Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Muskettens forskjellige deler

    • Muskettens forskjellige deler

      Denne artikkelen tar for seg de forskjellige delene en flintlåsmuskett består av. Her kan du se en deletegning, og lese navnene på de forskjellige delene. Betegnelsene i denne artikkelen er basert på gammel norsk terminologi, og musketten er en typisk norsk-dansk infanterimuskett.

    4 linjers kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 12. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. september 2008.
    Antall visninger: 9297

    Kammerlader

    M/1860 4 linjers kammerlader for Hæren, bygget om til metallpatron etter
    Lunds system etter 1867.

    De 18 lødige kammerladerne ble løpende forbedret helt fra den første modellen ble approbert i 1842. I 1860 kom det en ny modell som hadde flere radikale endringer: Den viktigste endringen var at kaliberet nå ble redusert fra 18 lødig til 4''' (linjer). Siden det ikke lenger ble brukt rundkuler i kammerladerne var kaliberangivelsen i lødighet nå lite hensiktsmessig. Fire linjer tilsvarer 11,77 mm, og det vil si at kaliberet ble redusert med ca. 5 mm. Også formen på riflingen inni løpet ble endret. De 18 lødige kammerladerne hadde løp med Krupp-rifling, men 1860-modellene hadde løp med sekskantet Whitworth-rifling. Også kammeret på de nye kammerladerne var riflet. 4 linjers kammerlader er en god del smekrere og lettere enn de 18 lødige.

    Det ble laget både militære og sivile 4 linjers kammerladere. Sivile kammerladere for skytterlag ble laget av deler som egentlig var beregnet for militære kammerladere. Skytterlagskammerladerne kjennetegnes ved at de har kolbekappe og pipebånd av stål, mens de militære har ditto i messing.

    Kammerlader

    M/1860 marinekammerlader bygget om
    etter Landmarks system.

    De nye kammerladerne var ikke lenge i aktiv tjeneste før de ble bygget om til metallpatron. Da metallpatronen ble approbert sammen med Remingtongeværet i 1867, ble mange kammerladere omgjort til å avfyre disse. To systemer ble brukt: Hæren bygde om etter Jacob Lunds system, og Marinen etter Jens Landmarks, derav betegnelsene Lundsgevær og Landmarkgevær. Det nye kaliberet ble bestemt til å være ca. 12,17 mm, og den nye patronen fikk den offisielle betegnelsen 12 mm Remington (også kjent som 12,17x44, 12x42, 12,17x42, 12,7x44 o.l.). Du kan lese mer om denne patronen i artikkelen om 12 mm Remington rolling block.

    Modeller

    Følgende hovedvarianter kjennes 4 linjers kammerladere:

    • 4 linjers trebåndsmodell (lang) for Hæren: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell (kort) for Hæren: (M/1860).
    • 4 linjers trebåndsmodell (lang) for skytterlag: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell (kort) for skytterlag: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell for Marinen: (M/1860).
    • 4 linjers artillerikarabin M/1862
    • 4 linjers kavalerikarabin M/1865

    Kammerlader

    M/1860 kammerlader for Hæren, bygget om etter
    Lunds system. Legg merke til det
    randtente sluttstykket.

    I dag er det særdeles sjelden at du finner en 4 linjers kammerlader som ikke er konvertert til metallpatron. Dersom du finner en som ikke er ombygd, så er det sannsynligvis en skytterlagskammerlader. 4 linjers kammerladerne var meget presise i sin samtid, og gjorde det godt i internasjonale skytekonkurranser, blant annet under en sammenligningsskyting i Belgia i 1861.

    På grunn av at det er så få som skyter med originale uombygde 4 linjers kammerladere, så er det ingen som lager kuletenger til disse våpnene. Lunds- og landmarksgeværer er det derimot mange som skyter med. Det går relativt greit å få tak i kuler og hylser, siden de bruker samme ammunisjonen som 12 mm Remington.

    Bajonetter

    De korte kammerladerne var utstyrt med en sabelbajonett av samme type som Remington-geværet brukte. Bajonetten var også i hovedsak lik den de 18 lødige korte kammerladerne hadde brukt, men den hadde mindre pipering som følge av den mindre ytre diameteren på pipa. De lange benyttet døllebajonett.

    Du kan lese mer om 4''' kammerladere i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.