Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lade en kammerlader med papirpatron

    • Lade en kammerlader med papirpatron

      Dette er strengt tatt ingen artikkel, men en bildeserie som viser hvordan du kan lade en 18 lødig kammerlader med papirpatron. De fleste kammerladerskytterne lader våpenet med krutt og kule separat, men dersom du vil være tidsriktig er dette eneste korrekte måten å gjøre det på.

    12 mm Remington rolling block

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 2000.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 32114

    Kongsberg Remington

    Modell 1867 Remington rolling block laget på Kongsberg våpenfabrikk.

    I Norge og Sverige ble Remington rolling block-geværet approbert til militært bruk i 1867, som det første armegeværet som avfyrte en metallpatron. Også Danmark antok Remington-geværet, men kaliber 11.7X51. Originalt var rolling block-geværet en amerikansk våpentype som ble utviklet ved E. Remington & Sons i USA på midten av 1860-tallet. Kaliberet på det norske og svenske Remington-geværet var nominelt 4 linjer (12,17 mm), og hylselengden var først 42 mm, men ble senere forlenget til 44 mm. Kaliberet er best kjent som 12,17x44, men det brukes også andre benevnelser, som for eksempel: 12,17x42, 12x42, 12x44, 12,7x44, 12,7x42 eller bare 12 mm Remington. 12 mm Remington er for øvrig det offisielle navnet som ble fastsatt i 1879. Da Remington-geværene ble solgt til sivile ble sluttstykket som oftest ombygd til sentertenning av sivile børsemakere, som var mer praktisk med tanke på gjenlading av hylsene. De randtente militære hylsene kunne ikke lades om, mens de sentertente kunne lades om et utall ganger.

    Husqvarna Remington

    Svensk Husqvarna Remington.

    Løpet er for øvrig identisk med det løpet som ble brukt på de svenske M/1860 Wredes-munnladningsgeværene. I 1867 var Norge og Sverige i union, og kongen hadde bestemt at de to rikenes armégeværer skulle ha samme kaliber, slik at ammunisjonen kunne brukes om en annen. Siden Sverige hadde et stort overskudd av Wredes-geværer, så ble det bestemt at løpene fra dette geværet skulle videreføres til Remington-geværet. Wredes-geværene kunne dermed enkelt bygges om til patrongeværer med Remington-mekanisme. Med et slikt løp kunne også de norske 4 linjers kammerladningsgeværene bygges om til patrongeværer som kunne avfyre 12 mm Remington-patroner. Se for øvrig artikkelen om 4 linjers kammerladningsgeværer

    Skandinaviske modeller

    Kongsberg sabelbajonett
    Husqvarna sabelbajonett

    Kongsberg sabelbajonett (øverst)
    og svensk sabelbajonett.

    I Norge ble Remington-geværene laget på Kongsberg våpenfabrikk. De norske og svenske geværene har visse forskjeller. Baksiktet er blant annet noe annerledes, og de norske hadde kolbekappe i messing, mens de svenske hadde stålkapper. Dersom du tenker på å anskaffe deg en Remington rolling block, så er nok det billigste alternativet å skaffe en svensk, for Kongsberg-produserte geværer er langt sjeldnere. I Sverige sto følgende fabrikker for produksjonen: Husqvarna Vapenfabriks Aktiebolag, Carl Gustav Stads Gevärfaktori og Stockholm Gevärsverkstad. Geværene kan skilles fra hverandre ved hjelp av fabrikantmerkene på låskassens høyre side. Følgende merkinger ble brukt:

    • Kongsberg våpenfabrikk: K med krone over
    • Husqvarna Vapenfabriks Aktiebolag: H
    • Carl Gustav Stads Gevärfaktori: C med krone over
    • Stockholm gevärverkstad: S med krone over

    Tilbehør

    Remingtongeværene ble blant annet levert med følgende tilbehør:

