Forum

Marked


Dagen i dag

21. januar 1793

Kong Ludvig den 16. av Frankrike ble giljotinert på Place de la Révolution (nåværende Place de la... Les mer ...

Dagen i går

20. januar 1567

Slaget ved Rio de Janeiro


21. januar 1793

Ludvig den 16. ble giljotinert
Kong Ludvig den 16. av Frankrike ble giljotinert på Place de la Révolution (nåværende Place de la Concorde) i Paris. Nasjonalkonventet kjente ham skyldig for landssvik med 683 stemmer av 721 den 15. januar 1793. Dagen etter ble han dømt til døden med 361 stemmer mot 360.

Den avsatte kongen opptrådte med stor verdighet under rettssaken, og selv om han var resignert var han var fremdeles verdig da han steg opp på skafottet. Han holdt en kort tale der han tilga «... de som er årsaken til min død ...» Han erklærte seg deretter uskyldig for det han var anklaget for og uttrykte håp om at blodet hans ikke skulle falle tilbake på Frankrike. Mange øyenvitner mener at den dødsdømte kongen ønsket å si mer, men general Antoine-Joseph Santerre fra Nasjonalgarden avbrøt ham med en trommevirvel. Kongen ble deretter raskt giljotinert.

20. januar 1567


Slaget ved Rio de Janeiro
Portugiserne slår franskmennene i slaget ved Rio de Janeiro. Kampene var konsentrert rundt fortet Uruçú-mirim. Den portugisiske kommandanten Estácio de Sá ble truffet av en pil i øyet under slaget, og døde en måned senere.

Bakgrunnen var at 500 franske kolonister under ledelse av den franske admiralen Nicolas Durand de Villegaignon okkuperte en av øyene i Guanabarabukten i 1555, som nå heter Villegagnonøya. Han fikk der bygget Fort Coligny som et ledd i opprettelsen av den franske kolonien France Antarctique.

Selve byen Rio de Janeiro ble grunnlagt av portugiserne 1. mars 1565. Byen ble grunnlagt som en base for å forberede en invasjon av den franske bosetningen, noe som ble gjort i 1567. Inntil tidlig i det 18. århundre ble byen truet eller invadert av flere, for det meste franskmenn, pirater og sjørøvere.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Hvordan kvesse flinten på en flintlås?

    • Hvordan kvesse flinten på en flintlås?

      En flintstein kan brukes lenge dersom du vet hvordan du skal kvesse den. Flintsteinen har vært brukt i titusenvis av år, og det er ganske enkelt å gjøre en sløv flint skarp igjen. Av redskaper trenger du bare en fil og en spiker. Hvordan du gjør det får du vite i denne artikkelen.

    4 linjers kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 12. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. september 2008.
    Antall visninger: 9920

    Kammerlader

    M/1860 4 linjers kammerlader for Hæren, bygget om til metallpatron etter
    Lunds system etter 1867.

    De 18 lødige kammerladerne ble løpende forbedret helt fra den første modellen ble approbert i 1842. I 1860 kom det en ny modell som hadde flere radikale endringer: Den viktigste endringen var at kaliberet nå ble redusert fra 18 lødig til 4''' (linjer). Siden det ikke lenger ble brukt rundkuler i kammerladerne var kaliberangivelsen i lødighet nå lite hensiktsmessig. Fire linjer tilsvarer 11,77 mm, og det vil si at kaliberet ble redusert med ca. 5 mm. Også formen på riflingen inni løpet ble endret. De 18 lødige kammerladerne hadde løp med Krupp-rifling, men 1860-modellene hadde løp med sekskantet Whitworth-rifling. Også kammeret på de nye kammerladerne var riflet. 4 linjers kammerlader er en god del smekrere og lettere enn de 18 lødige.

    Det ble laget både militære og sivile 4 linjers kammerladere. Sivile kammerladere for skytterlag ble laget av deler som egentlig var beregnet for militære kammerladere. Skytterlagskammerladerne kjennetegnes ved at de har kolbekappe og pipebånd av stål, mens de militære har ditto i messing.

    Kammerlader

    M/1860 marinekammerlader bygget om
    etter Landmarks system.

    De nye kammerladerne var ikke lenge i aktiv tjeneste før de ble bygget om til metallpatron. Da metallpatronen ble approbert sammen med Remingtongeværet i 1867, ble mange kammerladere omgjort til å avfyre disse. To systemer ble brukt: Hæren bygde om etter Jacob Lunds system, og Marinen etter Jens Landmarks, derav betegnelsene Lundsgevær og Landmarkgevær. Det nye kaliberet ble bestemt til å være ca. 12,17 mm, og den nye patronen fikk den offisielle betegnelsen 12 mm Remington (også kjent som 12,17x44, 12x42, 12,17x42, 12,7x44 o.l.). Du kan lese mer om denne patronen i artikkelen om 12 mm Remington rolling block.

    Modeller

    Følgende hovedvarianter kjennes 4 linjers kammerladere:

    • 4 linjers trebåndsmodell (lang) for Hæren: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell (kort) for Hæren: (M/1860).
    • 4 linjers trebåndsmodell (lang) for skytterlag: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell (kort) for skytterlag: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell for Marinen: (M/1860).
    • 4 linjers artillerikarabin M/1862
    • 4 linjers kavalerikarabin M/1865

    Kammerlader

    M/1860 kammerlader for Hæren, bygget om etter
    Lunds system. Legg merke til det
    randtente sluttstykket.

    I dag er det særdeles sjelden at du finner en 4 linjers kammerlader som ikke er konvertert til metallpatron. Dersom du finner en som ikke er ombygd, så er det sannsynligvis en skytterlagskammerlader. 4 linjers kammerladerne var meget presise i sin samtid, og gjorde det godt i internasjonale skytekonkurranser, blant annet under en sammenligningsskyting i Belgia i 1861.

    På grunn av at det er så få som skyter med originale uombygde 4 linjers kammerladere, så er det ingen som lager kuletenger til disse våpnene. Lunds- og landmarksgeværer er det derimot mange som skyter med. Det går relativt greit å få tak i kuler og hylser, siden de bruker samme ammunisjonen som 12 mm Remington.

    Bajonetter

    De korte kammerladerne var utstyrt med en sabelbajonett av samme type som Remington-geværet brukte. Bajonetten var også i hovedsak lik den de 18 lødige korte kammerladerne hadde brukt, men den hadde mindre pipering som følge av den mindre ytre diameteren på pipa. De lange benyttet døllebajonett.

    Du kan lese mer om 4''' kammerladere i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.