Forum

Marked


Dagen i dag

14. desember 1718

Beleiringen av Fredriksten festning ble brutt da svenskene trakk seg tilbake. Festningen og havnebyen... Les mer ...

Dagen i går

13. desember 1862

Unionshæren led store tap ved Fredricksburg


14. desember 1718

Svenskene avsluttet beleiringen av Fredriksten
Beleiringen av Fredriksten festning ble brutt da svenskene trakk seg tilbake. Festningen og havnebyen Fredrikshald (Halden) hadde vært beleiret siden 20. november 1718 da en svensk hær under krigerkongen Karl 12. gjorde sitt andre forsøk på å ta festningen. På norsk side hadde festningen en bestning på 1400 til 1800 mann, som visste at veien til Oslo lå åpen om festningen skulle falle. Den svenske hæren besto av ca. 35 000 mann. Karl 12. hadde også med seg den franske beleiringseksperten Philippe Maigret.

Svenskene trakk seg så tilsynelatende uten årsak tilbake, men senere ble det kjent at Karl 12. var blitt truffet av et dødelig skudd i hodet 11. desember. Med kongens død var kraften bak krigen borte på svensk side og en fredelig periode i Skandinavia fikk sin spede begynnelse.

13. desember 1862


Unionshæren led store tap ved Fredricksburg
Unionsarméen led forferdelige tap i håpløse frontalangrep mot konfødererte forsvarere i skyttergraver på høydene bak byen Fredericksburg i Virginia. Dette førte til en tidlig slutt på Unionens felttog mot den konfødererte hovedstaden Richmond.

Slaget ved Fredericksburg ble utkjempet i og rundt Fredericksburg fra 11. til 15. desember 1862 mellom general Robert E. Lees Army of Northern Virginia og unionens Army of the Potomac ledet av generalmajor Ambrose Burnside. Det er kjent som et av de mest ensidige slagene i den amerikanske borgerkrigen.

Slaget var resultatet av et forsøk fra unionshæren på å ta tilbake initiativet i sin kamp mot Lees mindre, men mer aggressive hær. Burnside ble utnevnt til kommandant over Army of the Potomac i november og erstattet generalmajor George B. McClellan. McClellan hadde stoppet Lee i slaget ved Antietam i september, men president Abraham Lincoln mente at han manglet besluttsomhet, siden han ikke forfulgte og ødela Lees hær i Maryland og kastet bort for mye tid på reorganisering og forsyning av hæren sin etter store slag.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

    • Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

      Martini-Henry-rifla er en britisk militærrifle fra slutten av 1880-tallet. Den tjenestegjorde på alle kontinenter, og var en kraftig og pålitelig rifle. Denne artikkelen er første del av to i en serie Martini-Henry-riflene. Denne tar for seg historien bak, mens del to tar for seg praktisk bruk.

    Å skyte jula inn

    Publisert: 15. desember 2008 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 4397

    Nyhetsbilde
    Så var det snart tid for å skyte jula inn igjen. I gamle dager var det vanlig å skyte jula inn med tre drabelige børseskudd, ett ved huset, ett ved fjøset og ett ved stallen. Noen skjøt bare ett skudd, men det måtte aldri forekomme at en kun skjøt to skudd. Det betydde ulykke.

    Skuddene ble ofte besvart fra nabogårdene. Dersom det var slik at alle ville være den som skjøt det siste skuddet, kunne de holde på i det uendelige, for ingen ville gi seg før kruttet tok slutt. I dag ville selvfølgelig ingen finne på å sløse med dyrbart svartkrutt på på en slik skjødesløs måte.

    Noen skjøt for å skremme tusser og troll, andre for å innvie til fest. Etter at jula var skutt inn skulle det være stillhet, og ingen måtte bryte julefreden. Dette er en tradisjon jeg oppfordrer alle til å starte med igjen. Det er kanskje ikke det lureste du gjør dersom du bor midt i byen, men for oss som oppholder oss på et passe øde sted på julaften bør det kunne være mulig å få fyrt av noen skudd. Selvfølgelig med ekte krutt!

    Med dette vil jeg ønske alle svartkruttfolk en riktig god jul og et godt nytt svartkruttår!