    • Bajonett: Norske Remington rolling block-rifler ble levert med sabelbajonett. Den svenske hæren brukte døllebajonett, mens den svenske marinens geværer brukte sabelbajonett.
    • Reim: Reimen hadde ingen metallspenner, og var trolig identisk med kammerladerreimene. Denne artikkelen viser hvordan du kan lage din egen reim. Reimen var 910 mm lang og 36 mm bred.
    • Klikningsstopper: Dette var en innretning av lær som ble trædd over hanen for å forhindre skade på mekanismen ved tørrtrening. Den var 50 x 25 mm, med et utskåret rektangel i midten.
    • Oljeflaske: Laget av glass. Det fantes to modeller.
    • Munningshette: Til å begynne med ble det brukt trepropper som i 4 linjers kammerladere. Senere ble det brukt hetter av kobber.
    • Skruverktøy: Besto av tre forskjellige skrutrekkere.

    Lading av patronene

    Du trenger følgende for å lade en patron i 12 mm Remington:

    • Hylser
    • Kuler
    • Kulefett
    • Svartkrutt
    • Tennhetter (Fordel med magnumhetter)
    • Mellomladninger

    Remington

    Patroner og kuler

    Det gjør forresten ikke noe om du ikke har ladeverktøy. I gamledager klarte en seg ofte uten. Det finnes die-sett til 12 mm Remington, men de er ofte usannsynlig dyre. Jeg kjøpte et RCBS sett fra et konkursutsalg for 600 kroner for en del år tilbake. Settet var nedsatt fra 2650 kroner! En annen og langt billigere løsning er å bruke å bruke die sett til .50-70 Govt., som visstnok skal fungere utmerket. Et tredje alternativ er firmaet CH4D som også lager die-sett til både 12 mm Remington og 10,15 x 61 Jarmann. Prisene deres ligger langt under RCBS-prisene. Hylser kan du kjøpe trekte hylser fra Bertram Brass i Australia (søk på forumet etter e-postadressen hans). Det er billig å bestille direkte fra Bertram fordi han sender fraktfritt med flypost. Du kan også forme om dine egne hylser fra .348 Winchester-hylser. Jeg har alltid brukt omformede .348 Win.-hylser, men i det siste så har det blitt litt vanskeligere å få tak i slike hylser. Når det gjelder kuler så finnes det flere alternativer: Jämttången har to kulevarianter. Du kan også bruke kuler til .50-70 Gvt., men disse kan med fordel sizes litt ned før bruk. Svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt har et eget kapittel som er dedikert til skyting med 12 mm Remington. Her finner du mye mer informasjon om kuler, hylser, ladeverktøy, ladninger og krutt. Dersom du vil sette deg grundig inn i bruken av disse våpnene, anbefales det at du kjøper boka.

    Slik går du fram for å lade 12 mm Remington-patroner

    Remington

    M1867.

    Dersom du aldri har skutt med geværet ditt før så bør du starte med å gå grundig over det. Se etter gravrust og eventuelle sprekker. La helst en børsemaker kikke over geværet, det er ingen vits i å ødelegge seg selv med å skyte et dårlig, gammelt gevær som ikke er i skytbar stand.

    Du begynner med å sette en tennhette i hylsa. Bruk en trehammer eller lignende og bank den forsiktig på plass. Magnumhetter er anbefalt for best mulig forbrenning av kruttet, men vanlige Large Rifle-tennhetter fungerer også. Deretter heller du oppmålt eller oppveid krutt oppi hylsa. Den originale ladningen var på rundt 60 grains med et svartkrutt av typen «riflekrudt». Start gjerne noe lavere til å begynne med. Det vanlige er å bruke 2 FFg svartkrutt. Dersom du bruker sveitserkrutt kan du bruke alt fra sveitser 5 til 3. Finn aldri på å bruke noe annet enn svartkrutt!

