Den andre seminolekrigen ble avsluttet
Seminole-indianerne, som var truet av hungersnød, oppga kampen mot den amerikanske hæren. Det ble aldri underskrevet noen fredstraktat, men seminolene ble tvunget til å flytte fra sumpene i Florida til det tørre og golde Oklahoma Territory. En liten gruppe på rundt 300 klarte derimot å gjemme seg i sumpene. Der fikk de leve i fred frem til rundt 1855 da den tredje seminolekrigen brøt ut.

Storalliansen seiret ved Blenheim
Slaget ved Blenheim var et større slag under den spanske arvefølgekrigen utkjempet ved landsbyen Blindheim i Bayern. Det er normalt kjent under den engelske formen av stedsnavnet, Blenheim.

For å stoppe en fransk og bayersk hær på vei til Wien utførte britiske og nederlandske styrker en rask marsj fra Nederland til Bayern. Dessuten ble de møtt fra sør av en østerriksk hær. Storalliansen – der også Danmark-Norge var med – møtte de franske og bayerske styrkene ved Blenheim.

Den allierte hæren hadde 52 000 soldater, mens de franske og bayerske styrkene var på omtrent 60 000 mann. De dansk-norske, hessiske, hannoverske, prøyssiske, nederlandske og britiske styrkene ble plassert i midten med de østerrikske styrkene på høyre flanke. En tredje gruppe holdt venstre flanke.

Slaget åpnet med at den allierte venstre flanken angrep den franske høyre flanken to ganger. Samtidig angrep den franske venstre flanken den allierte høyre flanken. Den midtre delen av den franske hæren, som besto av unormalt mye kavaleri, ble svekket siden de måtte avgi tropper til flankene. Dette utnyttet de allierte som angrep denne med sin midtseksjon og drev den franske midtseksjonen på flukt. Etter denne aksjonen svingte den allierte midtseksjonen mot høyre og drev den franske høyreflanken på flukt. Den allierte høyreflanken drev deretter den franske venstreflanken på flukt. De franske tapene var på 30 000 mann, mens de allierte tapene var på 12 000 mann.

Slaget ved Blenheim var et avgjørende slag, det satte den franske allierte, Bayern, ut av krigen og drev de franske styrkene tilbake øst for Rhinen. Dessuten skiftet de franske allierte Savoia og Portugal side. Slaget var også en av de første store britiske seiere på det europeiske kontinentet siden slaget ved Agincourt 300 år før.