Forum

Marked


Dagen i dag

26. mars 1351

En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i... Les mer ...

Dagen i går

25. mars 1016

Slaget ved Nesjar


26. mars 1351

Tredveridderkampen
En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i Bretagne under den bretonske arvefølgekrigen. Krigen var en del av Hundreårskrigen og var en konflikt mellom Karl av Blois og huset Montfort. Jean de Beaumanoir, en av Karl av Blois kapteiner og våpenbror til den franske heltefiguren Bertrand du Guesclin, utfordret Robert Bramborough, tilhenger av Montfort, på en kamp mellom partene siden Bramborough hadde brutt en våpenhvile.

Kampen sto mellom 30 riddere og væpnere på hver side. Jean de Beaumanoir vant kampen. Samtlige stridende ble ifølge legenden enten drept eller såret. Bramborough var en av ni av Montforts tilhengere som falt i kampen. Den engelske siden hadde ni døde og resten ble tatt til fange. Den fransk-bretonske siden hadde tre døde, men sannsynligvis var tallet høyere.

Selv om kampen ikke hadde direkte innvirkning på utfallet av krigen, ble den sett på i samtiden som det yppereste eksempelet på ridderliget.

25. mars 1016


Slaget ved Nesjar
Slaget ved Nesjar regnes som den første nøyaktige daterte hendelsen i norsk historie. Slaget sto palmesøndag 25. mars 1016 ved Mølen og Værvågen utenfor Helgeroa i Brunlanes ved Larvik. I slaget seiret Olav Haraldsson – også kjent som Olav den hellige – over en rekke av de mektigste norske høvdingene anført av Svein Jarl. Med dette tok Olav Haraldsson et viktig steg i den lange prosessen mot kristningen og samlingen av Norge.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Norges første vådeskudd?

    • Norges første vådeskudd?

      Gjemt i en gammel justisprotokoll fra Bergen finnes opplysningene om det som sannsynligvis er Norges første kjente vådeskudd. Skuddet gikk av i 1593, og ble fatalt for en kjøpmannssvenn fra Bryggen som ble truffet. Justisprotokollen går gjennom hendelsesforløpet og den påfølgende straffen.

    Viktig om oppbevaring av svartkrutt

    Publisert: 18. januar 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 8234

    Nyhetsbilde
    Det har i de siste fem årene vært vanskelig å få kjøpt svartkrutt på grunn av uklar lovgivning. Mens du for noen år siden kunne kjøpe svartkrutt i våpenhandelen ved å fremvise våpenkort, måtte du etter 2005 søke både politiet og brannvesenet og tillatelser – henholdsvis ervervstillatelse og oppbevaringstillatelse. I praksis ble svartkrutt til skyting behandlet som sprengstoff, og dette gjorde det umulig for svært mange å få oppbevaringstillatelse.

    Nå har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) endret Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff, slik at skyttere kan oppbevare inntil 3 kg svartkrutt uten å måtte søke brannvernmyndighetene om tillatelse. Endringen trådte i kraft 4. januar 2010.

    Last ned endringene! (pdf-format)

    Kapittel 7 Oppbevaring, § 7-1 Tillatelse til oppbevaring har fått en ny bokstav (d), og lyder nå som følger:

    «Uten særskilt tillatelse kan følgende mengder (netto eksplosivinnhold) allikevel oppbevares: [...] d) Inntil 3 kg svartkrutt fordelt i separerte enheter på én kilo. Svartkrutt skal ikke oppbevares i boenhet.»

    Hva betyr dette i praksis?

    • Du slipper å søke brannvesenet om oppbevaringstillatelse, men:
      • du kan ikke oppbevare svartkruttet i bolighus (boenhet), men:
      • du kan derimot lagre kruttet i utvendig bod i låsbart treskap merket med 1.1D. Andre eksplosjonsfarlige stoffer som tennhetter, røyksvakt krutt, bensin, tennvæske, parafin og lignende skal ikke lagres i samme rom.
    • Du må fremdeles søke politiet om ervervstillatelse ved å bruke dette skjemaet.

    Kruttsaken har pågått i fem år nå. La oss håpe at regelverket i fremtiden bli håndhevet tydelig, slik at alle svartkruttskyttere blir behandlet likt.