Forum

Marked


Dagen i dag

23. februar 1836

Den 13 dager lange beleiringen av Alamo ble innledet under revolusjonen i Texas i 1836. Da speidere fra den... Les mer ...

Dagen i går

22. februar 1847

Slaget ved Buena Vista


23. februar 1836

Beleiringen av Alamo begynte
Den 13 dager lange beleiringen av Alamo ble innledet under revolusjonen i Texas i 1836. Da speidere fra den texanske garnisonen i San Antonio oppdaget den mexicanske hærens fremrykkende kavaleri, beordret oberstløytnant William Barret Travis en tilbaketrekning til den gamle misjonsstasjonen Alamo. Resten av den mexicanske styrken ankom etter hvert, og besto av en blanding av regulære infanteri- og kavaleri-enheter. De var utstyrt med britiske Baker-rifler og Brown Bess-musketter.

Under et forhandlingsmøte med den mexicanske obersten Juan Almonte ble texanerne beordret til å overgi seg eller bli drept. Travis svarte med et kanonskudd fra garnisonens 18 punder.

Fiendtlighetene mellom Mexico og opprørere i Texas begynte med slaget ved Gonzales 1. oktober 1835. Etter at general Martín Perfecto de Cos overga seg til texanerne ved San Antonio var det ikke lenger noe meksikansk militært nærvær i Texas. Den meksikanske presidenten Antonio López de Santa Anna bestemte seg derfor for å sette i gang en offensiv med mål om å slå ned opprøret. Mange av opprørerne hadde amerikansk bakgrunn, men opprøret ble også støttet av mange lokale mexicanere kalt tejanos.

Oberstløytnant William Barret Travis kommanderte Texas' regulære hærstyrker ved Alamo. Forskjellige andre menn var også blitt samlet for å hjelpe til i forsvaret, inkludert et antall uoffisielle frivillige under kommando av Jim Bowie. Travis og Bowie kranglet ofte om kommando og autoritet, men ettersom Bowies helse skrantet, tok Travis hele kommandoen..

Forsvarerne av Alamo kom fra 28 forskjellige land og stater. Fra Tennessee kom en liten gruppe frivillige ledet av den tidligere kongressmannen og legenden Davy Crockett. Den tolv mann store gruppen «Tennessee Mounted Volunteers» ankom Alamo 8. februar. En annen gruppe, «New Orleans Greys», kom for å kjempe som fotsoldater i revolusjonen.

22. februar 1847


Slaget ved Buena Vista
Slaget ved Buena Vista under den mexicansk-amerikanske krig begynte ved Buena Vista, ca. 12 km sør for Saltillo i det nordlige Mexico. Den tallmessig underlegne amerikanske hæren på omtrent 4 500 mann under generalene Zachary Taylor og John E. Wool brukte tungt artilleri mot den tallmessig langt sterkere mexicanske hæren på omtrent 15 000 mann under Antonio López de Santa Anna – kjent fra slaget om Alamo og krigen mot Texas i 1836.

De mexicanske styrkene trakk seg tilbake dagen etter og etterlot seg 591 døde, 1 048 sårede og 1 894 savnede. Amerikanerne hadde 267 drepte, 387 sårede og 6 savnet


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lading av svartkruttpatroner – Del 2: Lading

    • Lading av svartkruttpatroner – Del 2: Lading

      Denne delen tar for seg selve ladingen av svartkruttpatronene. Før du begynner, så husk på at desto mer nøyaktig og konsekvent du er i det du foretar deg, desto bedre og mer presis blir ammunisjonen din. Det er en forutsetning at du har lest del 2 for å forstå hele sammenhengen.

    Leve Constitutionen!

    Publisert: 17. mai 2014 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 9272

    Nyhetsbilde
    I dag feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven som ble vedtatt den 17. mai 1814. Etter tapet i den påfølgende krigen mot Sverige sommeren 1814 ble Norge tvunget inn i en union med seierherrene. Denne unionen påvirket indirekte det vi moderne svartkruttskyttere driver på med i dag. Uten den sterke norske motviljen mot unionen med Sverige, spesielt mot slutten av perioden, ville vi sannsynligvis ikke fått den rivende våpenutviklingen vi så i Norge fra midten av 1800-tallet til oppløsningen av unionen i 1905. I 50-årsperioden fra approbasjonen av kammerladeren til innføringen av Krag-Jørgensen-geværet søkte Norge til enhver tid å ligge et lite skritt foran svenskene på våpenfronten – noe som i stor grad lyktes.

    Det lille våpenkappløpet i utkanten av Europa førte til oppfinnelsen av våpen som den norske kammerladeren, Krag-Petersson-geværet, Jarmann-geværet og Krag-Jørgensen-geværet. De fleste var for så vidt våpen som raskt ble utdatert i en tid der industrialismen fungerte som en katalysator for våpenutviklingen i Europa og Amerika, men i dag kan vi svartkruttskyttere nyte godt av kreasjonene som ble presentert av 1800-tallets norske våpenkonstruktører.

    Vi skal heller ikke glemme det Sverige har etterlatt seg fra unionsperioden. Nesten alle norske svartkruttskyttere har en eller annen gang hatt befatning med et svensk Remington rolling block-gevær. Sverige ga oss også Wredes-geværet og en rekke rimelige, men gode flint- og perkusjonsmusketter.

    De som er interessert i et kjapt overblikk over våpnene som ble brukt i den norsk-svenske unionen kan nå lese en ny engelsk artikkel kalt Guns of the Union (1814–1905). Artikkelen tar for seg våpnene som ble brukt fra 1814 til 1905, fra flintlåsmusketten til Krag-Jørgensen-geværet – selvsagt med størst fokus på svartkruttvåpnene. Det var med flintlåsmuskettene norske soldater kjempet en desperat kamp for Grunnloven i 1814, mens i 1905 var soldatene bevæpnet med moderne Krag-rifler og mitraljøser – heldigvis uten at det kom til kamphandlinger.

    I dag er det på sin plass å avfyre en salutt for Grunnloven. I sin tid var den et moderne dokument, blant annet inspirert av radikale og liberale franske og amerikanske ideer. I dag er Grunnloven en del av den norske identiteten.

    Selv om nederlaget for Sverige kastet en liten skygge over revolusjonsåret 1814, så var unionen kanskje ikke det verste som kunne skje. Betingelsene var langt bedre enn det Norge opplevde under unionen med Danmark. Alternativet ville høyst sannsynlig vært en kong Kristian Fredrik som ville søkt å gjeninnføre unionen med Danmark.

    Uansett: Gratulerer med dagen – og lenge leve Constitutionen!