Forum

Marked


Dagen i dag

21. januar 1793

Kong Ludvig den 16. av Frankrike ble giljotinert på Place de la Révolution (nåværende Place de la... Les mer ...

Dagen i går

20. januar 1567

Slaget ved Rio de Janeiro


21. januar 1793

Ludvig den 16. ble giljotinert
Kong Ludvig den 16. av Frankrike ble giljotinert på Place de la Révolution (nåværende Place de la Concorde) i Paris. Nasjonalkonventet kjente ham skyldig for landssvik med 683 stemmer av 721 den 15. januar 1793. Dagen etter ble han dømt til døden med 361 stemmer mot 360.

Den avsatte kongen opptrådte med stor verdighet under rettssaken, og selv om han var resignert var han var fremdeles verdig da han steg opp på skafottet. Han holdt en kort tale der han tilga «... de som er årsaken til min død ...» Han erklærte seg deretter uskyldig for det han var anklaget for og uttrykte håp om at blodet hans ikke skulle falle tilbake på Frankrike. Mange øyenvitner mener at den dødsdømte kongen ønsket å si mer, men general Antoine-Joseph Santerre fra Nasjonalgarden avbrøt ham med en trommevirvel. Kongen ble deretter raskt giljotinert.

20. januar 1567


Slaget ved Rio de Janeiro
Portugiserne slår franskmennene i slaget ved Rio de Janeiro. Kampene var konsentrert rundt fortet Uruçú-mirim. Den portugisiske kommandanten Estácio de Sá ble truffet av en pil i øyet under slaget, og døde en måned senere.

Bakgrunnen var at 500 franske kolonister under ledelse av den franske admiralen Nicolas Durand de Villegaignon okkuperte en av øyene i Guanabarabukten i 1555, som nå heter Villegagnonøya. Han fikk der bygget Fort Coligny som et ledd i opprettelsen av den franske kolonien France Antarctique.

Selve byen Rio de Janeiro ble grunnlagt av portugiserne 1. mars 1565. Byen ble grunnlagt som en base for å forberede en invasjon av den franske bosetningen, noe som ble gjort i 1567. Inntil tidlig i det 18. århundre ble byen truet eller invadert av flere, for det meste franskmenn, pirater og sjørøvere.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer

    • Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer

      Det har til nå vært vanlig å bruke betegnelser som Modell 1845/67 eller Modell 1860/67 om Marinens kammerladningsgeværer som har blitt omgjort til metallpatron. Ny informasjon viser derimot at årstallet 1867 er for tidlig til å modellfeste Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer.

    Kjedeantenning i perkusjonsrevolver

    Kategori: Håndvåpen
    Publisert: 2002.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 7285

    Inngrodde myter kan ofte være vanskelig å bli kvitt. Innen svartkruttskytingen finnes det også inngrodde «sannheter» som mange tar for gitt at er riktige. En av disse er den allmenne oppfatningen av årsaken til kjedeantenninger i perkusjonsrevolvere. Mange skyttere påstår at fenomenet forårsakes av for lite, eller mangel på, kulefett foran kulene i sylinderen. De mener at gnistene som spruter ut mellom kammer og løp klarer å trenge forbi kulene i nabokamrene, slik at flere kamre går av på en gang. Resultatet kan bli både farlig og ubehagelig, selv jeg ikke har hørt om alvorlige skader på skyttere.

    Colt

    Original annonse for Colts
    revolvere. Legg merke til at
    ladeanvisningen ikke
    nevner fett foran kulene.

    Personlig så tenkte jeg ikke noe særlig over årsakene til kjedeantenningene de første årene jeg skjøt perkusjonsrevolver. Jeg ble fortalt at jeg måtte kline godt med fett foran kulene for å unngå farlige situasjoner. Men etter at jeg begynte å lese om hvordan de gjorde ting i gamle dager så begynte jeg å bli usikker. Er det så veldig sannsynlig at gnister kan passere en blykule som er presset på plass i kammeret? Det så ikke ut til å være noe problem i gamle dager. Samuel Colt sa selv at det er umulig med kjedeantenning i en revolver som er ladet på riktig måte. Se bare på den originale plakaten fra Colts tid, som beskriver hvordan en Colt-revolver skal lades. Det er verdt å merke seg at en aldri brukte fett foran kulene på Colts tid. Dette var noe en begynte med på 1960-tallet da svartkruttskytingen ble på moten igjen. Det var sannsynligvis på samme tid at myten om at kjedeantenningene oppsto fra kammermunningen ble skapt.

