Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting med perkusjonsrevolver

    • Skyting med perkusjonsrevolver

      Perkusjonsrevolveren er et hyppig brukt konkurransevåpen i dagens svartkruttkonkurranser. Det finnes flere typer modeller og varianter. De mest kjente modellene ble opprinnelig laget av Colt, Remington og Rogers & Spencer. Denne artikkelen forteller litt om historien bak perkusjonsrevolveren, og hvordan du lader og skyter.

    Pistolbyggesett fra Ardesa

    Kategori: Håndvåpen
    Publisert: 1. august 2003 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 16. november 2007.
    Antall visninger: 10311

    Ardesa 

byggesett

    Byggesettet.

    Billige spanske og italienske flintlåser har med rette hatt et noe frynsete rykte hos svartkruttskyttere. Ildtålene var ofte ikke skikkelig herdet, noe som resulterte i lite gnister, som igjen førte til mye feiltenning. Fikk en først tenning gikk det også ofte tregt med «skrap-svisj-bang»-antenning som konsekvens. Dersom ildstålet ikke er gjennomherdet så blir det fort slitt, og det vil kanskje ikke engang holde i mer enn 100 skudd, og så er det slutt på moroa.

    For noen år siden fikk jeg høre fra en trønder at han planla å få i stand en avtale mellom spanske Ardesa (eller Traditions som de går under i USA) og Rekyl AS i Trondheim. Hensikten var å få i gang import av Ardesas svarkruttvåpen til Norge. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til de billige spanske våpnene, men jeg fikk vite at de i det siste hadde forbedret våpnene sine en del. Spesielt skulle dette gjelde flintlåsene som nå skulle være av mye bedre kvalitet enn før. Fordelen med Ardesas våpen er at de er billige sammenlignet med for eksempel Pedersolis svartkruttvåpen. Presisjonen skal heller ikke være verst ifølge de som har prøvd dem.

    I vår bestemte jeg meg for å prøve en billig .45 kaliber Kentucky-pistol med flintlåsantenning. Pistolen ble bestilt som byggesett fordi jeg da kunne forme skjeftet som jeg selv ville. Jeg regnet sjansene som store for at jeg måtte file litt på et ferdig våpen uansett. Billige replikavåpen er ofte ikke helt frie for lyter, og er i mange tilfeller også klumpete. Pistolen ble bestilt i mars, og forventet leveringstid var 14 til 21 dager. Det varte og det rakk, men ingen pistol kom. Ifølge Rekyl var det spanjolene som ikke klarte å levere, og det ble til slutt juli måned før jeg fikk settet. (Anm.: Rekyl har siden denne artikkelen ble skrevet gått konkurs, og per dags dato er det ingen som importerer Ardesa-våpen til Norge).

    Ardesa byggesett

    Pistolen før arbeidet med
    forming av skjeftet begynte.

    Ved første øyekast så byggesettet greit ut. Skjeftet var sannsynligvis av bøk. Det var mye treverk som måte fjernes fra skjeftet, og det var for så vidt greit. Pipa var blank, mens messingen var ferdig polert. Skruene var simple, og jeg hadde nok foretrukket dem litt mer solide, men du får det du betaler for. Selve låsen som jeg egentlig var mest interessert i, så grei ut. Den virket litt spinkel, men slagfjæra var kraftig. Det var montert en fjærbelastet skrue inni låsen som en kunne regulere tyngden på avtrekket med. Den er neppe lovlig for skyting innen NSU, med så har da heller ikke NSU en egen klasse for riflede flintlåspistoler. Låsen var forøvrig blånert, med unntak av ildstålet som var blankt. Rørkene som ladestokken skulle ligge i var av messing, og besto av to simple rør som ble skrudd fast med en skrue.

    Montering av settet

    Ardesa byggesett Ardesa byggesett

    Før og etter fjerning av treverk ved munningskappen.

    Det første som måtte gjøres var å tilpasse løp, lås, avtrekk, avtrekkerbøyle og munningskappe til skjeftet. Delene passet ikke helt inn i hverandre og det ble noen timer med flikking for å få delene til å passe sammen. Det er helt greit at en må ta bort ved fra stokken, men det er irriterende å se at det er frest bort for mye fra fabrikkens side. Dette gjaldt blant annet i innfellingen til avtrekkerbøylen. Løpet ble festet til stokken ved hjelp av en tangeskrue og to små skruer som gikk gjennom munningskappen fra undersiden. Etter min mening er dette en dårlig løsning. Jeg hadde heller ønsket meg stifter gjennom treverket på tvers. Den valgte løsningen er nok kostnadsbesparende sett fra produsentens side. Dessverre passet ikke hullene som var boret i løpet skikkelig overens med de hullene som var boret gjennom munningskappen.

