Forum

Marked


Dagen i dag

26. mars 1351

En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i... Les mer ...

Dagen i går

25. mars 1016

Slaget ved Nesjar


26. mars 1351

Tredveridderkampen
En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i Bretagne under den bretonske arvefølgekrigen. Krigen var en del av Hundreårskrigen og var en konflikt mellom Karl av Blois og huset Montfort. Jean de Beaumanoir, en av Karl av Blois kapteiner og våpenbror til den franske heltefiguren Bertrand du Guesclin, utfordret Robert Bramborough, tilhenger av Montfort, på en kamp mellom partene siden Bramborough hadde brutt en våpenhvile.

Kampen sto mellom 30 riddere og væpnere på hver side. Jean de Beaumanoir vant kampen. Samtlige stridende ble ifølge legenden enten drept eller såret. Bramborough var en av ni av Montforts tilhengere som falt i kampen. Den engelske siden hadde ni døde og resten ble tatt til fange. Den fransk-bretonske siden hadde tre døde, men sannsynligvis var tallet høyere.

Selv om kampen ikke hadde direkte innvirkning på utfallet av krigen, ble den sett på i samtiden som det yppereste eksempelet på ridderliget.

25. mars 1016


Slaget ved Nesjar
Slaget ved Nesjar regnes som den første nøyaktige daterte hendelsen i norsk historie. Slaget sto palmesøndag 25. mars 1016 ved Mølen og Værvågen utenfor Helgeroa i Brunlanes ved Larvik. I slaget seiret Olav Haraldsson – også kjent som Olav den hellige – over en rekke av de mektigste norske høvdingene anført av Svein Jarl. Med dette tok Olav Haraldsson et viktig steg i den lange prosessen mot kristningen og samlingen av Norge.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      18 lødig Landmark marinekammerlader

    • 18 lødig Landmark marinekammerlader

      Bildeserie som viser en 18 lødig marinekammerlader, ombygd til patron etter Landmarks system. Dersom du vil vite mer om Landmark-riflene eller kammerladere generelt, så kan du lese artiklene som du finner i kategorien «Kammerlader».

    Leve Constitutionen!

    Publisert: 17. mai 2014 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 8093

    Nyhetsbilde
    I dag feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven som ble vedtatt den 17. mai 1814. Etter tapet i den påfølgende krigen mot Sverige sommeren 1814 ble Norge tvunget inn i en union med seierherrene. Denne unionen påvirket indirekte det vi moderne svartkruttskyttere driver på med i dag. Uten den sterke norske motviljen mot unionen med Sverige, spesielt mot slutten av perioden, ville vi sannsynligvis ikke fått den rivende våpenutviklingen vi så i Norge fra midten av 1800-tallet til oppløsningen av unionen i 1905. I 50-årsperioden fra approbasjonen av kammerladeren til innføringen av Krag-Jørgensen-geværet søkte Norge til enhver tid å ligge et lite skritt foran svenskene på våpenfronten – noe som i stor grad lyktes.

    Det lille våpenkappløpet i utkanten av Europa førte til oppfinnelsen av våpen som den norske kammerladeren, Krag-Petersson-geværet, Jarmann-geværet og Krag-Jørgensen-geværet. De fleste var for så vidt våpen som raskt ble utdatert i en tid der industrialismen fungerte som en katalysator for våpenutviklingen i Europa og Amerika, men i dag kan vi svartkruttskyttere nyte godt av kreasjonene som ble presentert av 1800-tallets norske våpenkonstruktører.

    Vi skal heller ikke glemme det Sverige har etterlatt seg fra unionsperioden. Nesten alle norske svartkruttskyttere har en eller annen gang hatt befatning med et svensk Remington rolling block-gevær. Sverige ga oss også Wredes-geværet og en rekke rimelige, men gode flint- og perkusjonsmusketter.

    De som er interessert i et kjapt overblikk over våpnene som ble brukt i den norsk-svenske unionen kan nå lese en ny engelsk artikkel kalt Guns of the Union (1814–1905). Artikkelen tar for seg våpnene som ble brukt fra 1814 til 1905, fra flintlåsmusketten til Krag-Jørgensen-geværet – selvsagt med størst fokus på svartkruttvåpnene. Det var med flintlåsmuskettene norske soldater kjempet en desperat kamp for Grunnloven i 1814, mens i 1905 var soldatene bevæpnet med moderne Krag-rifler og mitraljøser – heldigvis uten at det kom til kamphandlinger.

    I dag er det på sin plass å avfyre en salutt for Grunnloven. I sin tid var den et moderne dokument, blant annet inspirert av radikale og liberale franske og amerikanske ideer. I dag er Grunnloven en del av den norske identiteten.

    Selv om nederlaget for Sverige kastet en liten skygge over revolusjonsåret 1814, så var unionen kanskje ikke det verste som kunne skje. Betingelsene var langt bedre enn det Norge opplevde under unionen med Danmark. Alternativet ville høyst sannsynlig vært en kong Kristian Fredrik som ville søkt å gjeninnføre unionen med Danmark.

    Uansett: Gratulerer med dagen – og lenge leve Constitutionen!