Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Laging av egne blyhagl

    • Laging av egne blyhagl

      Blyhagl er nå forbudt å bruke både på jakt og til baneskyting. Da denne artikkelen ble skrevet var blyhagl fremdeles lovlig. Artikkelen er fremdeles relevant, for skyttere som er tilknyttet Norsk svartkruttunion har dispensjon til å bruke blyhagl på bane. Du trenger heller ikke bruke bly når du lager hagl, du kan like gjerne bruke vismut. Denne artikkelen forteller deg hvordan du kan lage dine egne hagl.

    Lag din egen skytereim

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 15. september 2005 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 16. november 2007.
    Antall visninger: 13244

    Reim

    Gamle militærvåpen hadde som regel alltid reimfester, men reimene er som regel alltid fraværende i dag. Du får heller aldri reimer med replikavåpen. Likevel er en skytereim ofte en nødvendighet dersom du skal hevde deg i konkurranser. Å lage en spesialtilpasset reim til din egen muskett eller rifle er ganske enkelt, og her følger en liten bruksanvisning.

    I utgangspunktet trenger du ikke spenner eller andre metallgjenstander. Reima som er avbildet i denne artikkelen er laget for en Enfield riflemuskett, og den er laget over samme lesten som reimene til de gamle norske kammerladerne og Remington roling block-geværene. Reima er basert på en enkel lærreim som er:
    • 3 mm tykk
    • 135 cm lang
    • 30-35 mm bred

    Reima til Enfielden skulle i utgangspunktet være en skytereim og ikke en bærereim, derfor lot jeg den være i overkant lang. Jeg kjøpte lærreima hos en bekjent som er skomaker og den kostet 60 kroner, noe jeg mistenker for å være innkjøpspris. Læret var ufarget, men vil du farge den kan det enkelt gjøres ved hjelp av stoffet som heter «Narvsværte». Dette får du kjøpt i hobbyforretninger og det kommer i et utall forskjellige farger. Jeg valgte mørkebrun til min reim. Dette stoffet kan også brukes til å sette farge på treverk, som for eksempel skjefter.

    Husk at dersom du bestiller en lærreim så må du på forhånd ta mål av reimbøylene på våpenet du skal bruke reima på. Lengden er også noe du bør vurdere nærmere. På min Enfield har reimfestene relativt stor avstand og derfor blir reima lang. På de fleste våpen vil nok reima kunne lages kortere.

    Slik lager du reima

    Reim

    Stanse ut hullene.

    Det første du gjør er å lage de nødvendige hullene i reima. Som nevnt tidligere skal det ikke brukes metallspenner eller lignende, den ferdige reima skal kun bestå av lær. Øverst skal reima ha fire huller. To helt øverst og to nye lenger nedenfor (se bilde). Til dette kan du bruke en hulltang. Jeg kunne ikke for alt i verden finne hulltanga min da jeg skulle lage min siste reim, så i stedet brukte jeg en .22 LR-hylse som jeg brukte på samme måte som en hullpipe.

    Nederst er hullene plassert litt annerledes. Her skal du også ha fire hull, men de skal alle være senterstilt på reima (se bilde).

    Reim Reim Reim

    Malen som du bruker til å lage lærknappen av, og tegning som viser hvordan knappen lages. Til høyre et bilde av en ferdig knapp.

    Det vanskeligste er kanskje å lage «lærknappen» som brukes til å justere lengden på reima med. Denne skjæres ut av en tynnere lærbit som vist på tegningen. Start i den brede enden og rull sammen læret. Når du har rullet opp alt det brede læret lager du et hull med en skarp gjenstand gjennom "rullen" og stikker den tynne enden gjennom. Stram godt opp etterpå. Det er ikke vanskelig, men det krever kanskje litt trening.

    Så må knappen festes nederst på reima der du lagde de fire senterstilte hullene. Pilene på tegningen viser hvordan du skal begynne å træ. Det viktige er å feste enden av lærreima slik at knappen ikke glir ut. Øverst er det enkelt og greit bare en enkelt lærreim som skal feste reima.

    Reim Reim Reim Reim

    Tegningen viser hvordan du skal træ knappen på reima nederst, og lærstumpen som skal være øverst.Bildene viser knappen og lærstumpen ferdig installert.

    Det eneste som gjenstår nå er å lage huller som du kan bruke til å justere reima med. På gamle reimer er det som regel to huller: ett som strammer reima helt opp på geværet og ett som stiller reima som bærereim.

    Skal du bruke reima som skytereim kan du lage huller tilpasset ditt eget behov og skytestilling. Det er bare å lage et senterstilt hull etterfulgt av en flenge i læret som du skjærer ut med en skarp kniv. Flenga er med på å åpne reima slik at du får stukket knappen inn. Slike hull kan du lage flere av, avhengig av hva du skal bruke dem til.

    Reim

    Slik skal hullet som du kan bruke til å justere reima med se ut.

    Montering av reima på våpenet

    Reim Reim Reim Reim Reim Reim Reim

    Bildeserien viser hvordan du monterer reima på geværet. Begynn med å træ den øverste delen av reima gjennom det nederste reimfestet og dra reima gjennom festet til den stopper i lærknappen. Reima skal ha «utsiden» inn mot stokken. Deretter trær du reima gjennom det øverste reimfestet og knytter fast. Til slutt justerer du lengden i hullene du har laget for lærknappen.