    Det er en fordel å bruke en eller annen form for mellomladning. Det er viktig at det ikke er luft mellom kula og kruttet, og mellomladninger hjelper til med å eliminere dette problemet. Er det luft mellom kule og kruttet så kan geværet i teorien sprenges. Bruker du en svak ladning må du derfor bygge opp med en eller annen form for mellomladning. Mellomladningen har i tillegg også ofte som funksjon å smøre løpet. Det finnes flere varianter. Noen bruker melkekartongskillinger, filtpropper eller skiver av bivoks eller kulefett. Kartongskivene kan stikkes ut med 13 mm hullpipe. Smurte filtpropper hjelper til med å smøre løpet, og holde kruttslammet mykt, mens kartongskivene hjelper til å skrape ut kruttslammet mellom hvert skudd. Et annet alternativ er å bruke for eksempel semulegryn som mellomladning. De siste årene har jeg brukt dette med godt resultat. Dersom du bruker bivoks kan du Stikke hylsa ned i bivoksplata. Dette vil stanse ut en skive som passer perfekt i hylsa. Bivoksen hjelper til å smøre løpet mellom hvert skudd, og kan gi bedre presisjon. For å unngå at bivoks- eller melkekartongskiver klistrer seg fast til kula og blir hengende på i lufta, kan du stanse ut avispapirskillinger og legge rett under kula.

    Remington

    Presisjon på 50 meter.

    Sett en ferdig fettet kule oppå ladningen. Husk igjen på at det ikke skal være luft mellom ladningen og kula! Det originale militære kulefettet var en blanding av fåretalg og bivoks, men det finnes mange andre muligheter. Se avsnittet lenger nede om fett. Ligger kula løst i patronen så trenger ikke det ha noe å si for presisjonen, men du må være påpasselig når du håndterer patronen, slik at kula ikke faller ut. Akkurat dette er ulempen med å lade uten ladeverktøy. Patronen er nå ferdig til å skytes.

    Etter skyting

    1. Stikk ut tennhettene med en lang dor.
    2. Vask hylsene i grønnsåpevann.
    3. Puss geværet godt og sett det inn med olje.

    Blir ikke hylsene eller geværet pusset straks etter bruk er det ikke sikkert at noen av delene er særlig brukbare neste gang du skal bruke dem. Messingen i hylsene vil irre bort, og geværet vil ruste. Svartkrutt består av saltpeter, svovel og trekull og trekker til seg fuktighet. Når fuktighet reagerer med svovel og saltpeter dannes rust i løpet av få dager.

    Forskjellig typer svartkruttfett

    Svartkruttfettet skal helst bestå av animalske eller vegetabilske fettstoffer. Fettblandinger som inneholder parafin eller petroleumsbaserte stoffer blir som regel ikke anbefalt fordi disse stoffene bidrar til å gjøre svartkruttslammet hardt og umedgjørlig. Her er noen oppskrifter du kan prøve:

    • 1 del bivoks og 3 deler fåretalg.
    • 1 del delfiafett, 1 del bivoks og 1 del oliven- eller soyaolje.
    • Bivoks blandet med enten soyaolje eller olivenolje (eventuelt tilsatt litt talg).
    • Thompson Center bore butter stivet med bivoks.

    Remington

    Hjortejakt.

    Kok ingrediensene sammen i en kasserolle, blikkboks eller lignende. Det er en fordel å bruke vannbad. Det er mange, mange muligheter når du skal lage fett, problemet er å finne hva ditt gevær liker best. Poenget med kulefettet er å redusere slitasjen på løpet og kanskje enda viktigere: holde kruttslammet bløtt. Det er alfa og omega hvis du vil ha god presisjon. Siden svartkrutt er hydroskopisk så trekker det til seg fuktighet, som i sin tur gjør slammet bløtere. Dersom du blåser/puster ned i løpet for hvert skudd så hjelper det å holde slammet bløtt. Mange bruker et eget «blåserør», som er en tomhylse med en plastslange som du kan blåse gjennom. Dette er bedre enn å stikke løpet i munnen når du er på banen.

    Det beste som er skrevet om Remington-geværet på norsk finner du i Karl Egil Haneviks bok Norske militærgeværer etter 1867. Den praktiske bruken er som nevnt beskrevet i et eget kapittel i Vakre våpen - svart krutt.