Frederick Douglass flyktet fra slaveriet
Etter to mislykkede fluktforsøk lyktes det den afroamerikanske borgerrettighetsaktivisten Frederick Douglass fra Maryland å rømme fra slaveriet ved å hoppe på et tog. Han reiste deretter via Delaware forkledt som en sjømann til Pennsylvania der han ble frigitt samme år.

Douglass sluttet seg til svarte organisasjoner i Massachusetts, hvor han ble inspirert av redaktøren William Lloyd Garrison. I 1840-årene holdt Douglass foredrag om sin fortid som slave og om svart frigjøring i store deler av det østlige og sentrale USA, samt i Irland og Storbritannia.

Han var en bekjent av den hvite borgerrettsaktivisten John Brown, men motsatte seg Browns militante linje, og avslo å involvere seg i det etter hvert mislykkede slaveopprøret i Harpers Ferry i 1859. Allerede før borgerkrigen brøt også Douglass med den hvite borgerrettsaktivisten William Lloyd Garrison, etter at sistnevnte offentlig brente utgaver av USAs konstitusjon.

Etter borgerkrigen gled mange stater i USA tilbake til mer rasistisk lovgivning, og raseskillet gjenoppstod på mange områder i praksis, spesielt i sør. Douglass kastet seg inn i kampen mot det nye raseskillet, blant annet mot lokal lovgivning som utestengte svarte fra utdanning.

Britene sendte raketter mot København
Den engelske marinen bombarderte København med brannbomber og fosforraketter for å forhindre at den dansk-norske flåten ble satt inn på Napoleons side. Rakettene som ble brukt ble oppfunnet av William Congreve i 1804.

Britene hadde smertelig fått erfare effekten av raketter i krigene om India på slutten av 1700-tallet. Dette førte til et ønske om å utvikle egne raketter. William Congreve hadde tilknytning til Royal Woolwich Arsenal i London, og begynte å eksperimentere med rakettbrensel, og kom til slutt frem med en rakett med ytre skall av jern, stappet med krutt og det nyutviklede rakettbrenselet som skaffet raketten fremdrift. Hele raketten veide rundt 14,5 kg.

Congreve-rakettene hadde en rekkevidde på rundt 3 kilometer, var temmelig unøyaktige og eksploderte ofte før de traff bakken, bygninger eller målet de var siktet inn mot. Effekten av våpenet var like mye psykologisk som fysisk, men ble altså brukt med hell under slaget om København i 1807.

Congreve utviklet også flere typer av rakettene sine, med stridshoder fra 1-10 kg krutt, hvor de med 10 kilos stridshode var mest brukt. Congreverakettene var i bruk til langt ut på 1850-tallet.