Kongen nedsatte geværkommisjon
Det var tradisjonelt artilleriets offiserer som hadde ansvar for utvikling av nye våpen til Hæren – ikke bare kanoner og artillerimateriell, men også håndskytevåpen. Da Artilleri- og konstruksjonskomiteen egentlig ikke var egnet til å behandle mange av de detaljerte prosjektene knyttet til håndskytevåpnene ble det foreslått å danne en egen geværkommisjon bestående av offiserer fra infanteriet, kavaleriet og artilleriet som kunne ta seg av disse spørsmålene.
<br /><br />
Den 27. mai 1837 besluttet kong Karl Johan av Sverige og Norge ved kongelig resolusjon å nedsette en geværkommisjon. Kommisjonen skulle gjennomgå alle tilgjengelige skytevåpen for kavaleriet og infanteriet, utføre skyteforsøk og til slutt komme med en innstilling og forslag til modeller for de to våpengrenene. Arbeidet kulminerte blant annet med at kammerladningsgeværet ble antatt i Norge.

Nytt sikte til kammerladerladningsgeværet
Armédepartementet bestemte at det i fremtiden kun skulle brukes spisskuleammunisjon og at alle

kammerladningsgeværer skulle forsynes med nye 800 alens sikter. Rundkulesiktet og sikteskjermen ble defor fjernet.
<br /> <br />
Samme dato ble vinkellamellsiktet til det 18 lødige kammerladningsværet approbert. Siktet kom som et resultat av overgangen fra rundkuler til spissprosjektiler og ble konstruert av direktør Landmark ved Kongsberg Våpenfabrikk. Alle nye geværer ble nå levert med det nye siktet, og det førte til at nyproduserte geværer fra nå av fikk betegnelsen Modell 1855. Det ble også approbert spissprosjektiler for tappgeværer av alle lødigheter. Prosjektilet som ble bestemt for tappgeværene var identisk med det som ble brukt i kammerladningsgeværet. Ladningen ble satt til henholdsvis 1,6 kvintiner for kammeradningsgeværene og 1,2 kvintiner for tappgeværene – begge med kongsbergkrutt.
<br /><br />
<img src="https://svartkrutt.net/artikler/bilder/kammerlader/kammerlader_03stor.jpg" width="400" />