordi den kan rive opp papiret. Du må eksperimentere for å finne ut hvor mye du skal krympe fast kula – dette er også en faktor som har innvirkning på presisjonen.

    Skyting!

    Blåseslange.

    Blåseslange

    Svartkruttpatroner

    Blåseslange i kammeret.

    Nå er du kommet så langt at du kan skyte. Tørrpuss løpet før skyting, og skyt det som kalles pusseskudd eller slamskudd – et skudd i vollen som har som oppgave å slamme til løpet.

    Når du skyter er det flere måter å kontrollere kruttslammet på. De mest vanlige er pussing mellom hvert skudd eller bruk av «blow tube» – også kalt «blåserør» eller «blåseslange». Når du skyter med kuler med smøreriller og pusser mellom skuddene skal ikke løpet pusses rent – du skal bare gjøre forholdene i løpet likt fra skudd til skudd. En våt lapp etterfulgt av en tørr er en vanlig metode. Med papirviklede kuler er situasjonen en annen (se artikkelen om papirviklede kuler).

    Bruk av blåserør er en annen god metode. Et blåserør er en hylse som det er montert en gummislange på. Rett før du kamrer en ny patron så stikker du denne hylsa inn i kammeret, og blåser fra tre til fem dype drag inn i løpet. Pass på å ikke inhalere! Varmt, tørt vær, med lav luftfuktighet krever kanskje en ekstra blås. Fuktigheten fra pusten gjør at kruttslammet mykner. Du bør blåse rett før du kamrer for å holde fuktigheten i løpet konstant fra skudd til skudd. Dersom du blåser, for så å somle litt rundt på standplass, kan du risikere at slammet tørker inn igjen.

    Nå skal du ha fått en del tips som kan hjelpe deg i gang, men dersom du ikke er fornøyd med presisjonen kan du gjøre følgende grep:

    • Gå opp eller ned på kruttladningen (fra 0,5 til 2 grains om gangen)
    • Skifte kruttgranulering (prøv først steget over)
    • Skifte kulefett
    • Endre komprimeringen
    • Skifte pusse- eller blåserørtaktikk
    • Skifte mellomladning
    • Skifte tennhette