Forum

Marked


Dagen i dag

25. mai 1676

Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under... Les mer ...

Dagen i går

24. mai 1218

Det femte korstoget satte kursen mot Egypt


25. mai 1676

Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden
Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under feiden mellom Danmark-Norge og Sverige som også kalles den skånske krig. Under slaget mønstret Danmark-Norge 18 linjeskip og 8 fregatter, samt 9 mindre fartøyer hvorav 8 skip fra Nederland med 1 249 kanoner og 6 000 mann om bord. Svenskene hadde 52 linjeskip og fregatter, samt flere mindre fartøyer med rundt 2 180 kanoner og 11 870 mann om bord. Slaget endte uavgjort, men regnes som en strategisk seier for Danmark-Norge og Nederlandene.

24. mai 1218


Det femte korstoget satte kursen mot Egypt
På denne dag i 1218 forlot det femte korstoget den nåværende israelske havnebyen Akko – eller Akersborg som vikingene kalte den. Målet var Egypt. Det endelige målet for korstoget var å vinne tilbake Jerusalem og Det hellige land ved å først ta Ayyubide-dynastiet i Egypt.

De erobret Damietta i Egypt i 1219. Men uenighet blant korsfarerne, og spesielt rivaliseringen mellom lederne og den pavelige legaten Pelagius førte til at de mislyktes. Den pavelige legaten Pelagius krevde så at de skulle angripe Kairo med en gang. Mangelen på planlegging førte til at de ble sittende fast da Nilen gikk over sine bredder, og måtte velge mellom overgivelse og den sikre død. De aller fleste overga seg.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Kjedeantenning i perkusjonsrevolver

    • Kjedeantenning i perkusjonsrevolver

      Det har nesten vært en uskrevet regel at kjedeantenning i perkusjonsrevolvere blir forårsaket av mangel på kulefett foran kulene. Men er dette egentlig årsaken? Denne artikkelen setter fokus på fenomenet kjedeantenning, og baserer seg på omfattende testing.

    Leve Constitutionen!

    Publisert: 17. mai 2014 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 8389

    Nyhetsbilde
    I dag feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven som ble vedtatt den 17. mai 1814. Etter tapet i den påfølgende krigen mot Sverige sommeren 1814 ble Norge tvunget inn i en union med seierherrene. Denne unionen påvirket indirekte det vi moderne svartkruttskyttere driver på med i dag. Uten den sterke norske motviljen mot unionen med Sverige, spesielt mot slutten av perioden, ville vi sannsynligvis ikke fått den rivende våpenutviklingen vi så i Norge fra midten av 1800-tallet til oppløsningen av unionen i 1905. I 50-årsperioden fra approbasjonen av kammerladeren til innføringen av Krag-Jørgensen-geværet søkte Norge til enhver tid å ligge et lite skritt foran svenskene på våpenfronten – noe som i stor grad lyktes.

    Det lille våpenkappløpet i utkanten av Europa førte til oppfinnelsen av våpen som den norske kammerladeren, Krag-Petersson-geværet, Jarmann-geværet og Krag-Jørgensen-geværet. De fleste var for så vidt våpen som raskt ble utdatert i en tid der industrialismen fungerte som en katalysator for våpenutviklingen i Europa og Amerika, men i dag kan vi svartkruttskyttere nyte godt av kreasjonene som ble presentert av 1800-tallets norske våpenkonstruktører.

    Vi skal heller ikke glemme det Sverige har etterlatt seg fra unionsperioden. Nesten alle norske svartkruttskyttere har en eller annen gang hatt befatning med et svensk Remington rolling block-gevær. Sverige ga oss også Wredes-geværet og en rekke rimelige, men gode flint- og perkusjonsmusketter.

    De som er interessert i et kjapt overblikk over våpnene som ble brukt i den norsk-svenske unionen kan nå lese en ny engelsk artikkel kalt Guns of the Union (1814–1905). Artikkelen tar for seg våpnene som ble brukt fra 1814 til 1905, fra flintlåsmusketten til Krag-Jørgensen-geværet – selvsagt med størst fokus på svartkruttvåpnene. Det var med flintlåsmuskettene norske soldater kjempet en desperat kamp for Grunnloven i 1814, mens i 1905 var soldatene bevæpnet med moderne Krag-rifler og mitraljøser – heldigvis uten at det kom til kamphandlinger.

    I dag er det på sin plass å avfyre en salutt for Grunnloven. I sin tid var den et moderne dokument, blant annet inspirert av radikale og liberale franske og amerikanske ideer. I dag er Grunnloven en del av den norske identiteten.

    Selv om nederlaget for Sverige kastet en liten skygge over revolusjonsåret 1814, så var unionen kanskje ikke det verste som kunne skje. Betingelsene var langt bedre enn det Norge opplevde under unionen med Danmark. Alternativet ville høyst sannsynlig vært en kong Kristian Fredrik som ville søkt å gjeninnføre unionen med Danmark.

    Uansett: Gratulerer med dagen – og lenge leve Constitutionen!