Forum
Marked
- Remington Høne
- Blunderbuss
- DkN M1807 Rytterpistol m/Kyhls flintlås
- Original DkN M1772 Rytterpistol - Flintlås
- Skap for utstilling av våpen m.m selges
- Colt 1849 Pocket
- Victor Collette Pepperbox 7mm - antikk
Dagen i dag
17. april 1875
Kronen overtok som mynt i Norge, og erstattet dermed speciedaleren og skillingen. Speciedaleren ble innført... Les mer ...
Dagen i går
16. april 1746
Kronemynten ble innført i Norge
Kronen overtok som mynt i Norge, og erstattet dermed speciedaleren og skillingen. Speciedaleren ble innført i 1560 og ble hovedmynten i det norske myntsystemet i 1816. Speciedalerens verdi var 120 skilling (5 ort à 24 skilling). Ved overgangen til kronemynt ble det bestemt at 1 speciedaler skulle tilsvare 4 kroner.
Etter dagens pengeverdi (korrigert for konsumprisindeksen) tilsvarer verdien av en speciedaler fra 1875 ca. 195,- kroner. Det betyr at et for eksempel et skytterlagsgevær Modell 1860 som kostet 12 speciedaler og 90 skilling i 1860-årene kostet omtrent 2500 kroner i dagens verdi. Men likevel blir ikke denne omregningen nødvendigvis riktig, for forskjellige varer kan ha hatt forskjellig prisutvikling.
Slaget ved Culloden
Slaget ved Culloden var den siste konfrontasjonen under Jakobittopprøret som startet i 1745. På denne dag i 1746 kjempet de jakobittiske styrkene til Charles Edward Stuart mot de lojalistiske troppene under kommando av William Augustus, hertug av Cumberland, nær Inverness på det skotske høylandet. Den hanoverianske seieren ved Culloden stanset jakobittenes planer om å styrte huset Hannover for å gjeninnsette huset Stuart på den britiske tronen. Charles Stuart gjorde aldri noen flere forsøk på utfordre den hanoverianske kontrollen over Kongedømmet Storbritannia. Konflikten var den siste feltslaget utkjempet på britisk jord.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Fjellmannen Jo Tjøstolsson Kleppe (1794–1884), også kalt Jo Gjende, er kjent som en reinsjeger av rang. Han var eneboer størstedelen av livet, og levde et ensomt liv i bua si ved Gjendeosen i Jotunheimen. Tiden brukte han til å jakte og lese bøker av opplysningstidens filosofer som Voltaire og Volney. Han var kjent som en spesiell mann og en dyktig rifleskytter som skal ha nedlagt rundt 500–600 rein.
Jo Gjende og hans rifler
Kjedeantenning i perkusjonsrevolver
Inngrodde myter kan ofte være vanskelig å bli kvitt. Innen svartkruttskytingen finnes det også inngrodde «sannheter» som mange tar for gitt at er riktige. En av disse er den allmenne oppfatningen av årsaken til kjedeantenninger i perkusjonsrevolvere. Mange skyttere påstår at fenomenet forårsakes av for lite, eller mangel på, kulefett foran kulene i sylinderen. De mener at gnistene som spruter ut mellom kammer og løp klarer å trenge forbi kulene i nabokamrene, slik at flere kamre går av på en gang. Resultatet kan bli både farlig og ubehagelig, selv jeg ikke har hørt om alvorlige skader på skyttere.
Original annonse for Colts
revolvere. Legg merke til at
ladeanvisningen ikke
nevner fett foran kulene.