    Ardesa byggesett

    Flintlåsen.

    Etter at alle delene var noenlunde passet sammen var turen kommet til å forme skjeftet slik jeg ville ha det. Jeg fant raskt ut at vanlig fil var for spinkelt verktøy til å begynne med, og gikk i gang med en grov hovrasp. Etter at jeg hadde tatt bort en mengde treverk gikk jeg over til en finere fil, og avsluttet prosessen med sandpapir. Jeg gjorde det på vanlig måte og begynte med et grovt sandpapir og avsluttet med det fineste jeg hadde. Til slutt pusset jeg med fin stålull for å få stokken så glatt som mulig. Det siste unnlot jeg å gjøre på grepet siden jeg ikke liker at pistoler er for glatte der. Får en fett eller lignende på hendene under skyting kan grepet lett bli for glatt slik at våpenet vrir seg litt i hånda.

    Finish

    Ardesa byggesett Ardesa byggesett

    Pistolen ferdig innoljet.

    Jeg var litt i tvil om hvilken olje jeg skulle bruke for å få stokken mørk. Veden i skjeftet var ganske lys, så jeg valgte en stokkolje av typen "Schaftol extra dunkel". Det ble noen innoljinger, og jeg ble aldri fornøyd med fargen. Jeg brukte derfor mørk narvsverte for å få den ønskede mørke fargen.

    Ardesa byggesett

    Løpet.

    Pipa var blank og den besluttet jeg å brunere slik de originale kentuckypistolene var, og de fleste var rustbrunerte. Jeg pleier å være flink til å få ting til å ruste, men for å få en jevn og fin rustflate er det lurt å bruke kaldblåneringsvæske. Løpet ble smurt inn med fett innvendig og ved munningen, mens resten av pipa ble avfettet. Deretter ble pipa smurt inn med kaldblåneringsvæske, og satt bort for å ruste i noen timer. Siden prosessen gikk litt tregt på en tørr sommerdag fikk den litt vann på seg for å få fart på prosessen. Etter 24 timer ble rustet som hadde oppstått pusset av med fin stålull og vann og satt til å ruste igjen. Etter nye 24 timer ble dette gjentatt og bruneringen var ferdig. Pipa ble satt inn med et tynt lag kokt linolje for å stoppe rustprosessen. Mange brenner overflaten lett med en propanbrenner eller lignende for at olja skal tørke, men jeg satte den til tørk i sola siden jeg likevel måtte vente på at stokken skulle bli ferdig.

    De første skuddene

    Ardesa byggesett

    Tennhulls-lineren.

    Så var endelig dagen kommet da pistolen skulle prøves. Låsen så ok ut, og en tennhulls-liner som fulgte med var montert i fenghullet. Den er konet fra utsiden, men jeg mener det er bedre at den er konet fra innsiden, slik som blant annet Jim Chambers White Lightnin liner er. Låsen var prøvd på forhånd, og den produserte bra med gnister. Jeg fant ut at slitte rifleflinter som ble kvesset på ny passet utmerket i denne låsen.

    Løpet var litt merkelig innvendig. Det virket som både bommene og riflene var serratert på tvers. Det er mulig at dette er spor etter knappen som ble dradd gjennom løpet da det ble riflet. Om det har noe å si på presisjonen vet jeg ikke, men jeg hadde foretrukket et løp som var mer forseggjort. Riflene var for øvrig rimelig grunne, og hadde 1:16" riflestigning.

    Ardesa byggesett

    Filmklippet er på 1,80 Mb.

    Jeg ladet pistolen med 24 grains FFFg svartkrutt, en filtpropp og en .433" kule med .015" fettlapp. Først prøvde jeg å lade med FFFFg slik noen av proffene har suksess med, men det første til at kruttet blåste ut gjennom fenghullet når jeg ladet. Det gikk forresten greit å lade med FFFg. Det var spesielt tenningen jeg var ute etter å sjekke. Jeg ble positivt overrasket over den lille låsen. Hvordan en av de første skuddene forløp kan du se på denne filmsnutten:

    Helhetsinntrykk av byggesettet

    • Positivt: En rimelig pistol med brukbar presisjon. Rask lås. Det gjenstår å se om ildstålet er skikkelig herdet.
    • Negativt: Simple skruer og svake deler. Grove maskineringsmerker inni løpet etter knappen som drar riflingen.

    Dersom du er interessert i å vite mer om munnladningspistoler, kan du kjøpe svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.