Indian Removal Act
Indian Removal Act var en lov som ble vedtatt i USA i 1830 som tvang indianerene som bodde øst for Mississippi-elven å flytte til områder vest for samme elv. Fordrivelsen er siden blitt kalt «Tårenes vei». Loven fikk direkte støtte blant ikke-indianere i Sørstatene som var ivrige etter å ta over deres eiendom.

Mens flyttingen i teorien var frivillig, ble det i realiteten lagt stort press på indianernes ledere om å underskrive avtalene. Den første avtalen om forflytning som ble undertegnet var «Treaty of Dancing Rabbit Creek» den 27. september 1830, hvor choctawene i Mississippi fikk land øst for elven i bytte mot betaling og land i vest. Neste avtale ble undertegnet i 1835, og førte til forflytning av cherokee-befolkningen på «Tårenes vei».

Seminolene og andre stammer lot seg ikke flytte på fredelig vis. Sammen med frigitte slaver motsatte de seg flytting. Den andre seminole-krigen varte fra 1835 til 1842, og førte til at regjeringen lot seminolene forbli i sumplandet i Florida. Bare en liten gruppe forble og omlag 3 000 ble drept i kriger mellom amerikanske soldater og seminolene.