Forum

Marked


Dagen i dag

20. november 1849

Det ble bestemt at norsk linjeinfanteri og lette tropper skulle utrustes med kammerladningsgeværer. Samme... Les mer ...

Dagen i går

19. november 1863

Lincoln fremførte Gettysburg Address


20. november 1849

Kammerladeren ble hovedvåpenet
Det ble bestemt at norsk linjeinfanteri og lette tropper skulle utrustes med kammerladningsgeværer. Samme dag ble det 18 lødige kammerladningsgeværet Modell 1849 approbert. Geværene ble produsert i Norge ved Kongsberg Våpenfabrikk, ved A. Francotte i Liège i Belgia og Våpenfabrikken Crause i Herzberg i nåværende Tyskland. Produksjonen i Norge kom i gang i 1850 etter at produksjonen av Modell 1846 var avsluttet. Modell 1846 og 1849 er for øvrig nokså like, og kun små detaljer og merking skiller dem.

Dette gjorde at den norske hærs bevæpning ble blant verdens mest moderne på midten av 1800-tallet. Bare Preussen, som utstyrte troppene sine med von Dreyses tennålsgevær, kan kanskje sies å hakket i forkant. Men, Norge var den første som utstyrte hele linjehæren med bakladningsgeværer.

19. november 1863


Lincoln fremførte Gettysburg Address
USAs president Abraham Lincoln holdt sin kjente Gettysburg-tale i forbindelse med innvielsen av en kirkegård for falne i slaget ved Gettysburg under den amerikanske borgerkrigen. Talen handlet om frihet og demokrati i forhold til krigens ofre, og Lincoln hevdet i talen at slavene skulle få rettigheter i landet, og at rasediskrimineringen skulle opphøre.

Talen var kort og varte i omtrent to minutter. Han skrev talen da en av hans sønner, William Wallace Lincoln, lå dødsyk i Det hvite hus.

Talen begynte slik:

For fire snes og syv år siden skapte våre forfedre på dette kontinentet en ny nasjon. Den var unnfanget av friheten og viet ideen om at alle mennesker er skapt like. Nå er vi midt i en stor borgerkrig, som skal avgjøre om denne nasjon, eller overhodet noen nasjon unnfanget av og viet de samme ting, kan bestå.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Jo Gjende og hans rifler

    • Jo Gjende og hans rifler

      Fjellmannen Jo Tjøstolsson Kleppe (1794–1884), også kalt Jo Gjende, er kjent som en reinsjeger av rang. Han var eneboer størstedelen av livet, og levde et ensomt liv i bua si ved Gjendeosen i Jotunheimen. Tiden brukte han til å jakte og lese bøker av opplysningstidens filosofer som Voltaire og Volney. Han var kjent som en spesiell mann og en dyktig rifleskytter som skal ha nedlagt rundt 500–600 rein.

    Kjedeantenning i perkusjonsrevolver

    Kategori: Håndvåpen
    Publisert: 2002.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 7143

    Inngrodde myter kan ofte være vanskelig å bli kvitt. Innen svartkruttskytingen finnes det også inngrodde «sannheter» som mange tar for gitt at er riktige. En av disse er den allmenne oppfatningen av årsaken til kjedeantenninger i perkusjonsrevolvere. Mange skyttere påstår at fenomenet forårsakes av for lite, eller mangel på, kulefett foran kulene i sylinderen. De mener at gnistene som spruter ut mellom kammer og løp klarer å trenge forbi kulene i nabokamrene, slik at flere kamre går av på en gang. Resultatet kan bli både farlig og ubehagelig, selv jeg ikke har hørt om alvorlige skader på skyttere.

    Colt

    Original annonse for Colts
    revolvere. Legg merke til at
    ladeanvisningen ikke
    nevner fett foran kulene.

    Personlig så tenkte jeg ikke noe særlig over årsakene til kjedeantenningene de første årene jeg skjøt perkusjonsrevolver. Jeg ble fortalt at jeg måtte kline godt med fett foran kulene for å unngå farlige situasjoner. Men etter at jeg begynte å lese om hvordan de gjorde ting i gamle dager så begynte jeg å bli usikker. Er det så veldig sannsynlig at gnister kan passere en blykule som er presset på plass i kammeret? Det så ikke ut til å være noe problem i gamle dager. Samuel Colt sa selv at det er umulig med kjedeantenning i en revolver som er ladet på riktig måte. Se bare på den originale plakaten fra Colts tid, som beskriver hvordan en Colt-revolver skal lades. Det er verdt å merke seg at en aldri brukte fett foran kulene på Colts tid. Dette var noe en begynte med på 1960-tallet da svartkruttskytingen ble på moten igjen. Det var sannsynligvis på samme tid at myten om at kjedeantenningene oppsto fra kammermunningen ble skapt.

