Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Den moderne Pritchett-kula

    • Den moderne Pritchett-kula

      I dag er det ingen av de større kuletangprodusentene som lager kopier av de originale Pritchett-kulene. Pritchett-kulene var hulbasekuler som ble brukt i britiske riflemusketter. De hadde ikke smøreriller, og måtte derfor papirvikles. Siden ingen produserer slike tenger, så sendte jeg tegninger over til USA, og fikk laget meg tenger hos Lee. Denne artikkelen forteller deg litt om Pritchett-tengene.

    18 lødig kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 2000.
    Redigert: 6. januar 2008.
    Antall visninger: 19303

    Kammerlader

    18 lødig kammerlader med kammeret åpent.

    Norge var blant de første i verden til å utstyre soldatene med et bakladningsvåpen, det vil si et våpen som ikke var ladet fra munningen. Arbeidet med å prøve ut nye mekanismer startet allerede i 1837, og den første modellen ble approbert til militært bruk i 1842. Frem til 1837 hadde geværene stort sett vært uforandret siden 7-årskrigen (1807-14). Før 1814 var den norske hæren utstyrt med danske glattløpede flintlåsmusketter som ofte ble slitt ut i Danmark i mange år før de kom til Norge. Datidens spesialstyrker, jeger- og skiløperavdelingene, var oppsatt med munnladningsrifler. Etter 1814 ble Norge tvunget inn i en union med Sverige. Selv om Norge opprettet en våpenfabrikk på Kongsberg i 1814, så var våpenproduksjonen sterkt inspirert av svenske militære munnladningsvåpen.

    Kammerlader

    Munningen måler ca.
    16,8 mm i diameter over
    riflebommene.

    De fremsynte nordmennene i geværkommisjonen som skulle finne et nytt infanterivåpen, hadde sett at stridstaktikken var i ferd med å endres. Den gamle teknikken gikk stort sett ut på å bruke infanteriet på en linje, for så å avfyre stort antall skudd mot fienden på kort hold. Geværene som ble brukt til dette formålet var grovkalibrede glattløpede musketter som ikke var særlig presise, men til gjengjeld gikk det raskt å lade dem. På avstander over 50 meter kunne ikke en soldat regne med å treffe målet. Disse geværene hadde heller ingen baksikter. Sikting var overflødig, så lenge man pekte i noenlunde retning av fienden var alt greit. Munnladningsriflene var etter datidens mål presise våpen, men det tok lang tid å lade dem. Målet til kommisjonen var å kombinere presisjonen til munnladningsriflene og ladehastigheten til den glattløpede musketten: med andre ord et presist våpen som kunne lades raskt.

    Geværkommisjonen hadde skjønt følgende:

    1. Kaliberet måtte reduseres.
    2. Det nye våpenet måtte ha den pålitelige perkusjonslåsen.
    3. Hurtig lading av våpenet ble best realisert med et kammerladningsprinsipp og riflede løp.

    Resulatet av kommisjonens arbeid var at et 18 lødig (17,5mm) kammerladingsgevær ble approbert den 18. mai 1842. 18 lødig betyr at det kan støpes 18 runde kuler av pipens kaliber av ett pund med bly. Geværene ble laget på Kongsberg Våpenfabrikk og i Liège i Belgia. Senere ble også kammerladeren laget på lisens i Hertzberg i Prøyssen.

    Modeller

    Kammerlader Over 80 forskjellige modeller av kammerladere ble laget i tidsrommet 1842-1877 medregnet karabiner og omgjøringer for metallpatroner. Kaliberet ble redusert til 4''' (4 linjer, ca. 11,77mm) i 1860. Av de 18 lødige kammerladerne finnes det varianter med to og tre messingbånd. Trebåndsgeværene hadde lengre løp, og ble brukt av linjeinfanteriet. Tobåndsmodellene ble brukt av jegere, offiserer og krigsskolekadetter. Marinen hadde sine egne modeller, både to- og trebånds. Trebåndskammerladeren til Marinen var for øvrig ganske lik Hærens tobåndsmodell når det gjaldt lengde. Meget grovt sett kan modellene deles inn i følgende hovedmodeller:

    • 18 lødige trebåndsmodeller (lange) for Hæren: M/1842, M/1846, M/1849 og M/1855.
    • 18 lødige tobåndsmodeller (korte) for Hæren: M/1859.
    • 18 lødige trebåndsmodeller (lange) for Marinen: M/1845, M/1849 og M/1852.
    • 18 lødige tobåndsmodeller (korte) for Marinen: M/1855 og M/1857.

    Kammerladere har ofte lange modellbetegnelse, som for eksempel 1849/55/59. M/1849/55/59 betyr at den originalt var en modell 1849, men etter at vinkellamellsiktet for spisskuler ble innført i 1855 ble modellbetegnelsen M/1855. De gamle modellene fikk det nye siktet og modellene ble hetende M/(originalmodell, f.eks. 1842, 1846 eller 1849) /55. Etter 1859 ble den nok engang forandret, denne gangen ved at den ble forkortet, derav det siste sifferet, 59.

