Forum

Marked


Dagen i dag

28. mars 1881

H.K.H. Kronprinsen bestemte at Jarmann-geværet med fast magasin skulle antas for bruk i det norske... Les mer ...

Dagen i går

27. mars 1716

Kamper ved Harestua og Moss


28. mars 1881

Jarmann-geværet ble approbert
H.K.H. Kronprinsen bestemte at Jarmann-geværet med fast magasin skulle antas for bruk i det norske infanteriet. Det skulle derimot gå lang tid før modellgeværene ble approbert, dette skjedde ikke før 8. april 1884.

Jarmanns gevær var opprinnelig et enkeltskuddsgevær, og dette geværet ble utlevert til tropper for utprøving allerede fra 1878. Modellbetegnelsene som vanligvis blir brukt kan virke noe forvirrende. Jarmanngeværet med fast rørmagasin under forskjeftet ble egentlig approbert i 1881, men det var først med en approbasjon i 1884 at det formelle grunnlaget for geværets modellbetegnelse ble lagt. Den første modellen kalles derfor M/1884. M/1884 ble forbedret av en approbasjon i 1887 der ca. 15 mindre endringer ble gjort på geværet, og det kan derfor være grunnlag for en M/1887. Andre mindre endringer ble approbert i 1888, 1889 og 1890.

Geværet kan brukes både som enkeltskudds- og repetergevær. Bruksmåten kan reguleres ved hjelp av en omstiller på låskassens venstre side. Flerskuddsmekanismen fungerer på følgende måte: en spiralfjær sørger for å dytte patronene bakover i rørmagasinet. Når sluttstykket føres i bakre stilling trekkes den skutte patronen ut av kammeret og kastes ut. På samme tid senkes patronheisen, og en ny patron presses ut på heisen. Når sluttstykket føres fremover heises patronen opp og når støtbunnen treffer patronen i bakkant føres patronen inn i kammeret.

27. mars 1716


Kamper ved Harestua og Moss
Trefningen ved Harestua i 1716 var et mindre sammenstøt ved Bjørgeseter nord for Harestua i Oppland fylke mellom svenske styrker og 60 væpnede Hadeland-bønder. Slaget fant sted under den store nordiske krig mellom utkommanderte væpnede bønder i organisert milits og en svensk styrke på mellom 500 og 600 dragoner. Trefningen fikk strategisk betydning ettersom den norske motstanden forsinket den svenske framrykningen slik at forsvarerne i Drammen kunne varsles i tide.

Samme dag ble det første slaget om Moss utkjempet. Dette var et overraskelsesangrep fra norske styrker basert i Fredrikstad, rettet mot det viktige svenske forrådmagasinet i Moss. Dette hadde blitt fylt med betydelige forråd for den svenske hæren i Christiania. Dersom forrådet ble ødelagt ville det lede til store vansker for svenskene, som allerede hadde problemer med forsyningslinjene fra Sverige.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Trond

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Noen tanker om valg av løp

  • Noen tanker om valg av løp

    Før du anskaffer deg et riflet svartkruttvåpen er det lurt å tenke på hva du skal bruke den til, og hva slags kuletype du ønsker å skyte. Ikke alle typer løp fungerer like bra med alle kuler. Det er en generell regel at slakke riflestigninger og dyp rifling er best for rundkuler, mens noe grunnere rifling og rask riflestigning ofte fungerer best med langkuler. Denne artikkelen forsøker å hjelpe deg med hva slags løp du bør velge.

Sharps Model 1874 – Del 1: Historien bak

Kategori: Patronvåpen
Publisert: 3. september 2008 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 3. september 2008.
Antall visninger: 13066

Shiloh Sharps

På 1870 og -80-tallet pågikk det en storstilt nedslakting av bison på de nordamerikanske præriene. Våpnene som ble foretrukket av de profesjonelle jegerne var kraftige enkeltskuddsrifler, som regel i kaliber .50, .45 eller .44. Den kanskje mest kjente av disse riflene var, ved siden av Springfields Model 1873 Trapdoor og Remingtons rolling block, den legendariske Sharps Model 1874.

Mannen bak Sharps-mekanismen het Christian Sharps (1810-1874). Sharps hadde bakgrunn fra våpenfabrikken ved Harpers Ferry, og startet tidlig å eksperimentere med sine egne patenter. Det originale patentet på Sharps-mekanismen ble tatt ut allerede i 1848. Sharps Rifle Manufacturing Company ble opprettet i 1851, og fabrikken holdt til i Hartford i staten Connecticut. Christian Sharps trakk seg derimot ut fra foretaket så tidlig som i 1853, og det er ingenting som tyder på at han hadde noe med videreutviklingen av Sharps-riflene å gjøre etter dette. Christian Sharps selv fortsatte under foretaket C. Sharps & Company, før han i 1862 gikk i kompaniskap med William Hankins under navnet Sharps & Hankins.

Forløperne

Perkusjons-Sharps

Sivil perkusjons-Sharps i kaliber .54.

Sharps-rifla fikk som så mange andre sitt gjennombrudd under den amerikanske borgerkrigen. Bakladningskarabiner og -rifler med perkusjonsmekanisme fra Sharps Rifle Manufacturing Company ble brukt med suksess av Nordstatene, både av hæren og marinen, mens Sørstatene produserte kopier av våpnene. Under borgerkrigen ble det blant annet brukt karabiner med modellår 1851, 1853, 1859 og 1863, og rifler med modellår 1859 og 1863. US Cavalry var den største brukeren av Sharps-våpen under krigen.Totalt 80 kavaleriregimenter var enten helt eller delvis oppsatt med Sharps-karabiner. Sharps-riflene er kanskje best kjent for sin tjeneste i 1. og 2. regiment av US Sharpshooters; to skarpskytteravdelinger ledet av oberst Hiram Berdan. Felles for alle perkusjonsmodellene var at de ble ladet med papir- eller linpatroner. Etter krigen ble det satt i gang en storstilt omgjøring av Sharps-våpen fra perkusjonsantenning til metallpatron.

Sharps Model 1874

Model 1874 Sharps

Kammerblokken senket.

Model 1874 Sharps

«Pewter nose cap».

Den mest kjente metallpatronmodellen fra Sharps er Model 1874. Modellbetegnelsen er egentlig litt misvisende. Modellen som ble kalt Model 1874 var i produksjon allerede i 1871, så et mer passende navn ville vært Model 1871. Sannsynligvis var det markedsføringsårsaker som lå til grunn for modellbetegnelsen Model 1874. Modellen ble laget i flere forskjellige sivile utgaver: jaktrifler («sportere»), forskjellige konkurranserifler, som for eksempel, Mid-range, Long-Range og Creedmoor. Det ble også produsert et begrenset antall Schuetzen-rifler for stående skyting. Model 1874 ble i tillegg laget i en militær helstokkversjon.

Det var Model 1874 Sporting Rifle som ble laget i flest eksemplarer, selv om det bare ble laget beskjedne 6500 slike rifler. Antallet forteller litt om produksjonsomfanget av

Sharps' metallpatronrifler dersom man sammenligner med de over 100 000 perkusjonsvåpnene som ble produsert. Mange av perkusjonsvåpnene ble senere bygget om til metallpatron.

Sharps Rifle Manufacturing Company var å regne som en custombutikk der kunden fikk det våpenet han ville ha. Kunden kunne blant annet velge:

Pipelengde: fra 21,5" til 36"
Pipevekt: 7 til 25 pund
Pipeform: Åttekantet, rund eller halvt rund/halvt åttekantet
Treverk: Fra ordinær til fancy
Kolbe: Militærkolbe eller haglekolbe
Kolbekappe: Flere tilgjengelige typer i både stål og hard gummi
Kaliber: Alle tilgjengelige Sharps-kalibre
Avtrekk: Snellert eller vanlig
Sikter: Åpne, diopter eller kikkertsikter

Økonomisk sett gjorde ikke Sharps det særlig bra etter krigen. Det var først da bøffeljakten for alvor tok til på 1870-tallet at firmaet fikk et lite oppsving, men da bøffelen forsvant minket også etterspørselen etter bøffelrifler. I 1881 stengte portene til Sharps Rifle Manufacturing Company for siste gang, og produksjonen av Sharps-rifler ble lagt ned.

Sharps-kalibre

Shiloh Sharps

Sharps-rifle og Remington-revolver.

Shiloh Sharps

Sharps-blokka.

Sharps leverte i Model 1874 i kaliber .40, 44, 45 og 50, men kammerlengden kunne variere. .40-kalibrene ble også kamret for både flaskehalshylser og rette hylser. .44-77 var vanligst i begynnelsen. I 1876 flyttet fabrikken fra Hartford i Connecticut til Bridgeport i samme stat. På de riflene som ble laget i Bridgeport overtok .45-70 hegemoniet. En skytter som bestilte seg en Sharps-rifle, kunne blant annet velge mellom følgende kalibre:

  • .40-50 Bottleneck
  • .40-50 Straight
  • .40-70 Bottleneck
  • .40-70 Straight
  • .40-90 Bottleneck
  • .44-60
  • .44-77
  • .44-90
  • .45-70
  • .45-90
  • .45-100
  • .45-110
  • .50-70
  • .50-90

Legg merke til at .45-120 ikke er på listen. .45-120 ble aldri kamret i en original Sharps-rifle, selv om mange replikafabrikanter kamrer Sharps-rifler i dette kaliberet i dag. Det samme gjelder .50-140 og .40-65. .50-140 kom på markedet tre å etter at Sharps la ned produksjonen, og .40-65 er opprinnelig en Winchester-patron som aldri ble brukt i en original Sharps.

