Forum

Marked


Dagen i dag

23. februar 1836

Den 13 dager lange beleiringen av Alamo ble innledet under revolusjonen i Texas i 1836. Da speidere fra den... Les mer ...

Dagen i går

22. februar 1847

Slaget ved Buena Vista


23. februar 1836

Beleiringen av Alamo begynte
Den 13 dager lange beleiringen av Alamo ble innledet under revolusjonen i Texas i 1836. Da speidere fra den texanske garnisonen i San Antonio oppdaget den mexicanske hærens fremrykkende kavaleri, beordret oberstløytnant William Barret Travis en tilbaketrekning til den gamle misjonsstasjonen Alamo. Resten av den mexicanske styrken ankom etter hvert, og besto av en blanding av regulære infanteri- og kavaleri-enheter. De var utstyrt med britiske Baker-rifler og Brown Bess-musketter.

Under et forhandlingsmøte med den mexicanske obersten Juan Almonte ble texanerne beordret til å overgi seg eller bli drept. Travis svarte med et kanonskudd fra garnisonens 18 punder.

Fiendtlighetene mellom Mexico og opprørere i Texas begynte med slaget ved Gonzales 1. oktober 1835. Etter at general Martín Perfecto de Cos overga seg til texanerne ved San Antonio var det ikke lenger noe meksikansk militært nærvær i Texas. Den meksikanske presidenten Antonio López de Santa Anna bestemte seg derfor for å sette i gang en offensiv med mål om å slå ned opprøret. Mange av opprørerne hadde amerikansk bakgrunn, men opprøret ble også støttet av mange lokale mexicanere kalt tejanos.

Oberstløytnant William Barret Travis kommanderte Texas' regulære hærstyrker ved Alamo. Forskjellige andre menn var også blitt samlet for å hjelpe til i forsvaret, inkludert et antall uoffisielle frivillige under kommando av Jim Bowie. Travis og Bowie kranglet ofte om kommando og autoritet, men ettersom Bowies helse skrantet, tok Travis hele kommandoen..

Forsvarerne av Alamo kom fra 28 forskjellige land og stater. Fra Tennessee kom en liten gruppe frivillige ledet av den tidligere kongressmannen og legenden Davy Crockett. Den tolv mann store gruppen «Tennessee Mounted Volunteers» ankom Alamo 8. februar. En annen gruppe, «New Orleans Greys», kom for å kjempe som fotsoldater i revolusjonen.

22. februar 1847


Slaget ved Buena Vista
Slaget ved Buena Vista under den mexicansk-amerikanske krig begynte ved Buena Vista, ca. 12 km sør for Saltillo i det nordlige Mexico. Den tallmessig underlegne amerikanske hæren på omtrent 4 500 mann under generalene Zachary Taylor og John E. Wool brukte tungt artilleri mot den tallmessig langt sterkere mexicanske hæren på omtrent 15 000 mann under Antonio López de Santa Anna – kjent fra slaget om Alamo og krigen mot Texas i 1836.

De mexicanske styrkene trakk seg tilbake dagen etter og etterlot seg 591 døde, 1 048 sårede og 1 894 savnede. Amerikanerne hadde 267 drepte, 387 sårede og 6 savnet


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Den moderne Pritchett-kula

    • Den moderne Pritchett-kula

      I dag er det ingen av de større kuletangprodusentene som lager kopier av de originale Pritchett-kulene. Pritchett-kulene var hulbasekuler som ble brukt i britiske riflemusketter. De hadde ikke smøreriller, og måtte derfor papirvikles. Siden ingen produserer slike tenger, så sendte jeg tegninger over til USA, og fikk laget meg tenger hos Lee. Denne artikkelen forteller deg litt om Pritchett-tengene.

    Kuler til 18 lødig kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 14. februar 2004 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 11180

    Mange svartkruttskyttere har en gammel kammerlader liggende. En god del av dem er i god stand og kan gjerne skytes med, men det var dette med å skaffe seg kuler.

    Kammerladerkuler

    Original papirpatron av modell 1861.

    Fra begynnelsen i 1842 brukte den vanlige soldaten rundkuler i kammerladeren. Den var laget på en slik måte at den kunne bruke rundkuleammunisjon fra alle de vanligste militærmaktene i Europa. Smart, om man skulle være så uheldig å havne i krig med noen av dem. Erindringer fra krigen 1807-1814 satt nok fremdeles i, da forsyningssituasjonen til den norske hæren var alt annet en god. Svenskene hadde 20 mm kaliber som standard i sine musketter helt til 1811, og ammunisjon som ble tatt fra svenskene kunne derfor ikke brukes i de norsk-danske muskettene som hadde mindre kaliber. Nå kunne kammerladerne til nød bruke ammunisjon fra for eksempel engelske .75 kaliber Brown Bess-musketter.

    Kammerladerkuler

    Kopier av papirpatroner og kuler.

