Forum

Marked


Dagen i dag

20. oktober 1814

Unionen med Sverige ble vedtatt av Stortinget med 72 mot 5 stemmer, men kongevalget og den formelle... Les mer ...

Dagen i går

19. oktober 1813

Folkeslaget ved Leipzig


20. oktober 1814

Union med Sverige
Unionen med Sverige ble vedtatt av Stortinget med 72 mot 5 stemmer, men kongevalget og den formelle inngåelse av unionen måtte vente til de nødvendige endringene i Grunnloven ble vedtatt.

20. oktober 1827:
En sammenslått tyrkisk og egyptisk armé ble tilintetgjort i slaget ved Navarino ved Pylos i Hellas av en alliert britisk, fransk og russisk marine. Det viktigste resultatet av slaget var at det førte til slutten på den greske frigjøringskrigen og godkjenningen av uavhengigheten til det moderne Hellas.

19. oktober 1813


Folkeslaget ved Leipzig
Slaget ved Leipzig endte med nederlag for Napoleon Bonaparte. Franske tropper, sammen med tropper fra de franske lydrikene i Rhinforbundet, kjempet i dette slaget mot den sjette koalisjonen. Midt under slaget deserterte hele den saksiske armé og gikk over til koalisjonen. Koalisjonens overlegne styrker tilførte Frankrike et avgjørende nederlag.

Slaget var et av de blodigste av alle slagene under Napoleonskrigene. Mens slag i denne perioden vanligvis hadde tapstall på under 5 %, døde mer enn tredjeparten av soldatene som kjempet ved Leipzig. Av de ca. 400 000 soldatene som deltok direkte i kamphandlingene falt ca. 130 000, eller rundt 30 %. Omtrent 600 000 soldater var involvert i slaget og omkringliggende manøvre, hvilket gjorde slaget til det største slaget som hadde stått i Europa før første verdenskrig. På tysk kalles slaget das Völkerschlacht – folkeslaget.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Test av svartkruttkuler til jaktbruk

    • Test av svartkruttkuler til jaktbruk

      Dersom du planlegger å gå på jakt med en svartkruttrifle, så er det viktig å teste hvordan kulene du vil benytte oppfører seg. Denne artikkelen beskriver en uhøytidlig test av svartkruttkuler, og forsøker å beskrive hvordan de oppfører seg ved treff i vilt.

    Leve Constitutionen!

    Publisert: 17. mai 2014 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 8966

    Nyhetsbilde
    I dag feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven som ble vedtatt den 17. mai 1814. Etter tapet i den påfølgende krigen mot Sverige sommeren 1814 ble Norge tvunget inn i en union med seierherrene. Denne unionen påvirket indirekte det vi moderne svartkruttskyttere driver på med i dag. Uten den sterke norske motviljen mot unionen med Sverige, spesielt mot slutten av perioden, ville vi sannsynligvis ikke fått den rivende våpenutviklingen vi så i Norge fra midten av 1800-tallet til oppløsningen av unionen i 1905. I 50-årsperioden fra approbasjonen av kammerladeren til innføringen av Krag-Jørgensen-geværet søkte Norge til enhver tid å ligge et lite skritt foran svenskene på våpenfronten – noe som i stor grad lyktes.

    Det lille våpenkappløpet i utkanten av Europa førte til oppfinnelsen av våpen som den norske kammerladeren, Krag-Petersson-geværet, Jarmann-geværet og Krag-Jørgensen-geværet. De fleste var for så vidt våpen som raskt ble utdatert i en tid der industrialismen fungerte som en katalysator for våpenutviklingen i Europa og Amerika, men i dag kan vi svartkruttskyttere nyte godt av kreasjonene som ble presentert av 1800-tallets norske våpenkonstruktører.

    Vi skal heller ikke glemme det Sverige har etterlatt seg fra unionsperioden. Nesten alle norske svartkruttskyttere har en eller annen gang hatt befatning med et svensk Remington rolling block-gevær. Sverige ga oss også Wredes-geværet og en rekke rimelige, men gode flint- og perkusjonsmusketter.

    De som er interessert i et kjapt overblikk over våpnene som ble brukt i den norsk-svenske unionen kan nå lese en ny engelsk artikkel kalt Guns of the Union (1814–1905). Artikkelen tar for seg våpnene som ble brukt fra 1814 til 1905, fra flintlåsmusketten til Krag-Jørgensen-geværet – selvsagt med størst fokus på svartkruttvåpnene. Det var med flintlåsmuskettene norske soldater kjempet en desperat kamp for Grunnloven i 1814, mens i 1905 var soldatene bevæpnet med moderne Krag-rifler og mitraljøser – heldigvis uten at det kom til kamphandlinger.

    I dag er det på sin plass å avfyre en salutt for Grunnloven. I sin tid var den et moderne dokument, blant annet inspirert av radikale og liberale franske og amerikanske ideer. I dag er Grunnloven en del av den norske identiteten.

    Selv om nederlaget for Sverige kastet en liten skygge over revolusjonsåret 1814, så var unionen kanskje ikke det verste som kunne skje. Betingelsene var langt bedre enn det Norge opplevde under unionen med Danmark. Alternativet ville høyst sannsynlig vært en kong Kristian Fredrik som ville søkt å gjeninnføre unionen med Danmark.

    Uansett: Gratulerer med dagen – og lenge leve Constitutionen!