Pariserne stormet Bastillen
Bastillen utenfor Paris ble stormet, noe som utløste den franske revolusjon. Den lille besetningen overga seg etter et par timers kamp. Mengden stormet inn i Bastillen og drepte kommandanten, samt hans offiserer. Dagen etter startet rivingen av fengselet.

En av de umiddelbare årsakene til stormen var at en av de innsatte, Marquis de Sade, den 2. juli hadde ropt til en folkemengde utenfor fengselet at de hadde begynt å drepe fanger der inne. Dette var imidlertid ikke tilfelle, og de Sade ble senere overflyttet til et galehus. En annen grunn for stormen kan være at Bastillen inneholdt et større våpen- og ammunisjonslager som revolusjonære i Paris selvsagt var interessert i.

Da Bastillen ble stormet, var bare syv personer innesperret. Fire av disse fangene var falsknere som var dømt etter straffeloven. De tre resterende var mentalt forstyrret. To av dem ble overført til sinnssykehuset Charenton, dit Marquis de Sade var blitt sendt allerede 5. juli. Den ene, major Whyte som hadde grått skjegg ned til midjen, var overbevist om at han var Julius Cæsar, og tok derfor imot mengdens jubel som noe naturlig.

Bastillen er en fornorsking av det franske ordet Bastille som betyr befestning. Festningen het egentlig Bastille Saint-Antoine.

Datoen for stormen ble senere Frankrikes nasjonaldag.