    Tilbebør

    KammerladerFølgende var blant tilbehøret som ble laget til den 18 lødige kammerladeren:

    • Bajonett: De lange kammerladerne var utstyrt med døllebajonetter (se bildet), mens de korte brukte sabelbajonetter.
    • Reim: Se her for instruksjoner om hvordan du kan lage din egen kammerladerreim.
    • Klikklær, eller klikningsstopper: Dette var en jernnål som var kledt med lær. Den forhindret hanen i å treffe pistongen, slik at soldaten kunne tørrtrene uten å skade pistongen. Kunne også brukes som sikring, da kammerladerne ikke hadde halvspenn.
    • Munningspropp: Dette var en splittet rundt trepinne med hode, som var laget i lønn, og senere bjørk.
    • Skrujern: Skrujernet har tre armer: to skrujern og en fastnøkkel som ble brukt til å skru av mutteren som holdt ladearmen på plass.

    Skrujernet er stjerneformet med tre armer, hvorav to armer med skrujern og en med fastnøkkel for krumtappmutteren.

    Kammerladeren i et internasjonalt perspektiv

    Den norske kammerladeren ble aldri brukt i aktiv krigføring, så vi vet ikke, og får aldri vite, hvor effektiv den hadde vært på slagmarken. Dersom vi sammenligner med andre land, så var det kun Prøyssen som var like tidlig ute med bakladningsgeværer, i form av von Dreyses tennålsgevær. Studerer vi blant annet den amerikanske borgerkrigen og Krim-krigen, så ser vi at disse ble utkjempet nesten utelukkende med munnladningsgeværer. Mange av disse munnladningsgeværene hadde riktignok riflede løp. Da den amerikanske borgerkrigen raste for fullt (1861-1865) hadde Norge allerede forbedret kammerladeren. Kaliberet var nede i 11,77 mm. Amerikanerne slåss fremdeles med munnladningsmusketter, selv om det til en viss grad også ble benyttet bakladningsvåpen.

    Skyting med 18 lødig kammerlader

    Kammerlader

    Skyting med kammerlader M/1855.

    Frem til 1855 var det kun rundkuler som ble brukt i kammerladeren, men noen utvalgte skarpskyttere i hver avdelinger hadde brukt spisskule med godt resultat. I 1855 bestemte man seg derfor for at en skulle gå over til spisskuler i samtlige kammerladere. For at ladingen skulle gå raskere ble det brukt papirpatroner. Den sylindriske delen på kula ble viklet inn i et stykke papir og surret med en ulltråd som ble festet med tre halvstikk til rillen i prosjektilet. Kuleenden på patronen ble deretter påført smeltet fåretalg, før kruttet ble helt oppi og patronen ble brettet sammen i bakkant. Ladningen som ble brukt i de 18 lødige kammerladerne var på ca. 96 grains med Fg svartkrutt.

    Når soldaten skulle lade våpenet sitt bet han av enden på patronen og helte kruttet ned i kammeret. Deretter ble kula dyttet på plass over ladningen, komplett med papirviklingen. Tennhetta ble satt på pistongen under kammeret, før han med tommelen øvet press på forkanten av kammeret og sveivet det hele på plass med hevarmen. Nå var skuddet klar til å avfyres. Klikk her for å se den tegnede forklaringen av prosessen. Dersom du vil lese mer om hvordan du lader og skyter med en kammerlader, kan du kjøpe boka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse. Denne boka inneholder et eget kapittel viet til den praktiske bruken av kammerladeren.

    Kuler

    Det kan være vanskelig å få tak i en skikkelig kuletang til kammerlader. Jeg bestilte derfor spesiallagede kuletenger til kammerlader fra USA. Tengene var basert på den originale spisskula fra 1855, og kula er nokså lik originalkula. Jeg har kun fått prøvd den et par skudd på det nåværende tidspunkt, men den ser ut til å kunne bli en god kule for fremtiden.

    Kammerlader Kammerlader

    Til venstre: kopier av papirpatroner slik de så ut i gamle dager. Disse er noe mer fiklete å lage sammenlignet med den som er avbildet over. Beskrivelse på hvordan du lager disse finnes i svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt. Til høyre: Kuler til kammerlader støpt med spesiallaget tang.

    Kammerlader Kammerlader

    Til venstre: De første skuddene på blink med kula som er avbildet ovenfor. Samlingen er skutt med en M/1849/55/59 tobånds kammerlader. Til høyre et bildet av den samme kammerladeren i skuddøyeblikket.

    Du kan lese mer om kammerladeren i svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt.