Forum

Marked


Dagen i dag

20. september 1854

Slaget ved Alma var et slag under Krimkrigen som sto mellom Russland på den ene siden og Frankrike og... Les mer ...

Dagen i går

19. september 1676

Jamestown ble brent


20. september 1854

Slaget ved Alma
Slaget ved Alma var et slag under Krimkrigen som sto mellom Russland på den ene siden og Frankrike og Storbritannia på den andre. De engelsk-franske styrkene gikk i land på Krim 13. september 1854. Seks dager senere marsjerte de allierte inn i landet til de kom til elven Alma, der russerne under ledelse av fyrst Mensjikov ventet på dem på et fjellplatå der de hadde bygd opp gode stillinger. Gortsjakov kommanderte russernes høyre fløy, Kirjakov den venstre.

Etter vanskeligheter med å koordinere det allierte angrepet mellom de øverste befalshaverne Marsjall Arnaud og Lord Raglan klarte Pierre Bosquets franske divisjon å nå platået. Britene skulle foreta et lignende angrep på den høyre fløyen, men det var dårlig koordinert, og man ungikk en katastrofe bare takket være de britiske soldatenes utholdenhet. I mellomtiden klarte franskmennene å få en divisjon til opp på platået, og med det avgjøre slaget.

19. september 1676


Jamestown ble brent
Jamestown ble brent ned til grunnen av Nathaniel Bacons styrker under det som kalles Bacons opprør. Bacons opprør, også kjent som Virginia-opprøret, foregikk i kolonien Virginia, og ble ledet av Nathaniel Bacon. Det var det første opprøret i de amerikanske koloniene hvor misfornøyde nybyggere deltok. Et lignende opprør skjedde i Maryland samme år.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Orion

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Sharps Model 1874 – Del 1: Historien bak

  • Sharps Model 1874 – Del 1: Historien bak

    På 1870 og -80-tallet pågikk en storstilt nedslakting av bison på de nordamerikanske præriene. Våpnene som ble foretrukket av de profesjonelle jegerne var kraftige enkeltskuddsrifler, som regel i kaliber .50, .45 eller .44. Den kanskje mest kjente av disse riflene var, ved siden av Springfields Model 1873 Trapdoor og Remingtons rolling block, den legendariske Sharps Model 1874.

Kjedeantenning i perkusjonsrevolver

Kategori: Håndvåpen
Publisert: 2002.
Redigert: 13. november 2007.
Antall visninger: 7000

Inngrodde myter kan ofte være vanskelig å bli kvitt. Innen svartkruttskytingen finnes det også inngrodde «sannheter» som mange tar for gitt at er riktige. En av disse er den allmenne oppfatningen av årsaken til kjedeantenninger i perkusjonsrevolvere. Mange skyttere påstår at fenomenet forårsakes av for lite, eller mangel på, kulefett foran kulene i sylinderen. De mener at gnistene som spruter ut mellom kammer og løp klarer å trenge forbi kulene i nabokamrene, slik at flere kamre går av på en gang. Resultatet kan bli både farlig og ubehagelig, selv jeg ikke har hørt om alvorlige skader på skyttere.

Colt

Original annonse for Colts
revolvere. Legg merke til at
ladeanvisningen ikke
nevner fett foran kulene.

Personlig så tenkte jeg ikke noe særlig over årsakene til kjedeantenningene de første årene jeg skjøt perkusjonsrevolver. Jeg ble fortalt at jeg måtte kline godt med fett foran kulene for å unngå farlige situasjoner. Men etter at jeg begynte å lese om hvordan de gjorde ting i gamle dager så begynte jeg å bli usikker. Er det så veldig sannsynlig at gnister kan passere en blykule som er presset på plass i kammeret? Det så ikke ut til å være noe problem i gamle dager. Samuel Colt sa selv at det er umulig med kjedeantenning i en revolver som er ladet på riktig måte. Se bare på den originale plakaten fra Colts tid, som beskriver hvordan en Colt-revolver skal lades. Det er verdt å merke seg at en aldri brukte fett foran kulene på Colts tid. Dette var noe en begynte med på 1960-tallet da svartkruttskytingen ble på moten igjen. Det var sannsynligvis på samme tid at myten om at kjedeantenningene oppsto fra kammermunningen ble skapt.

