Forum

Marked


Dagen i dag

28. mars 1881

H.K.H. Kronprinsen bestemte at Jarmann-geværet med fast magasin skulle antas for bruk i det norske... Les mer ...

Dagen i går

27. mars 1716

Kamper ved Harestua og Moss


28. mars 1881

Jarmann-geværet ble approbert
H.K.H. Kronprinsen bestemte at Jarmann-geværet med fast magasin skulle antas for bruk i det norske infanteriet. Det skulle derimot gå lang tid før modellgeværene ble approbert, dette skjedde ikke før 8. april 1884.

Jarmanns gevær var opprinnelig et enkeltskuddsgevær, og dette geværet ble utlevert til tropper for utprøving allerede fra 1878. Modellbetegnelsene som vanligvis blir brukt kan virke noe forvirrende. Jarmanngeværet med fast rørmagasin under forskjeftet ble egentlig approbert i 1881, men det var først med en approbasjon i 1884 at det formelle grunnlaget for geværets modellbetegnelse ble lagt. Den første modellen kalles derfor M/1884. M/1884 ble forbedret av en approbasjon i 1887 der ca. 15 mindre endringer ble gjort på geværet, og det kan derfor være grunnlag for en M/1887. Andre mindre endringer ble approbert i 1888, 1889 og 1890.

Geværet kan brukes både som enkeltskudds- og repetergevær. Bruksmåten kan reguleres ved hjelp av en omstiller på låskassens venstre side. Flerskuddsmekanismen fungerer på følgende måte: en spiralfjær sørger for å dytte patronene bakover i rørmagasinet. Når sluttstykket føres i bakre stilling trekkes den skutte patronen ut av kammeret og kastes ut. På samme tid senkes patronheisen, og en ny patron presses ut på heisen. Når sluttstykket føres fremover heises patronen opp og når støtbunnen treffer patronen i bakkant føres patronen inn i kammeret.

27. mars 1716


Kamper ved Harestua og Moss
Trefningen ved Harestua i 1716 var et mindre sammenstøt ved Bjørgeseter nord for Harestua i Oppland fylke mellom svenske styrker og 60 væpnede Hadeland-bønder. Slaget fant sted under den store nordiske krig mellom utkommanderte væpnede bønder i organisert milits og en svensk styrke på mellom 500 og 600 dragoner. Trefningen fikk strategisk betydning ettersom den norske motstanden forsinket den svenske framrykningen slik at forsvarerne i Drammen kunne varsles i tide.

Samme dag ble det første slaget om Moss utkjempet. Dette var et overraskelsesangrep fra norske styrker basert i Fredrikstad, rettet mot det viktige svenske forrådmagasinet i Moss. Dette hadde blitt fylt med betydelige forråd for den svenske hæren i Christiania. Dersom forrådet ble ødelagt ville det lede til store vansker for svenskene, som allerede hadde problemer med forsyningslinjene fra Sverige.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Trond

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Sharps Model 1874 – Del 2: Skyting

  • Sharps Model 1874 – Del 2: Skyting

    Andre del i artikkelserien om Sharps-rifla tar for seg hvordan rifla fungerer i praksis. Den tar for seg komponentene du bruker for å lade en svartkruttpatron: hylser, tennhetter, kuler, kulefett, krutt og mellomladninger. Som eksempel brukes en .45-70 Shiloh Sharps.

Forsøk med spisskuler i kammerlader

Kategori: Kammerlader
Publisert: 15. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
Antall visninger: 6393

Spisskule og patron som var i bruk
av skarpskyttere fra 1849-1855.

Spisskule og patron som var i bruk
av skarpskyttere fra 1849-1855.

Det er alltid interessant å lese originalberetninger om hvordan gamle svartkruttvåpen ble brukt. Dessverre er det ikke mye slikt stoff å finne på norsk, eller dansk, som var språket i Norge i gamle dager. Norsk Militært Tidsskrift (NMT) er landets eldste fagtidsskrift, og ble etablert så langt tilbake som i 1831. Tidsskriftet er oppegående den dag i dag.

