Forum

Marked


Dagen i dag

25. mai 1676

Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under... Les mer ...

Dagen i går

24. mai 1218

Det femte korstoget satte kursen mot Egypt


25. mai 1676

Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden
Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under feiden mellom Danmark-Norge og Sverige som også kalles den skånske krig. Under slaget mønstret Danmark-Norge 18 linjeskip og 8 fregatter, samt 9 mindre fartøyer hvorav 8 skip fra Nederland med 1 249 kanoner og 6 000 mann om bord. Svenskene hadde 52 linjeskip og fregatter, samt flere mindre fartøyer med rundt 2 180 kanoner og 11 870 mann om bord. Slaget endte uavgjort, men regnes som en strategisk seier for Danmark-Norge og Nederlandene.

24. mai 1218


Det femte korstoget satte kursen mot Egypt
På denne dag i 1218 forlot det femte korstoget den nåværende israelske havnebyen Akko – eller Akersborg som vikingene kalte den. Målet var Egypt. Det endelige målet for korstoget var å vinne tilbake Jerusalem og Det hellige land ved å først ta Ayyubide-dynastiet i Egypt.

De erobret Damietta i Egypt i 1219. Men uenighet blant korsfarerne, og spesielt rivaliseringen mellom lederne og den pavelige legaten Pelagius førte til at de mislyktes. Den pavelige legaten Pelagius krevde så at de skulle angripe Kairo med en gang. Mangelen på planlegging førte til at de ble sittende fast da Nilen gikk over sine bredder, og måtte velge mellom overgivelse og den sikre død. De aller fleste overga seg.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting med miniékuler og riflemuskett

    • Skyting med miniékuler og riflemuskett

      Riflemusketten var det dominerende våpenet under for eksempel Krim-krigen og dem amerikanske borgerkrigen. Under de rette forutsetningene kan riflemusketten være et meget presist våpen. En av kuletypene som ble brukt i riflemusketter var miniékula. Dette var en hulbaset langkule som utvidet seg i løpet når skuddet gikk av. Les mer om riflemusketten og miniékula her.

    Nye replikasikter til kammerlader

    Publisert: 2. september 2009 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 3800

    Nyhetsbilde
    De originale siktene på en 18 lødig kammerlader skyter nesten én meter for høyt på 100 meter. Å file ned originale kammerladersikter er ikke et alternativ, for det forringer både den historiske og økonomiske verdien på våpenet. Nå kan du nok en gang kjøpe replikasikter gjennom svartkrutt.net. Forrige gang ble siktene utsolgt på kort tid, og etterspørselen har vært så stor at de nå er tilbake. For de av dere som setter pris på økonomi, så kan det opplyses at de denne gangen er en god del billigere enn forrige gang.

    Siktene som tilbys her er laget på grunnlag av siktet på en M/1849/55/59, men siktene skal passe alle 18 lødige kammerladere som ikke er ombygd til metallpatron. Det må påregnes litt individuell tilpasning på siktene, siden ingen kammerladere er 100 % identiske. Lamellene, eller siktebladene, er like lange som på de orignale siktene. På den korteste lamellen er det frest inn et spor som er like bredt som sporet på orignalsiktene, men ikke like dypt. Dette er gjort for at du skal ha nok metall å gå på når du skyter deg inn. Dersom du mangler hele baksiktet på kammerladeren din så kan du også rekonstruere det originale siktet ved hjelp av dette replikasiktet.

    Sikte Sikte

    Er det mye arbeid å montere siktene?

    Nei, du dunker ut splinten som holder siktet på plass, og tilpasser siktet med en fil; en jobb som bør være overkommelig selv for de med ti tommeltotter.

    Kan siktene brukes i NSU-konkurranser?

    Ja, men det kommer an på hvordan du filer sikteskuret. Siktet skal ha samme profil som det originale, så dersom du filer et v-formet skur, identisk med det originale siktet, så er du på tørr grunn.

    Sikte

    Pris og bestilling

    Siktene koster 125,- kroner inkludert porto og emballasje. Bruk kontaktskjemaet for å bestille.