For å forsøke å bevise at det så og si er umulig å få kjedeantenning i et kammer som er ladet på riktig måte gjorde jeg et eksperiment. Forsøket gikk i all enkelthet ut på å provosere fram en antenning fra kammermunningen i en perkusjonsrevolver. Ett av kamrene fra min .44 kaliber Remington New Army-revolver ble ladd med 25 grains FFFg krutt og en støpt .454" rundkule. Jeg brukte verken filtforladning eller kulefett. Deretter skrudde jeg tønna fast til en stålplate og fylte FFFg svartkrutt over det ladde kammeret. Jeg laget en lunte, tente på og tok dekning. Stålplata med kammeret var selvfølgelig godt festet i bakken og pekte i ufarlig retning. Da lunta antente kruttet skjedde det ingenting, med unntak av at kruttet foran kulene brant opp. Jeg ventet noen minutter, gikk fram til tønna, fylte krutt over kammeret på ny og gjentok hele operasjonen. Ingenting hendte nå heller. For å få eksperimentet noenlunde vitenskapelig måtte jeg gjenta det flere ganger. For hvert andre forsøk skjøt jeg ut kula og ladet et nytt kammer. Etter ti forsøk med .454" kule og ingen antenning av kammeret bestemte jeg meg for å prøve .451" kuler. Samme prosedyren ble fulgt. .451" kulene gled lett ned i kammeret og det var ikke mye kraft jeg måtte bruke på ladehendelen. På tross av den mindre kulediameteren ble ikke kruttet bak kula antent nå heller.

Forsøket fortsatte dagen etter. Denne gangen ble .451" kulene ladet med kuttekanten på kula til siden. Heller ikke nå var det tegn til antenning etter ti forsøk. For å være sikker på at eksperimentet ikke skulle basere seg på tilfeldigheter så gjentok jeg forsøket tjue ganger til. Denne gangen med hele tønna ladd med .451" kuler og med krutt over alle kulene. Ingenting skjedde, med unntak av at jeg fikk skutt mange treningsskudd.Det passet for så vidt godt, for det var stevne noen dager senere.

Jeg har hørt flere som har påstått at det er løse tennhetter som er årsaken til kjedeantenningene. Mister du en tennhette på et ladd kammer vil det være såpass mye gnister i området rundt hanen når et skudd går av at gnistene kan slå over i nabokammeret via nippelen. Åpningen du får når hetta faller av kan sammenlignes med fenghullet i en flintlås.

Men det er ikke bare løse tennhetter som kan være årsaken til kjedeantenning. Er niplene for lange kan rekylen forårsake at tennhettene blir dunket mot rekylskjoldet og dermed føre til antenning av flere kamre. Skifter du til nye nipler bør du være oppmerksom på dette. Er de for lange kan du eventuelt file dem litt kortere.

Da jeg forsøkte å få til antenning av kamrene forfra gjorde jeg også et annet lite eksperiment. Jeg ladet ett kammer på vanlig måte, uten å sette tennhette på. Denne gangen strødde jeg litt FFFg krutt rundt pistongen på nabokammeret, lagde en lunte og tente på. Ingenting hendte de første åtte gangene, men den niende gangen gikk nabokammeret av. Det er tydeligvis ikke mye som skal til. Noen få kruttkorn på utsiden av pistongen samt flammen fra tennhetta (som er kraftigere enn du kanskje skulle tro) ser ut til å være nok. Hvis du bruker #11 tennhetter og har problemer med at de faller av bør du gå over til #10, eller i det minste klemme dem litt sammen før du setter dem på niplene.

En skal ikke være for bombastisk å si at kjedeantenning ikke kan oppstå fra kammermunningen. Det kan godt hende det skjer hvis en bruker kuler som ikke er trange nok. En bør derimot være klar over at antenningen like gjerne kan skje fra andre enden. Sørg derfor for å ha tennhetter som sitter godt fast og at niplene ikke er for lange. For min egen del merker jeg at jeg holder god avstand når jeg ser skyttere som har problemer med å få tennhettene til å henge på. Jeg anser alltid muligheten for kjedeantenning som stor i slike tilfeller. Forhåpentligvis har jeg rukket å ta dekning før revolveren eventuelt begynner å løpe løpsk.