Forum

Marked


Dagen i dag

23. juni 1865

Den siste sørstatsavdelingen overga seg etter borgerkrigen i USA. Avdelingen ble ledet av cherokee-høvding... Les mer ...

Dagen i går

22. juni 1622

Slaget ved Macau


23. juni 1865

Den siste sørstatsavdelingen overga seg
Den siste sørstatsavdelingen overga seg etter borgerkrigen i USA. Avdelingen ble ledet av cherokee-høvding og brigadergeneral Stand Watie. Watie nektet å akseptere nederlaget etter krigen, og fortsatte krigen lenger enn noen andre sørstatsgeneraler. Han holdt hæren sin på feltfot i nesten en måned etter at de siste andre sørstatstroppene overga seg og hele 75 dager etter at general Lee overga seg til Grant ved Appomattox Court House.

Waties lille hær besto av indianere fra stammene cherokee, seminole, creek og osage. Etter krigen vendte Watie tilbake til indianerterritoriet der han fant hjemmet sitt brent av nordstatssoldater. Han døde i 1871.

22. juni 1622


Slaget ved Macau
Slaget ved Macau begynte. Slaget var en del av den nederlandsk-portugisiske krigen som ble utkjempet i den portugisiske bosetningen i Macau i Kina. Under slaget var portugiserne undertallige, men klarte til slutt å vinne en knusende seier etter to dagers kamp. Slaget er til dags dato det eneste betydningsfulle slaget mellom to europeiske stater på Kinas fastland.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lade en kammerlader med papirpatron

    • Lade en kammerlader med papirpatron

      Dette er strengt tatt ingen artikkel, men en bildeserie som viser hvordan du kan lade en 18 lødig kammerlader med papirpatron. De fleste kammerladerskytterne lader våpenet med krutt og kule separat, men dersom du vil være tidsriktig er dette eneste korrekte måten å gjøre det på.

    Leve Constitutionen!

    Publisert: 17. mai 2014 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 8513

    Nyhetsbilde
    I dag feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven som ble vedtatt den 17. mai 1814. Etter tapet i den påfølgende krigen mot Sverige sommeren 1814 ble Norge tvunget inn i en union med seierherrene. Denne unionen påvirket indirekte det vi moderne svartkruttskyttere driver på med i dag. Uten den sterke norske motviljen mot unionen med Sverige, spesielt mot slutten av perioden, ville vi sannsynligvis ikke fått den rivende våpenutviklingen vi så i Norge fra midten av 1800-tallet til oppløsningen av unionen i 1905. I 50-årsperioden fra approbasjonen av kammerladeren til innføringen av Krag-Jørgensen-geværet søkte Norge til enhver tid å ligge et lite skritt foran svenskene på våpenfronten – noe som i stor grad lyktes.

    Det lille våpenkappløpet i utkanten av Europa førte til oppfinnelsen av våpen som den norske kammerladeren, Krag-Petersson-geværet, Jarmann-geværet og Krag-Jørgensen-geværet. De fleste var for så vidt våpen som raskt ble utdatert i en tid der industrialismen fungerte som en katalysator for våpenutviklingen i Europa og Amerika, men i dag kan vi svartkruttskyttere nyte godt av kreasjonene som ble presentert av 1800-tallets norske våpenkonstruktører.

    Vi skal heller ikke glemme det Sverige har etterlatt seg fra unionsperioden. Nesten alle norske svartkruttskyttere har en eller annen gang hatt befatning med et svensk Remington rolling block-gevær. Sverige ga oss også Wredes-geværet og en rekke rimelige, men gode flint- og perkusjonsmusketter.

    De som er interessert i et kjapt overblikk over våpnene som ble brukt i den norsk-svenske unionen kan nå lese en ny engelsk artikkel kalt Guns of the Union (1814–1905). Artikkelen tar for seg våpnene som ble brukt fra 1814 til 1905, fra flintlåsmusketten til Krag-Jørgensen-geværet – selvsagt med størst fokus på svartkruttvåpnene. Det var med flintlåsmuskettene norske soldater kjempet en desperat kamp for Grunnloven i 1814, mens i 1905 var soldatene bevæpnet med moderne Krag-rifler og mitraljøser – heldigvis uten at det kom til kamphandlinger.

    I dag er det på sin plass å avfyre en salutt for Grunnloven. I sin tid var den et moderne dokument, blant annet inspirert av radikale og liberale franske og amerikanske ideer. I dag er Grunnloven en del av den norske identiteten.

    Selv om nederlaget for Sverige kastet en liten skygge over revolusjonsåret 1814, så var unionen kanskje ikke det verste som kunne skje. Betingelsene var langt bedre enn det Norge opplevde under unionen med Danmark. Alternativet ville høyst sannsynlig vært en kong Kristian Fredrik som ville søkt å gjeninnføre unionen med Danmark.

    Uansett: Gratulerer med dagen – og lenge leve Constitutionen!