Forum

Marked


Dagen i dag

28. mars 1881

H.K.H. Kronprinsen bestemte at Jarmann-geværet med fast magasin skulle antas for bruk i det norske... Les mer ...

Dagen i går

27. mars 1716

Kamper ved Harestua og Moss


28. mars 1881

Jarmann-geværet ble approbert
H.K.H. Kronprinsen bestemte at Jarmann-geværet med fast magasin skulle antas for bruk i det norske infanteriet. Det skulle derimot gå lang tid før modellgeværene ble approbert, dette skjedde ikke før 8. april 1884.

Jarmanns gevær var opprinnelig et enkeltskuddsgevær, og dette geværet ble utlevert til tropper for utprøving allerede fra 1878. Modellbetegnelsene som vanligvis blir brukt kan virke noe forvirrende. Jarmanngeværet med fast rørmagasin under forskjeftet ble egentlig approbert i 1881, men det var først med en approbasjon i 1884 at det formelle grunnlaget for geværets modellbetegnelse ble lagt. Den første modellen kalles derfor M/1884. M/1884 ble forbedret av en approbasjon i 1887 der ca. 15 mindre endringer ble gjort på geværet, og det kan derfor være grunnlag for en M/1887. Andre mindre endringer ble approbert i 1888, 1889 og 1890.

Geværet kan brukes både som enkeltskudds- og repetergevær. Bruksmåten kan reguleres ved hjelp av en omstiller på låskassens venstre side. Flerskuddsmekanismen fungerer på følgende måte: en spiralfjær sørger for å dytte patronene bakover i rørmagasinet. Når sluttstykket føres i bakre stilling trekkes den skutte patronen ut av kammeret og kastes ut. På samme tid senkes patronheisen, og en ny patron presses ut på heisen. Når sluttstykket føres fremover heises patronen opp og når støtbunnen treffer patronen i bakkant føres patronen inn i kammeret.

27. mars 1716


Kamper ved Harestua og Moss
Trefningen ved Harestua i 1716 var et mindre sammenstøt ved Bjørgeseter nord for Harestua i Oppland fylke mellom svenske styrker og 60 væpnede Hadeland-bønder. Slaget fant sted under den store nordiske krig mellom utkommanderte væpnede bønder i organisert milits og en svensk styrke på mellom 500 og 600 dragoner. Trefningen fikk strategisk betydning ettersom den norske motstanden forsinket den svenske framrykningen slik at forsvarerne i Drammen kunne varsles i tide.

Samme dag ble det første slaget om Moss utkjempet. Dette var et overraskelsesangrep fra norske styrker basert i Fredrikstad, rettet mot det viktige svenske forrådmagasinet i Moss. Dette hadde blitt fylt med betydelige forråd for den svenske hæren i Christiania. Dersom forrådet ble ødelagt ville det lede til store vansker for svenskene, som allerede hadde problemer med forsyningslinjene fra Sverige.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Trond

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Med Gudbrand på reinsjakt

  • Med Gudbrand på reinsjakt

    Gudbrand Andrisson Skattebu (1836–1925) skrev ned mange historier fra villreinjaktene han var med på i Sør-Jotunheimen. Han var styrer på hytta til Den Norske Turistforening ved Tyin fra 1875 til 1899, og var på villreinjakt hvert år fra 1864 til 1899. Denne artikkelen forteller litt om våpnene Gudbrand brukte på reinsjaktene sine.

Rullekrymping av haglepatroner

Kategori: Hagle
Publisert: 25. februar 2013 av Øyvind Flatnes.
Antall visninger: 5540

Antikk rullekrympingsverktøy.

Antikk rullekrympingsverktøy.

Skyting med svartkrutthagle blir stadig mer populært, og nå er det også mulig å skyte konkurranse med patronhagler. Lading av svartkrutthaglepatroner er enkelt, men det kanskje mest utfordrende er å lukke munningen. Mot slutten av 1800-tallet ble det vanlig å bruke et benkmontert verktøy for å lage en rullekrymp på patronene.

En rullekrymp er enkelt forklart at munningen blir brettet eller rullet innover i patroner og dermed lukker for pappskillingen som plasseres over haglladningen. Rullekrympen var i bruk helt til stjernebretten gradvis tok over fra slutten av 1930-årene.

Se hvordan et benkmontert rullekrypingsverktøy fungerer.

De gamle rullekrymperne fungerer best med papphylser, men kan også brukes moderne plasthylser. En oljedråpe på plasten gjør at varmen fra verktøyet overføres bedre til plasten.

Rullekrymping ved hjelp av hånddrill

Drillmontert rullekrympingsverktøy..

Drillmontert rullekrympingsverktøy.

Rullekrympet patron.

Rullekrympet patron.

Ved lading av plast- og papphylser kan det lages et enkelt rullekrympingsverktøy som monteres på en vanlig hånddrill. Dette kan også kjøpes hos forhandlere som selger ladeutstyr, blant annet Midway, dersom du ikke har tilgang på en dreiebenk som er en forutsetning for å lage verktøyet. Den kan lages av både plast og metall, og visstnok også tre.

Når du har ladet en hylse og fylt i hagl etterfulgt av en pappskive på toppen fester du verktøyet i kjoksen på drillen og setter den over hylsa som du holder i hånden eller har spent fast i en skrustikke. Start drillen forsiktig. Farten skal ikke være stor for at du oppnår resultater. Press verktøyet forsiktig mot hylsa. Friksjonen mellom hylsemunningen og verktøyet gjør at plasten eller pappen blir varm og bøyer seg innover. Når krympen er ferdig vil du kjenne at patronen synker litt sammen. Du finner raskt ut hvordan det fungerer, men tillat deg å prøve og feile litt før du får det helt til. Min erfaring er at de gamle antikke benkmonterte rullekrympingsverktøyene er enklere å bruke enn som drives av drill – og mer sjarmerende er det også.

Prosessen fungerer ikke dersom du bruker gamle skutte hylser som har vært forseglet med stjernebretting. På den annen side kan disse hylsene til en viss grad fikses. Skjær av toppen av hylsa til du ser at den er uten spor etter stjernebretten. Også hylser som er skutt med rullekrymp kan være vanskelige å krympe på grunn av stresset som sitter igjen i plasten etter forrige krymp. Men også dette kan fikses: Lag deg en konet metall-, tre- eller plasttapp som du kan feste i drillen. Tappen plasseres inni tomhylsa og varmen som oppstår på grunn av friksjonen gjør at hylsa rettes opp igjen til tilnærmet normal tilstand igjen.

Les mer om lading av haglepatroner.