    For å forsøke å bevise at det så og si er umulig å få kjedeantenning i et kammer som er ladet på riktig måte gjorde jeg et eksperiment. Forsøket gikk i all enkelthet ut på å provosere fram en antenning fra kammermunningen i en perkusjonsrevolver. Ett av kamrene fra min .44 kaliber Remington New Army-revolver ble ladd med 25 grains FFFg krutt og en støpt .454" rundkule. Jeg brukte verken filtforladning eller kulefett. Deretter skrudde jeg tønna fast til en stålplate og fylte FFFg svartkrutt over det ladde kammeret. Jeg laget en lunte, tente på og tok dekning. Stålplata med kammeret var selvfølgelig godt festet i bakken og pekte i ufarlig retning. Da lunta antente kruttet skjedde det ingenting, med unntak av at kruttet foran kulene brant opp. Jeg ventet noen minutter, gikk fram til tønna, fylte krutt over kammeret på ny og gjentok hele operasjonen. Ingenting hendte nå heller. For å få eksperimentet noenlunde vitenskapelig måtte jeg gjenta det flere ganger. For hvert andre forsøk skjøt jeg ut kula og ladet et nytt kammer. Etter ti forsøk med .454" kule og ingen antenning av kammeret bestemte jeg meg for å prøve .451" kuler. Samme prosedyren ble fulgt. .451" kulene gled lett ned i kammeret og det var ikke mye kraft jeg måtte bruke på ladehendelen. På tross av den mindre kulediameteren ble ikke kruttet bak kula antent nå heller.

    Forsøket fortsatte dagen etter. Denne gangen ble .451" kulene ladet med kuttekanten på kula til siden. Heller ikke nå var det tegn til antenning etter ti forsøk. For å være sikker på at eksperimentet ikke skulle basere seg på tilfeldigheter så gjentok jeg forsøket tjue ganger til. Denne gangen med hele tønna ladd med .451" kuler og med krutt over alle kulene. Ingenting skjedde, med unntak av at jeg fikk skutt mange treningsskudd.Det passet for så vidt godt, for det var stevne noen dager senere.

    Jeg har hørt flere som har påstått at det er løse tennhetter som er årsaken til kjedeantenningene. Mister du en tennhette på et ladd kammer vil det være såpass mye gnister i området rundt hanen når et skudd går av at gnistene kan slå over i nabokammeret via nippelen. Åpningen du får når hetta faller av kan sammenlignes med fenghullet i en flintlås.

    Men det er ikke bare løse tennhetter som kan være årsaken til kjedeantenning. Er niplene for lange kan rekylen forårsake at tennhettene blir dunket mot rekylskjoldet og dermed føre til antenning av flere kamre. Skifter du til nye nipler bør du være oppmerksom på dette. Er de for lange kan du eventuelt file dem litt kortere.

    Da jeg forsøkte å få til antenning av kamrene forfra gjorde jeg også et annet lite eksperiment. Jeg ladet ett kammer på vanlig måte, uten å sette tennhette på. Denne gangen strødde jeg litt FFFg krutt rundt pistongen på nabokammeret, lagde en lunte og tente på. Ingenting hendte de første åtte gangene, men den niende gangen gikk nabokammeret av. Det er tydeligvis ikke mye som skal til. Noen få kruttkorn på utsiden av pistongen samt flammen fra tennhetta (som er kraftigere enn du kanskje skulle tro) ser ut til å være nok. Hvis du bruker #11 tennhetter og har problemer med at de faller av bør du gå over til #10, eller i det minste klemme dem litt sammen før du setter dem på niplene.

    En skal ikke være for bombastisk å si at kjedeantenning ikke kan oppstå fra kammermunningen. Det kan godt hende det skjer hvis en bruker kuler som ikke er trange nok. En bør derimot være klar over at antenningen like gjerne kan skje fra andre enden. Sørg derfor for å ha tennhetter som sitter godt fast og at niplene ikke er for lange. For min egen del merker jeg at jeg holder god avstand når jeg ser skyttere som har problemer med å få tennhettene til å henge på. Jeg anser alltid muligheten for kjedeantenning som stor i slike tilfeller. Forhåpentligvis har jeg rukket å ta dekning før revolveren eventuelt begynner å løpe løpsk.