Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 1

    • 10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 1

      Jacob Smith Jarmanns repeterrifle i kaliber 10,15 x 61 Jarmann var Norges første flerskuddsgevær med boltmekanisme da det ble approbert i 1884. Jarmann-geværet ble avløst av Krag-Jørgensen-geværet få år etter. Første del av artikkelen om Jarmann-geværet tar for seg historien bak. Del 2 omhandler bruken.

    Skyting med perkusjonsrevolver

    Kategori: Håndvåpen
    Publisert: 2001.
    Redigert: 16. november 2007.
    Antall visninger: 13044

    Perkusjonsrevolver

    Colt Walker. Dette var i sin tid en gedigen revolver som var verdens kraftigste revolver til langt ut på 1900-tallet.

    Perkusjonsrevolveren er kanskje det svartkruttvåpen som blir mest brukt i Norge i dag. De første perkusjonsrevolverne kom på slutten av 1830-tallet, og oppfinneren skal ha vært en viss Samuel Colt. En av de første modellene som ble tatt i bruk var Paterson Colten. Denne ser ut som den mangler både avtrekker og ladearm, men avtrekkeren spratt ned når hanen ble spent, og i tillegg fugte det med et seperat ladeverktøy.

    Perkusjonsrevolver Perkusjonsrevolver

    Fra venstre: Paterson-revolver og Colt 1860 Army.

    De første som fikk prøvd denne revolveren i strid var The Republic of Texas sine rangere på slutten av 1830-tallet. 15 rangere som var bevæpnet med de nye Paterson-revolverne beseiret en flokk på ca. 100 comanchekrigere. Denne trefningen skjedde ved Plum Creek, nær San Antonio. Etter dette fikk flere øynene opp for Colts revolver, og i årene som fulgte skulle tusenvis av dem bli produsert.

    Senere laget Samuel Colt Walker-revolveren. Denne var også et redskap for Texas rangeren. En av forbedringene på denne var at ladearmen var festet under løpet, noe som gjorde ladingen enklere. I 1846 var Republikken Texas enda en gang i konflikt med Mexico, denne gangen støttet av USA. 1000 Walker Colter ble bestilt av Texas, og ranger kaptein Samuel Walker ble sendt østover til Samuel Colt for å diskutere hvordan texanerne ville ha våpenet. Colt Walker er et beist av en revolver: løpet er på 9 tommer og kaliberet er .44. Den mest kjente perkusjonsrevolveren fra Colt må være 1860 Army-revolveren. Den var i .44 kaliber, og var soldatenes favoritt under borgerkrigen i USA, og også den revolveren som var mest brukt.

    Perkusjonsrevolver

    Remington New Army.

    Det var ikke bare Colt som produserte perkusjonsrevolvere. Flere fulgte etter i årene som fulgte. På dagens replikamarked er det stort sett Remington New Army og Rogers & Spencers modeller som er vanligst. Alle Colt-revolverne hadde åpen ramme. Med åpen ramme menes i denne sammenhengen at ramma ikke går rundt hele tønna; det mangler på oversiden over tønna. Både Remingtons og Rogers & Spencers revolvere hadde derimot heldekkende rammer. Dette medførte at de var mer robuste, og dermed mer stabile presisjonsmessig. På midten av 1800-tallet var Colts revolvere derimot umåtelig populære. I dag foretrekker nok de fleste seriøse konkurranseskytterne en Remington eller Rogers & Spencer, laget av enten Hege, Pietta eller Uberti. Disse tre fabrikantene er nok de som lager de beste kopiene av 1800-tallets perkusjonsrevolvere.

    Lade en perkusjonsrevolver

    Perkusjonsrevolveren kan egentlig kalles en munnlader, selv om kula og kruttet ikke stappes ned munningen, men i tønna forfra. Den lades altså med løst krutt, eventuelt en forladning, og en rundkule. Slik gjør du når du skal lade: Hold revolveren i venstrehånda med munningen pekende oppover og munningen bort fra ansiktet. Hanen skal være i halvspenn slik at sylinderen, eller tønna om du vil, kan rotere. Hell oppi ferdig oppmålte svartkruttladninger i hvert kammer. FFFg eller sveitser 2 er de mest brukte granuleringene. Av sikkerhetshensyn er det mange som lar være å helle krutt i ett av kamrene, slik at hanen kan hvile på dette om skuddet ikke skal avfyres med en gang. Legg en smurt filtpropp over kruttet og før den på plass med ladearmen. Noen smører egnet svartkruttfett over kulene i tønna, men det er etter min mening grisete, og gir som regel ikke bedre presisjon sammenlignet med bruk av filtpropper. Fett over kulene ble heller ikke brukt originalt. Noen mener også at fettet forhindrer kjedeantenning. Ikke stol blindt på det!

    Perkusjonsrevolver

    Lading.

    Når alle kamrene er fyllt med svartkrutt legges en rundkule av korrekt diameter over kammeret. Deretter roteres sylinderen på en slik måte at rundkula ligger rett under ladehendelen. Press kula ned i kammeret med ladehendelen til den ligger an mot kruttet. Gjenta dette til alle kulene er på plass. Nå er revolveren ferdig til å skyte med, bare en ting mangler, nemlig tennhettene. Pek revolveren i retningen blinken, og sett på tennhetter på hver nippel. Det er en fordel å klemme hettene ørlite sammen før du setter dem på, hvis ikke kan de lett falle av under avfyring. Sørg for at de sitter som de skal. Løse tennhetter kan resultere i kjedeantenning av flere kamre. Jeg har selv stått ved siden av en Walker Colt som gikk av på denne måten. Det er ikke å anbefale!

    Tips om skyting med perkusjonsrevolver

    Er du nybegynner på området ønsker å gå til anskaffelse av en perkusjonsrevolver er det et par ting du bør vite. Skal du bruke den til konkurranseskyting ville jeg styrt unna Colt-revolverne. De har et dårlig rykte m.h.t. presisjon sammenlignet med f.eks. Remington New Army og Rogers & Spencer. Grunnen til dette ligger i at de to sistnevnte har en ramme rundt tønna som gjør den mer solid og stabil. Er du ute etter nostalgi og ikke bryr deg så mye om topp presisjon ville jeg valgt en Colt.

    Perkusjonsrevolver

    Skuddet går.

    Ladninger: Jeg skyter selv med en Uberti Remington kaliber .44. Den skyter best med ca 30 grains FFg svartkrutt bak en .454" diameter rundkule. Nye replikarevolvere tåler at en lader hele kammeret fullt med svartkrutt, men en må passe på at en får plass til kula. Å lade på denne måten gir sjelden god presisjon, de fleste finner den beste ladningen et sted mellom 20 og 30 grains med FFFg. FFg fungerer også glimrende i perkusjonsrevolver. Det merket jeg for noen år siden da jeg var tom for FFFg og måtte vente i månedsvis på ny forsyning. Eksperimentene med FFg ga gode resultater såfremt jeg gikk opp 3-4 grains på FFFg-ladningen. En smurt filtpropp mellom krutt og kule sørget for at slammet holdt seg bløtt. Mine erfaringer tilsier at beste ladning ligger et sted mellom 27 og 32 grains, men alle våpen er forskjellige. Hvis du bruker svake ladninger må du legge en forladning mellom kule og krutt sånn at det ikke blir luft mellom.

    Dersom du vil lese mer om perkusjonsrevolvere, så finner du et eget kapittel om dem i svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.