Kong Filips krig
Plymouth-koloniens guvernør Josiah Winslow gikk i spissen for en kolonimilits mot wampanoag- og narragansett-indianerne i det som kalles Kong Filips krig, også kalt «Den første indianerkrig». Krigen fikk navn etter den fremste lederen hos indianerne, Metacom, som kalte seg «Kong Philip» for å ære vennskapet mellom hans far og de opprinnelige pilegrimene fra skipet Mayflower som gikk i land i Nord-Amerika i 1620. Krigen fortsatte til fredsavtalen ved Casco Bay ble signert i april 1678.

Ved slutten av krigen var wampanoagere og deres allierte, narragansettfolket, helt utradert. Metacom innså nederlaget og trakk seg tilbake til forfedrenes hjem på Rhode Island. Her ble han siden drept under en spasertur i skogen.

Krigen skulle også vise seg ødeleggende for 1600-tallets puritanske New England. I løpet av bare ett år ble tolv av regionens byer ødelagt og mange flere ble skadet, koloniens økonomi ble ruinert og befolkningen ble redusert. Mer en halvparten av byene i New England ble angrepet indianerne.



2. november 1805: Siste arbeidsdag ved Kongsberg Sølvverk.
Gruvedriften ved Kongsberg sølvverk ble innstilt etter flere år med fallende sølvforekomster. På grunn av den sosiale nøden i kjølvannet av nedleggelsen opprettet staten i 1806 et ekstraordinært fattigvesen for de tidligere ansatte ved bergverket.

Invasjon av Østerrike og Wienerkongress
Napoleon Bonaparte invaderte Østerrike under krigen mot den tredje koalisjonen. Meningen var at Østerrike skulle avvæpnes i et stort angrep, og deretter skulle Storbritannia og Russland elimineres. Den franske seieren ved Austerlitz i desember samme år førte til at den tredje koalisjonen ble oppløst.



1. november 1814:
På samme dato ni år senere åpnet Wienerkongressen og arbeidet med å tegne det politiske Europakartet på nytt etter Frankrikes nederlag i Napoleonskrigene begynte. Nesten alle Europas stater og fyrstehus tok del på kongressen. Under Wienerkongressen ble det bestemt at Norge skulle overføres fra Danmark til den svenske kongen.