For å forsøke å bevise at det så og si er umulig å få kjedeantenning i et kammer som er ladet på riktig måte gjorde jeg et eksperiment. Forsøket gikk i all enkelthet ut på å provosere fram en antenning fra kammermunningen i en perkusjonsrevolver. Ett av kamrene fra min .44 kaliber Remington New Army-revolver ble ladd med 25 grains FFFg krutt og en støpt .454" rundkule. Jeg brukte verken filtforladning eller kulefett. Deretter skrudde jeg tønna fast til en stålplate og fylte FFFg svartkrutt over det ladde kammeret. Jeg laget en lunte, tente på og tok dekning. Stålplata med kammeret var selvfølgelig godt festet i bakken og pekte i ufarlig retning. Da lunta antente kruttet skjedde det ingenting, med unntak av at kruttet foran kulene brant opp. Jeg ventet noen minutter, gikk fram til tønna, fylte krutt over kammeret på ny og gjentok hele operasjonen. Ingenting hendte nå heller. For å få eksperimentet noenlunde vitenskapelig måtte jeg gjenta det flere ganger. For hvert andre forsøk skjøt jeg ut kula og ladet et nytt kammer. Etter ti forsøk med .454" kule og ingen antenning av kammeret bestemte jeg meg for å prøve .451" kuler. Samme prosedyren ble fulgt. .451" kulene gled lett ned i kammeret og det var ikke mye kraft jeg måtte bruke på ladehendelen. På tross av den mindre kulediameteren ble ikke kruttet bak kula antent nå heller.
Forsøket fortsatte dagen etter. Denne gangen ble .451" kulene ladet med kuttekanten på kula til siden. Heller ikke nå var det tegn til antenning etter ti forsøk. For å være sikker på at eksperimentet ikke skulle basere seg på tilfeldigheter så gjentok jeg forsøket tjue ganger til. Denne gangen med hele tønna ladd med .451" kuler og med krutt over alle kulene. Ingenting skjedde, med unntak av at jeg fikk skutt mange treningsskudd.Det passet for så vidt godt, for det var stevne noen dager senere.
Jeg har hørt flere som har påstått at det er løse tennhetter som er årsaken til kjedeantenningene. Mister du en tennhette på et ladd kammer vil det være såpass mye gnister i området rundt hanen når et skudd går av at gnistene kan slå over i nabokammeret via nippelen. Åpningen du får når hetta faller av kan sammenlignes med fenghullet i en flintlås.
Men det er ikke bare løse tennhetter som kan være årsaken til kjedeantenning. Er niplene for lange kan rekylen forårsake at tennhettene blir dunket mot rekylskjoldet og dermed føre til antenning av flere kamre. Skifter du til nye nipler bør du være oppmerksom på dette. Er de for lange kan du eventuelt file dem litt kortere.
Da jeg forsøkte å få til antenning av kamrene forfra gjorde jeg også et annet lite eksperiment. Jeg ladet ett kammer på vanlig måte, uten å sette tennhette på. Denne gangen strødde jeg litt FFFg krutt rundt pistongen på nabokammeret, lagde en lunte og tente på. Ingenting hendte de første åtte gangene, men den niende gangen gikk nabokammeret av. Det er tydeligvis ikke mye som skal til. Noen få kruttkorn på utsiden av pistongen samt flammen fra tennhetta (som er kraftigere enn du kanskje skulle tro) ser ut til å være nok. Hvis du bruker #11 tennhetter og har problemer med at de faller av bør du gå over til #10, eller i det minste klemme dem litt sammen før du setter dem på niplene.
En skal ikke være for bombastisk å si at kjedeantenning ikke kan oppstå fra kammermunningen. Det kan godt hende det skjer hvis en bruker kuler som ikke er trange nok. En bør derimot være klar over at antenningen like gjerne kan skje fra andre enden. Sørg derfor for å ha tennhetter som sitter godt fast og at niplene ikke er for lange. For min egen del merker jeg at jeg holder god avstand når jeg ser skyttere som har problemer med å få tennhettene til å henge på. Jeg anser alltid muligheten for kjedeantenning som stor i slike tilfeller. Forhåpentligvis har jeg rukket å ta dekning før revolveren eventuelt begynner å løpe løpsk.