Forum

Marked


Dagen i dag

21. januar 1793

Kong Ludvig den 16. av Frankrike ble giljotinert på Place de la Révolution (nåværende Place de la... Les mer ...

Dagen i går

20. januar 1567

Slaget ved Rio de Janeiro


21. januar 1793

Ludvig den 16. ble giljotinert
Kong Ludvig den 16. av Frankrike ble giljotinert på Place de la Révolution (nåværende Place de la Concorde) i Paris. Nasjonalkonventet kjente ham skyldig for landssvik med 683 stemmer av 721 den 15. januar 1793. Dagen etter ble han dømt til døden med 361 stemmer mot 360.

Den avsatte kongen opptrådte med stor verdighet under rettssaken, og selv om han var resignert var han var fremdeles verdig da han steg opp på skafottet. Han holdt en kort tale der han tilga «... de som er årsaken til min død ...» Han erklærte seg deretter uskyldig for det han var anklaget for og uttrykte håp om at blodet hans ikke skulle falle tilbake på Frankrike. Mange øyenvitner mener at den dødsdømte kongen ønsket å si mer, men general Antoine-Joseph Santerre fra Nasjonalgarden avbrøt ham med en trommevirvel. Kongen ble deretter raskt giljotinert.

20. januar 1567


Slaget ved Rio de Janeiro
Portugiserne slår franskmennene i slaget ved Rio de Janeiro. Kampene var konsentrert rundt fortet Uruçú-mirim. Den portugisiske kommandanten Estácio de Sá ble truffet av en pil i øyet under slaget, og døde en måned senere.

Bakgrunnen var at 500 franske kolonister under ledelse av den franske admiralen Nicolas Durand de Villegaignon okkuperte en av øyene i Guanabarabukten i 1555, som nå heter Villegagnonøya. Han fikk der bygget Fort Coligny som et ledd i opprettelsen av den franske kolonien France Antarctique.

Selve byen Rio de Janeiro ble grunnlagt av portugiserne 1. mars 1565. Byen ble grunnlagt som en base for å forberede en invasjon av den franske bosetningen, noe som ble gjort i 1567. Inntil tidlig i det 18. århundre ble byen truet eller invadert av flere, for det meste franskmenn, pirater og sjørøvere.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Et lite knippe nyttig ladeutstyr

    • Et lite knippe nyttig ladeutstyr

      Det finnes mye utstyr du kan kjøpe dersom du lader svartkruttpatroner. Mye er unødvendig, noe er ganske nyttig. Denne artikkelen tar for seg noe av det du kan bruke på områder som kulestøping, kulesmøring og -kalibrering, utstansing av mellomladninger og lading av svartkruttpatroner i felten eller på banen.

    Forsøk med spisskuler i kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 15. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 7141

    Spisskule og patron som var i bruk
av skarpskyttere fra 1849-1855.

    Spisskule og patron som var i bruk
    av skarpskyttere fra 1849-1855.

    Det er alltid interessant å lese originalberetninger om hvordan gamle svartkruttvåpen ble brukt. Dessverre er det ikke mye slikt stoff å finne på norsk, eller dansk, som var språket i Norge i gamle dager. Norsk Militært Tidsskrift (NMT) er landets eldste fagtidsskrift, og ble etablert så langt tilbake som i 1831. Tidsskriftet er oppegående den dag i dag.

    I 1850-årene ble det trykket en rekke interessante artikler om bruk av kammerladeren i NMT. Det var hele tre artikler som omhandlet forsøk med «spidsprojectiler» i årene fra 1849 til 1856. Disse er interessante fordi de viser hvordan kammerladerne skjøt med datidens ammunisjon og krutt. Som regel ble kammerladeren målt opp mot jegerriflene, tappriflene og diverse utenlandske våpen.

    Bakgrunnen for disse artiklene var forsøkene med spissprosjektiler som ble påbegynt mot slutten av 1840-årene. Kammerladeren hadde tidligere brukt runde kuler, men de militære ville finne ut om den kunne bli enda mer presis ved bruk av en spisskule. Prøvene som omtales her hadde til hensikt å finne en spisskule som skarpskytterne kunne bruke.

    Blink skutt med kammerlader og runde kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Blink skutt med kammerlader og runde
    kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Blink skutt med kammerlader og spisse kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Blink skutt med kammerlader og spisse
    kuler på 200 alen (125 meter), 30 skudd.

    Disse prøvene foregikk i 1848 og 1849, og førte til at utvalgte skarpskyttere ble utstyrt med et eget spissprosjektil. Senere gikk en over til spissprosjektiler i hele infanteriet, men da med en noe lettere kule. Les mer om de forskjellige kuletypene i denne artikkelen.

    Forsøkene som ble foretatt mot slutten av 1840-årene ble skutt på 200, 300, 400, 600 og 800 alen (1 alen = 0,62753 meter). Det ble benyttet skiver (se tegning) av «6 fods Høide og Bredde inddeelte med consentriske sirkler af ½ Tommes Bredde.» Skivene var med andre ord 1,88 x 1,88 meter. Skytingen «foretoges fra en almindelig Skydestol med simpelt Anlæg for Geværet og Støttefjæl for Skyttens Arme [...].»

    Resultatene viste at spisskulene var bedre, spesielt på lengre hold. Allerede på 600 alen (376 meter) hadde rundkulene begynt å vise alvorlige svakheter. Kun ett skudd traff skiven, og dette skuddet ble til alt overmål sittende fast i skiven. På den lengste skyteavstanden (800 alen, eller 502 meter) ble det kun skutt med spisskuler, og her traff 10 prosent av skuddene skiven. Kanskje ikke så veldig imponerende, men likevel langt bedre enn rundkulene

    Konklusjonen til kommisjonen var klar:

    «1. At de Spidse Projectiler paa alle Distancer have en decideret Overvægt over de runde Kugler, saavel med hensyn til Skudsikkerhed som Anslagskraft.

    2. At de spidse Projectiler have den mærkelige Egenskab kun ubetydelig at influeres af Vinden, og at de naar denne er stærk - og der skydes paa længere Distance - snarere gaar op mod Vinden end drive af for samme- medens dens Indvirkning paa de runde Kugler er særdeles mærkbar især på de længere Distancer.

    3. At 600 Alen kan ansees for den længste Distance paa hvilken runde Kugler bør benyttes og det endog i rolig Veir, hvorimod de spidse Projectiler endnu med nytte kan andvendes paa 800 alen; de ville være dræbende paa endnu større Distance, men nogen stor Skudsikkerhed kan ikke opnaaes, da Pibens Munding rager op over Sigtelinien. Et Sigte af større Høide end 2 decimale Tommer synes ogsaa at blive ei alene ubeqvemt med altfor skrøbeligt til at kunne bevares i Feldten»

    Det ble også nevnt at siktene naturligvis måtte være forskjellige for de to kuletypene. Et negativt moment med spisskulene var at kulebanen ble krummere og dermed fikk en mindre raserende bane. Likevel var altså fordelene med spisskulene så store at en i 1855 gikk over til spisskuler i hele hæren.

    Denne artikkelen sto første gang på trykk i Muskedunderen nr. 1 2007.