    For å forsøke å bevise at det så og si er umulig å få kjedeantenning i et kammer som er ladet på riktig måte gjorde jeg et eksperiment. Forsøket gikk i all enkelthet ut på å provosere fram en antenning fra kammermunningen i en perkusjonsrevolver. Ett av kamrene fra min .44 kaliber Remington New Army-revolver ble ladd med 25 grains FFFg krutt og en støpt .454" rundkule. Jeg brukte verken filtforladning eller kulefett. Deretter skrudde jeg tønna fast til en stålplate og fylte FFFg svartkrutt over det ladde kammeret. Jeg laget en lunte, tente på og tok dekning. Stålplata med kammeret var selvfølgelig godt festet i bakken og pekte i ufarlig retning. Da lunta antente kruttet skjedde det ingenting, med unntak av at kruttet foran kulene brant opp. Jeg ventet noen minutter, gikk fram til tønna, fylte krutt over kammeret på ny og gjentok hele operasjonen. Ingenting hendte nå heller. For å få eksperimentet noenlunde vitenskapelig måtte jeg gjenta det flere ganger. For hvert andre forsøk skjøt jeg ut kula og ladet et nytt kammer. Etter ti forsøk med .454" kule og ingen antenning av kammeret bestemte jeg meg for å prøve .451" kuler. Samme prosedyren ble fulgt. .451" kulene gled lett ned i kammeret og det var ikke mye kraft jeg måtte bruke på ladehendelen. På tross av den mindre kulediameteren ble ikke kruttet bak kula antent nå heller.

    Forsøket fortsatte dagen etter. Denne gangen ble .451" kulene ladet med kuttekanten på kula til siden. Heller ikke nå var det tegn til antenning etter ti forsøk. For å være sikker på at eksperimentet ikke skulle basere seg på tilfeldigheter så gjentok jeg forsøket tjue ganger til. Denne gangen med hele tønna ladd med .451" kuler og med krutt over alle kulene. Ingenting skjedde, med unntak av at jeg fikk skutt mange treningsskudd.Det passet for så vidt godt, for det var stevne noen dager senere.

    Jeg har hørt flere som har påstått at det er løse tennhetter som er årsaken til kjedeantenningene. Mister du en tennhette på et ladd kammer vil det være såpass mye gnister i området rundt hanen når et skudd går av at gnistene kan slå over i nabokammeret via nippelen. Åpningen du får når hetta faller av kan sammenlignes med fenghullet i en flintlås.

    Men det er ikke bare løse tennhetter som kan være årsaken til kjedeantenning. Er niplene for lange kan rekylen forårsake at tennhettene blir dunket mot rekylskjoldet og dermed føre til antenning av flere kamre. Skifter du til nye nipler bør du være oppmerksom på dette. Er de for lange kan du eventuelt file dem litt kortere.

    Da jeg forsøkte å få til antenning av kamrene forfra gjorde jeg også et annet lite eksperiment. Jeg ladet ett kammer på vanlig måte, uten å sette tennhette på. Denne gangen strødde jeg litt FFFg krutt rundt pistongen på nabokammeret, lagde en lunte og tente på. Ingenting hendte de første åtte gangene, men den niende gangen gikk nabokammeret av. Det er tydeligvis ikke mye som skal til. Noen få kruttkorn på utsiden av pistongen samt flammen fra tennhetta (som er kraftigere enn du kanskje skulle tro) ser ut til å være nok. Hvis du bruker #11 tennhetter og har problemer med at de faller av bør du gå over til #10, eller i det minste klemme dem litt sammen før du setter dem på niplene.

    En skal ikke være for bombastisk å si at kjedeantenning ikke kan oppstå fra kammermunningen. Det kan godt hende det skjer hvis en bruker kuler som ikke er trange nok. En bør derimot være klar over at antenningen like gjerne kan skje fra andre enden. Sørg derfor for å ha tennhetter som sitter godt fast og at niplene ikke er for lange. For min egen del merker jeg at jeg holder god avstand når jeg ser skyttere som har problemer med å få tennhettene til å henge på. Jeg anser alltid muligheten for kjedeantenning som stor i slike tilfeller. Forhåpentligvis har jeg rukket å ta dekning før revolveren eventuelt begynner å løpe løpsk.