Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Forsøk med spisskuler i kammerlader

    • Forsøk med spisskuler i kammerlader

      Det er alltid interessant å lese originalberetninger om hvordan gamle svartkruttvåpen ble brukt. Dessverre er det ikke mye slikt stoff å finne på norsk, eller dansk, som var språket i Norge i gamle dager. Norsk Militært Tidsskrift (NMT) er landets eldste fagtidsskrift, og ble etablert så langt tilbake som i 1831. Les hva NMT skrev om forsøkene med spisskuler i kammerlader i årene fra 1849 til 1856.

    Skyting med svartkrutthagle

    Kategori: Hagle
    Publisert: 2002.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 17549

    Bess

    Glattløpede våpen, som denne .75 kaliber Brown Bess-musketten, fungerer fint som hagler.

    Å bruke svartkrutt i hagler, både munnladere og bakladere, er egentlig såre enkelt. Forutsetningen er at du bruker blyhagl eller vismuthagl, hvis ikke du har en nyere replika som er godkjent for bruk av stålhagl. Trykket blir for høyt i eldre våpen dersom du skyter med stålhagl, og dermed kan det ende med skader på både skytter og våpen. De nye blyhaglbestemmelsene forbyr bruk av blyhagl på norske skytebaner fra 2002, og forbyr blyhagl på jakt fra 2005. Med andre ord et totalforbud. Norsk svartkruttunion har derimot dispensasjon til å bruke blyhagl på bane inntil videre

    De fleste jegere kan argumentere denne lite gjennomtenkte loven i senk, og for meg synes det merkelig at den i det hele tatt ble vedtatt. Jeg brukte kun blyhagl i mine våpen fram til 2005, og jeg må nå fortsette med blyhaglerstatninger. Uheldige rikosjettopplevelser, blant annet med bruk av stålhagl på minkjakt i fjæresteinene, gjør at jeg aldri kommer til å bruke stål på jakt mer! Tiden vil vise om alternative legeringer blir like tilgjengelig som bly og stål er i dag, men per dags dato er dessverre stål det eneste rimelige alternativet.

    Du kan skyte med hagl selv om du ikke eier en «ren» munnladningshagle. Glattløpede munnladere er derimot velegnede hagler. Alle er sylinderborede, noe som er historisk korrekt. Trangboring ble ikke utbredt før en stund etter at bakladerhaglene tok over. I dag selges det munnladningshagler med trangboring, og disse kan være noe vanskeligere å lade sammenlignet med en sylinderboret. På jakt har jeg brukt en .75 kaliber Brown Bess-muskett (ca. kaliber 11 på «haglespråket» med godt resultat. Sylinderboringen betyr at en må litt lenger innpå viltet før en skyter, men det er en del av moroa.

    Husqvarna modell 20

    Husqvarna modell 20
    hanehagle i kaliber
    16.

    Når jeg er i litt moderne humør bruker jeg min gamle dobbeltløpede Husqvarna modell 20 i kaliber 16. Denne sideliggerhagla fra slutten av 1920-tallet er i perfekt skytbar stand, uten antydning til slark i låsen. Den kunne sikkert vært brukt med milde røyksvake ladninger, men det har jeg ingen interesse av. Før blyhaglforbudet ble vedtatt fikk du kjøpt fabrikkpatroner ladet med svartkrutt og blyhagl. G-Sport solgte engelske svartkruttpatroner fra Game Bore. Skuddene kostet 6-7 kroner stykket og fungerte så godt som noe. Patronene i kaliber 16 inneholdt ca. 55 grains av noe som ligner på FFFg svartkrutt og 27 gram hagl. Forladningen var en enkel filtpropp.

    Lading av en munnlader med svartkrutt og hagl

    Tegning

    Svartkrutt- og haglladning inni et munnladerløp.

    Prinsippet er det samme ved lading av både munnladere og en bakladere. Først må en helle kruttet ned i løpet eller hylsa, deretter må det brukes en slags forladning før haglene blir plassert over denne forladningen. For å hindre at haglene skal falle ut av hylsa eller løpet er det viktig å bruke en kartongskilling over haglene. Melkekartong fungerer glimrende til dette formålet. Stikk ut passende skillinger med en hullpipe. Jeg bruker som regel alltid en papirpatron som jeg ruller selv når jeg skyter med munnlader og hagl. Min erfaring er at det både blir lettere å lade med papirpatron (du slipper løse komponenter) og at papphylsa gir en tettere samling av haglene. Det siste er absolutt en fordel i sylinderborede løp.

    Jeg bruker som regel Fg eller FFg krutt i munnladerhaglene mine; mellom 80 og 100 grains Fg fungerer fint i en .75 kaliber muskett. Før i tiden brukte jeg også en .62 kaliber glattløpet perkusjonsbørse, men denne har jeg pensjonert. Den ble dessverre litt for gammel og rusten til at jeg våget å bruke den særlig lenger.

