Amerikansk nederlag ved Oriskany
Slaget ved Oriskany var et av de blodigste slagene i den amerikanske uavhengighetskrigen og en betydelig trefning i Saratogafelttoget. Det kjennetegnes også ved at det er et av de få slagene i krigen hvor alle deltagerne var nordamerikanere. Lojalister og innfødte kjempet mot opprørere helt uten tilstedeværelse av britiske soldater. For de innfødte var slaget en borgerkrig da oneidaene allierte seg med opprørshæren mot medlemmer av andre irokesernasjoner.

Den 6. august 1777, under beleiringen av Fort Stanwix, nærmet en amerikansk unnsetningsstyrke fra Mohwakdalen under general Nicholas Herkimer på rundt 800 menn seg for å heve beleiringen. Den britiske kommandanten Barry St. Leger autoriserte en avskjæringsstyrke som bestod av John Johnsons King's Royal Regiment of New York, innfødte allierte fra seks nasjoner og Canadas syv nasjoner og Indian Departement Rangers på totalt 450 menn.

Lojalistene og indianere overfalt general Herkimers styrke i en liten dal rundt 10 km øst for Fort Stanwix, og det ble et av de blodigste amerikanske nederlagene i krigen. Under slaget ble general Herkimer dødelig såret. Slaget kostet amerikanerne rundt 450 døde og sårede, mens lojalistene og indianerne mistet rundt 150 døde og sårede.