Konkurranse fra Remington rolling block

På 1870- og -80-tallet var det først og fremst Remington rolling block som var hovedkonkurrenten til Sharps, både på bøffeljaktmarkene og i baneskytingskonkurranser. Hva slags våpen som var best er vanskelig å si. I konkurranser var de ofte presisjonsmessig jevnbyrdige. Markedsføringen til både Sharps og Remington hevdet at deres rifler var best, gjerne med resultater fra konkurranser som støttet opp om argumentene. Et eksempel er overskriften fra en annonse Sharps satte inn i Army & Navy Journal i 1875: «The Superiority of the Sharps Established. Sharps versus Remingtons». Her blir det blant annet brukt som argument at ved en internasjonal konkurranse i Dollymount i Irland ble det gjennomsnittlig skutt 162 poeng med Sharps-rifler og 160 poeng med Remington rolling block. Med andre ord: Neppe det en kan kalle overlegent.

Shiloh Sharps

Sikker mekanisme
forhindret ulykker.

Sharps argumenterte også for at Sharps-mekanismen var sikrere enn rolling block-mekanismen. Dette kan det kanskje være mer hold i. «Sharps Rifles Never Shoot Backwards» var et argument de ofte brukte i annonser. Dette var et direkte stikk mot Remingtons rolling block. I teorien kan skuddet gå av når skytteren lukker blokka på en rolling block, for eksempel dersom tennstiften har rustet eller frosset fast i blokka, eller ved bruk av sensitive tennhetter. En konsekvens er at skuddet kan gå av uten at blokka er lukket, noe som igjen kan påføre skytteren skade. Det er nærmest umulig at et skudd som går av mens blokka lukkes på en Sharps kan slå tilbake og skade skytteren.

Replikaprodusenter

Det er flere fabrikanter som lager kopier av Sharps-våpen i dag, både perkusjonsmodellene og metallpatronmodellene. De beste blir laget i USA av Shiloh Rifle Manufacturing Company, som holder til i Big Timber i Montana. Shiloh arbeider omtrent som den originale Sharps-fabrikken, der kundene selv kan sette sammen hvilket våpen de vil ha. Sharpsen som er avbildet og omtalt i denne artikkelen er laget av Shiloh. Både håndverk og finish er upåklagelig fra Shilohs side.

Shiloh laget rifla som Tom Selleck brukte i filmen Quigley Down Under fra 1990, noe som bidro sterkt til å øke populariteten til våpentypen. Min erfaring er at folkene på fabrikken er svært hyggelige og imøtekommende, med en upåklagelig kundeservice. Den eneste ulempen med Shiloh er at de har flere års ventetid. Shiloh lager kopier av både Model 1863 (perkusjon) og flere varianter av Model 1874.

Nedenfor kan du se et klipp fra filmen Quigley Down Under. Skuddene som blir avfyrt er selvfølgelig urealistiske, men du får et godt inntrykk av hvordan en skytter opererer rifla.

I Big Timber er det også et annet firma som produserer Sharps-rifler. Navnet på firmaet er C. Sharps Arms, Inc. C. Sharps Arms var en gang i tiden en del av Shiloh, men brøt ut og startet sin egen fabrikk. C. Sharps Arms lager også svært gode rifler som av mange blir regnet å være like gode som Shilohs.

Det er flere forskjellige italienske produsenter av replika Sharps-rifler. De beste kommer fra Pedersoli, men firmaer som Armi Sport, IAB og Pedretti produserer også kopier. Pedersoli-riflene er av god kvalitet, og en Pedersoli Sharps vil ofte kunne hevde seg i konkurranse med en Shiloh på skytebanen. Finish og tilpasning mellom treverk og metall er derimot dårligere på en Pedersoli sammenlignet med en Sharps fra Shiloh eller C. Sharps Arms. Armi Sport ligger nok hakket under Pedersoli når det gjelder kvalitet.

Kilder

Dersom du vil grave dypere i historien om Sharps, så vil jeg anbefale boka Sharps Firearms av Frank Sellers. Dette er det mest komplette verket om emnet.