    Som forladning er det også mulig å bruke de moderne plastforladningene en finner i moderne patroner. Kaliber 12 forladninger passer perfekt i .75 kaliber musketter. En uønsket bieffekt kan være plastavsetninger i løpet, men lader du plastforladningen inni en papirpatron som du dypper i kulefett så slipper du problemet.

    Lading av en bakladningspatron med svartkrutt

    Haglpatron, gjennomskåret

    En gjennomskåret haglepatron.

    I prinsippet er det ingen forskjell på hvordan du lader en messing,- papp,- eller plastpatron med svartkrutt og en munnladerhagle. Den eneste forskjellen er at du trenger en hylse. Du kan enten skaffe deg messinghylser eller rett og slett bruke brukte papp- eller plasthylser. Messinghylsenebruker som regel Berdanhetter som er noe fiklete å fjerne. Stikk hull på dem fra baksiden av patronen med en spiss syl og vipp hetta ut. Papp- og plasthylsene bruker vanlige moderne hagletennhetter, og disse er det bare å stikke ut fra innsiden med en lang spiker. Sett spikerhodet mot et hardt underlag og bank forsiktig på hylsekragen med en trehammer, så slipper de relativt lett taket og faller ut. Press inn en ny tennhette og bank den forsiktig på plass med en tre- eller gummihammer.

    Mange har problemer med hagl som faller ut av slike håndladede hylser. Min fars onkel var en ivrig revejeger, og ladet kobberpatroner selv da det enda var vanlig på 1930-tallet og utover. Som liten spurte jeg han hvordan ladet slike patroner. Han forklarte hele prosessen for meg og illustrerte det hele med å skjære hull på en plastpatron slik at jeg fikk sett hvordan innholdet så ut, noe som var stort for en liten gutt. For å forsegle pappskillingen øverst på hylsa brukte han å bøye hylsemunningen på kobberhylsene litt innover slik at pappskillingen ikke falt ut. Deretter dryppet han talg ned over skillingen for å tette enda bedre. Meningen var sikkert også å gi smurning. Jeg har aldri brukt andre metoder enn dette, selv om jeg bruker rene bivokslys til å dryppe over hylsemunningen. På plast- og papphylser hjelper det ikke så mye å bøye hylsemunningen innover, men litt ekstra talg eller voks bruker å holde ting på plass. Eventuelt kan du bruke et rullekrympingsverktøy som moteres i hånddrill som du kan lage eller kjøpe. Se illustrasjonen under for illustrasjon av en ladet messinghylse.

    Komponenter

    Komponenter du trenger for å lade haglpatroner.

    Hva så med haglmengden? En tommelfingerregel når det gjelder svartkrutt og hagl sier at du kan bruke kruttmålet til å måle haglmengden med. For meg har det fungert greit, i hvert fall med Fg krutt. Det er i alle tilfeller en begynnelse. Jeg vil nok anbefale at du prøver deg litt fram før du finner ut hva som fungerer best. Skal du på jakt med hagla MÅ du teste hvordan den skyter før du begynner jakten. Grunnen til at en ofte bommer, eller enda verre, skadeskyter, er at det rett og slett er hull i haglsvermen. Ta en stor papplate (minst 1 x 1 meter) som du skyter et skudd på fra ca. 35 meter. Prøv å få skuddet i midten av plata. Ved å tolke plata etter skuddet kan du finne ut to ting: treffprosent og treffbilde. Treffbildet sier noe om hvordan haglene fordeler seg i svermen. Et godt treffbilde har hagl som er jevnt fordelt innenfor trefflaten. Videre må haglene sitte så tett at viltet får minst 3-5 hagl i seg uansett hvor det plasseres i treffbildet.

    Treffprosenten regnes ut på følgende måte: Trekk opp en sirkel med 75 centimeters diameter slik at hagleladningens sentrum blir liggende midt i sirkelen. Antall treff innenfor sirkelen sammenholdes med antall hagl i løpet eller patronen. Skyter du testskuddet på 35 meter kan treffprosenten gi deg en indikasjon på hva slags trangboring hagla di har:

    • Full trangboring: 70-75 % treff innenfor sirkelen.
    • 3/4 trangboring: 65 % treff innenfor sirkelen.
    • 1/2 trangboring: 60 % treff innenfor sirkelen.
    • 1/4 trangboring: 55 % treff innenfor sirkelen.
    • Sylinderboring: 40 % treff innenfor sirkelen.

    Treffprosenten for sylinderborede våpen viser hvorfor vi må nærmere innpå viltet når vi jakter med munnlader. Etter min mening er 25 meter maks skuddavstand på jakt med sylinderborede løp.

    Gamebore

    En pakke Gamebore svartkruttpatroner.

    Her vises bilder av hvordan en hagle med underlevermekanisme lades

    Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna model 20

    Lading av Husqvarna underleverhagle

    Les mer om skyting med svartkrutthagle i Vakre våpen - svart krutt.