    Noen kilder sier at rundkulene som ble brukt var 16 lødige (17,5 mm). I Harald Sundes bok «Norske kammerladningsgeværer og karabiner for Hæren 1842-1877» blir det nevnt at rundkulene veide 2,4 lod, eller 37,34 gram (574 grains). Dersom det ble brukt reint bly i kulene og kulene var helt runde så skulle det tilsi en diameter på ca. 18,3 mm (.72"). Dette er egentlig bare en gjetning, men jeg tror at diameteren på rundkulene kan ha vært noe større enn 17,25-17,5 mm som var diameteren på spisskulene. Riflingsdiameteren er etter boka 17,84 mm, i praksis ofte mer, og det virker for meg litt usannsynlig at en rundkule skal være så mye mer underdimensjonert sammenlignet med riflingsdiameteren i en baklader. Det er relativt vanlig i bakladere fra svartkruttperioden at spisskulene er underdimensjonert i forhold til riflingsdiametern, men langkulene «slugges» opp i riflingen av gasstrykket, noe som sannsynligvis ikke skjer med rundkuler. Kammerstykkets kaliber skal forøvrig være 18,71 mm, men alt er relativt når det gjelder gamle muskedundere. Jeg har vært borti kamre som har vært noen tidels mm større.

    De originale spisskulene

    Kammerladerkuler

    Spisskule og patron som var i bruk
    av skarpskyttere fra 1849-1855.

    Så vidt meg bekjent fantes det to typer spisskuler til den 18 lødige norske kammerladeren. Den ene typen var i bruk av utvalgte skarpskytterne fra 1849 til 1855. Dette var en svært tung kule som veide 54,5 gram (838 grains) og den hadde kun én rille. Da det ble satt i gang nye prøver med spisskuler i 1852 kom man fram til at det var mest hensiktsmessig med en lettere kule. Det ble tatt utgangspunkt i Tamisiers prosjektil som ble modifisert til bruk i kammerladeren. Vekten på kula var 40,4 gram (623.5 grains) og den hadde to riller. Fra 1855 ble det bestemt at denne kula skulle brukes i alle kammerladerne.

    Man kan jo spørre seg hvorfor en kule som i utgangspunktet skulle vikles i papir hadde riller, og ikke ble laget med glatte sider som for eksempel de engelske Pritchett-kulene som ble brukt i Enfield-muskettene og som også var papirviklet. Meningen med rillene var trolig ikke at de skulle skrape ut kruttslam slik som var vanlig med rillene til ordinære blykuler. Rillene ble heller ikke brukt til å feste ulltråden som patronpapiret ble bundet fast til kula med. I stedet ble det brukt en noe tungvint metode der papiret først ble bundet fast foran nesa og deretter bak kula. En talget ulltråd i hver rille burde kunne gi mer smurning enn bare det smurte patronpapiret, men det er lett for oss å si i dag som kan høste av 150 års erfaring med kammerladerne. Forklaringen er sannsynligvis at rillene, eller «luftrendene» som de kaltes, var med på å flytte tyngdepunktet på kula forover. Ved å fjerne litt bly i bakkant forsøkte man å egenstabilisere kula i tillegg til at den var rotasjonsstabilisert.
    Kammerladerkuler Kammerladerkuler

    Kopi av skarpskytterkula fra 1849 venstre, til høyre en original kule
    av typen som ble brukt fra 1855.

    Kammerladerkulene i dag

    Kammerladerkuler

    Tegning av kula fra 1855.

    Det er forståelig nok ingen av de kjente kuletangfabrikantene som lager kuletenger til 18 lødige kammerladere, men det finnes unntak. Sture Schølin i Bodø er en av dem. Han lager en 18 lødig tang som jeg investerte i for noen år siden. Kula hans har et ekstra belte foran den forreste rilla sammenlignet med de originale og i tillegg har schølinkula en litt mer buet kon på spissen. Ellers er kula hans ganske lik de originale kulene. Se: vapenmek.no for Schølins hjemmesider, eller ring 75 51 83 22. Tanga koster 1200 kroner - noe jeg mener er i overkant dyrt for det produktet du mottar.

    Det er også mulig å lage seg kultang selv. For mekanikere som er kompetente med dreiebenk og fres er det en smal sak å lage kuletenger. Jeg har laget en tegning der målene er tatt fra et utvalg originale kuler. Den totale lengden på kula er 25,74 mm og diameteren varierte fra 17,25 til 17,5 mm. Tegningen finner du ovenfor.

    Jeg har også fått laget kuletenger på bestilling, basert på denne tegningen. Mine tenger er bestilt fra USA, hos NEI Handtools som har lagettenger i stål, og Lee Precision som lager i aluminium. Lee-tengene er ikke ferdige på det skrivende tidspunkt.

    Du kan lese mer om kammerladere i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.