I 1850-årene ble det trykket en rekke interessante artikler om bruk av kammerladeren i NMT. Det var hele tre artikler som omhandlet forsøk med «spidsprojectiler» i årene fra 1849 til 1856. Disse er interessante fordi de viser hvordan kammerladerne skjøt med datidens ammunisjon og krutt. Som regel ble kammerladeren målt opp mot jegerriflene, tappriflene og diverse utenlandske våpen.

Bakgrunnen for disse artiklene var forsøkene med spissprosjektiler som ble påbegynt mot slutten av 1840-årene. Kammerladeren hadde tidligere brukt runde kuler, men de militære ville finne ut om den kunne bli enda mer presis ved bruk av en spisskule. Prøvene som omtales her hadde til hensikt å finne en spisskule som skarpskytterne kunne bruke.

Blink skutt med kammerlader og runde kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

Blink skutt med kammerlader og runde
kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

Blink skutt med kammerlader og spisse kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

Blink skutt med kammerlader og spisse
kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

Disse prøvene foregikk i 1848 og 1849, og førte til at utvalgte skarpskyttere ble utstyrt med et eget spissprosjektil. Senere gikk en over til spissprosjektiler i hele infanteriet, men da med en noe lettere kule. Les mer om de forskjellige kuletypene i denne artikkelen.

Forsøkene som ble foretatt mot slutten av 1840-årene ble skutt på 200, 300, 400, 600 og 800 alen (1 alen = 0,62753 meter). Det ble benyttet skiver (se tegning) av «6 fods Høide og Bredde inddeelte med consentriske sirkler af ½ Tommes Bredde.» Skivene var med andre ord 1,88 x 1,88 meter. Skytingen «foretoges fra en almindelig Skydestol med simpelt Anlæg for Geværet og Støttefjæl for Skyttens Arme [...].»

Resultatene viste at spisskulene var bedre, spesielt på lengre hold. Allerede på 600 alen (376 meter) hadde rundkulene begynt å vise alvorlige svakheter. Kun ett skudd traff skiven, og dette skuddet ble til alt overmål sittende fast i skiven. På den lengste skyteavstanden (800 alen, eller 502 meter) ble det kun skutt med spisskuler, og her traff 10 prosent av skuddene skiven. Kanskje ikke så veldig imponerende, men likevel langt bedre enn rundkulene

Konklusjonen til kommisjonen var klar:

«1. At de Spidse Projectiler paa alle Distancer have en decideret Overvægt over de runde Kugler, saavel med hensyn til Skudsikkerhed som Anslagskraft.

2. At de spidse Projectiler have den mærkelige Egenskab kun ubetydelig at influeres af Vinden, og at de naar denne er stærk - og der skydes paa længere Distance - snarere gaar op mod Vinden end drive af for samme- medens dens Indvirkning paa de runde Kugler er særdeles mærkbar især på de længere Distancer.

3. At 600 Alen kan ansees for den længste Distance paa hvilken runde Kugler bør benyttes og det endog i rolig Veir, hvorimod de spidse Projectiler endnu med nytte kan andvendes paa 800 alen; de ville være dræbende paa endnu større Distance, men nogen stor Skudsikkerhed kan ikke opnaaes, da Pibens Munding rager op over Sigtelinien. Et Sigte af større Høide end 2 decimale Tommer synes ogsaa at blive ei alene ubeqvemt med altfor skrøbeligt til at kunne bevares i Feldten»

Det ble også nevnt at siktene naturligvis måtte være forskjellige for de to kuletypene. Et negativt moment med spisskulene var at kulebanen ble krummere og dermed fikk en mindre raserende bane. Likevel var altså fordelene med spisskulene så store at en i 1855 gikk over til spisskuler i hele hæren.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Muskedunderen nr. 1 2007.