Slaget ved Gravelotte
Slaget ved Gravelotte, også kalt slaget ved Saint-Privat, var det største og blodigste slaget under den fransk-prøyssiske krig. Til å begynne med hadde tyskerne ingen fremgang og var nær ved å tape hele slaget etter flere dårlig planlagte angrep mot noen av de sterkeste franske stillingene ved Gravelotte og St. Privat.

Under det første store angrepet mot St. Privat stormet 18 000 prøyssiske soldater fra kongens garde uten artilleristøtte i åpent lende mot VI korps hovedstilling. Det endte i et blodbad nesten uten sidestykke med tap av 8000 mann, stort sett i løpet av 20 minutter. Da franskmennene forble passive og ikke engang vurderte motangrep kunne tyskerne omgruppere og reorganisere seg.

Etter å ha fått ytterligere forsterkninger fra blant annet saksiske styrker og bruk av massivt artilleri klarte de å bryte gjennom franskmennenes etterhvert sårbare og utsatte høyre fløy ved St. Privat. Da støtten fra den franske keisergarden omsider kom var det for seint og de kunne bare bidra til et noenlunde ordnet tilbaketog.

De tyske tapene ble over 20 000 skadde og drepte mot franskmennenes 12 000 skadde, drepte og tilfangetagne.

Alle de franske styrkene seg tilbake til festningsbyen Metz i løpet av kvelden og natten, hvor de etter noen svake og mislykkede utbruddsforsøk til slutt 27. oktober 1870 overgav seg med sin nesten 180 000 mann store hær.

Musketer Olsvold dømt for salg av sitt gevær
Lars Sjulsen Olsvold, 19 år gammel gevorben musketer ved Bergenhusiske infanteribrigade, ble dømt til fire års festningsarbeid for tyveri, desertasjon og for å ha solgt sitt eget soldatgevær for 1 spesidaler. Geværet, trolig et flintlåsgevær fra Kongsberg Våpenfabrikk, var vurdert til 10 spesidaler, og kjøperen, 46 år gamle Steffen Larsen Fjeldanger fra Nordhordaland, ble dømt til å betale 4 spesidaler til Lindaas Sogns fattigkasse. Høyesterett bestemte senere at sistnevntes bot skulle økes til 8 spesidaler. Larsen Fjeldanger hadde blitt advart av to andre tilstedeværende personer om at han burde unngå å innlate seg i handelen.

Kilde: Norsk retstidende 1838 Vol. 3.