Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      De vanligste våpensystemene

    • De vanligste våpensystemene

      Dagens svartkruttskyttere skyter med en rekke forskjellige forskjellige våpensystemer. Denne artikkelen går overfladisk gjennom de vanligste systemene, fra luntelås til messingpatron. Luntelåsen ble tatt i bruk allerede i senmiddelalderen, men den utviklet seg raskt.

    Rullekrymping av haglepatroner

    Kategori: Hagle
    Publisert: 25. februar 2013 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 5897

    Antikk rullekrympingsverktøy.

    Antikk rullekrympingsverktøy.

    Skyting med svartkrutthagle blir stadig mer populært, og nå er det også mulig å skyte konkurranse med patronhagler. Lading av svartkrutthaglepatroner er enkelt, men det kanskje mest utfordrende er å lukke munningen. Mot slutten av 1800-tallet ble det vanlig å bruke et benkmontert verktøy for å lage en rullekrymp på patronene.

    En rullekrymp er enkelt forklart at munningen blir brettet eller rullet innover i patroner og dermed lukker for pappskillingen som plasseres over haglladningen. Rullekrympen var i bruk helt til stjernebretten gradvis tok over fra slutten av 1930-årene.

    Se hvordan et benkmontert rullekrypingsverktøy fungerer.

    De gamle rullekrymperne fungerer best med papphylser, men kan også brukes moderne plasthylser. En oljedråpe på plasten gjør at varmen fra verktøyet overføres bedre til plasten.

    Rullekrymping ved hjelp av hånddrill

    Drillmontert rullekrympingsverktøy..

    Drillmontert rullekrympingsverktøy.

    Rullekrympet patron.

    Rullekrympet patron.

    Ved lading av plast- og papphylser kan det lages et enkelt rullekrympingsverktøy som monteres på en vanlig hånddrill. Dette kan også kjøpes hos forhandlere som selger ladeutstyr, blant annet Midway, dersom du ikke har tilgang på en dreiebenk som er en forutsetning for å lage verktøyet. Den kan lages av både plast og metall, og visstnok også tre.

    Når du har ladet en hylse og fylt i hagl etterfulgt av en pappskive på toppen fester du verktøyet i kjoksen på drillen og setter den over hylsa som du holder i hånden eller har spent fast i en skrustikke. Start drillen forsiktig. Farten skal ikke være stor for at du oppnår resultater. Press verktøyet forsiktig mot hylsa. Friksjonen mellom hylsemunningen og verktøyet gjør at plasten eller pappen blir varm og bøyer seg innover. Når krympen er ferdig vil du kjenne at patronen synker litt sammen. Du finner raskt ut hvordan det fungerer, men tillat deg å prøve og feile litt før du får det helt til. Min erfaring er at de gamle antikke benkmonterte rullekrympingsverktøyene er enklere å bruke enn som drives av drill – og mer sjarmerende er det også.

    Prosessen fungerer ikke dersom du bruker gamle skutte hylser som har vært forseglet med stjernebretting. På den annen side kan disse hylsene til en viss grad fikses. Skjær av toppen av hylsa til du ser at den er uten spor etter stjernebretten. Også hylser som er skutt med rullekrymp kan være vanskelige å krympe på grunn av stresset som sitter igjen i plasten etter forrige krymp. Men også dette kan fikses: Lag deg en konet metall-, tre- eller plasttapp som du kan feste i drillen. Tappen plasseres inni tomhylsa og varmen som oppstår på grunn av friksjonen gjør at hylsa rettes opp igjen til tilnærmet normal tilstand igjen.

    Les mer om lading av haglepatroner.