Forum

Marked


Dagen i dag

14. desember 1718

Beleiringen av Fredriksten festning ble brutt da svenskene trakk seg tilbake. Festningen og havnebyen... Les mer ...

Dagen i går

13. desember 1862

Unionshæren led store tap ved Fredricksburg


14. desember 1718

Svenskene avsluttet beleiringen av Fredriksten
Beleiringen av Fredriksten festning ble brutt da svenskene trakk seg tilbake. Festningen og havnebyen Fredrikshald (Halden) hadde vært beleiret siden 20. november 1718 da en svensk hær under krigerkongen Karl 12. gjorde sitt andre forsøk på å ta festningen. På norsk side hadde festningen en bestning på 1400 til 1800 mann, som visste at veien til Oslo lå åpen om festningen skulle falle. Den svenske hæren besto av ca. 35 000 mann. Karl 12. hadde også med seg den franske beleiringseksperten Philippe Maigret.

Svenskene trakk seg så tilsynelatende uten årsak tilbake, men senere ble det kjent at Karl 12. var blitt truffet av et dødelig skudd i hodet 11. desember. Med kongens død var kraften bak krigen borte på svensk side og en fredelig periode i Skandinavia fikk sin spede begynnelse.

13. desember 1862


Unionshæren led store tap ved Fredricksburg
Unionsarméen led forferdelige tap i håpløse frontalangrep mot konfødererte forsvarere i skyttergraver på høydene bak byen Fredericksburg i Virginia. Dette førte til en tidlig slutt på Unionens felttog mot den konfødererte hovedstaden Richmond.

Slaget ved Fredericksburg ble utkjempet i og rundt Fredericksburg fra 11. til 15. desember 1862 mellom general Robert E. Lees Army of Northern Virginia og unionens Army of the Potomac ledet av generalmajor Ambrose Burnside. Det er kjent som et av de mest ensidige slagene i den amerikanske borgerkrigen.

Slaget var resultatet av et forsøk fra unionshæren på å ta tilbake initiativet i sin kamp mot Lees mindre, men mer aggressive hær. Burnside ble utnevnt til kommandant over Army of the Potomac i november og erstattet generalmajor George B. McClellan. McClellan hadde stoppet Lee i slaget ved Antietam i september, men president Abraham Lincoln mente at han manglet besluttsomhet, siden han ikke forfulgte og ødela Lees hær i Maryland og kastet bort for mye tid på reorganisering og forsyning av hæren sin etter store slag.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      18 lødig Landmark marinekammerlader

    • 18 lødig Landmark marinekammerlader

      Bildeserie som viser en 18 lødig marinekammerlader, ombygd til patron etter Landmarks system. Dersom du vil vite mer om Landmark-riflene eller kammerladere generelt, så kan du lese artiklene som du finner i kategorien «Kammerlader».

    Replikasikter til kammerlader (utsolgt)

    Publisert: 2. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 3231

    Nyhetsbilde
    Du kan nå kjøpe replikasikter til 18 lødige kammerladere gjennom svartkrutt.net. De originale siktene skyter nesten en meter for høyt på 100 meter, og det er grunnen til at mange velger å lage seg nye baksikter. Å file ned originale kammerladersikter er ikke et alternativ, for det forringer både den historiske og økonomiske verdien på våpenet.

    Siktene som tilbys her er laget på grunnlag av siktet på en M/1849/55/59, men siktene skal passe alle 18 lødige kammerladere som ikke er ombygd til metallpatron. Siktet kan derfor kalles M/1855. Det må muligens påregnes litt individuell tilpasning siden ingen kammerladere er 100 % identiske. Lamellene, eller siktebladene, er like lange som på de orignale siktene, men de fleste vil nok velge å korte dem betraktelig ned siden de orignale siktene allerede skyter for høyt. På den korteste lamellen er det frest inn et spor som er like bredt som sporet på orignalsiktene, men ikke like dypt. Dette er gjort for at du skal ha nok metall å gå på når du skyter deg inn. Informasjon om hvordan du skyter inn et våpen finner du på side 171 i svartkruttboka. Dersom du mangler hele baksiktet på kammerladeren din så kan du også rekonstruere det originale siktet ved hjelp av dette replikasiktet.

    Sikte Sikte

    Siktene er laget i USA, og er ikke håndlaget. Tvert imot, de er laget ved hjelp av CNC-teknologi, eller datastyrt teknologi. Dette er langt fra tidsriktig, men det er en fin måte å få laget en liten haug med sikter for en rimelig penge. Siktene er laget av mykt stål, slik at det skal være rimelig lett å file i.

    Kan siktene brukes i NSU-konkurranser?

    Ja, men det kommer an på hvordan du filer sikteskuret. Selv er jeg egentlig usikker på den eksakte ordlyden i Norsk svartkruttunions reglement. Siktet skal ha samme profil som det originale, så dersom du filer et v-formet skur, identisk med det originale siktet, så er du på tørr grunn.

    Sikte

    Pistonger til kammerlader

    Når jeg først er i gang så har jeg også vært inne på tanken på å få laget et passelig antall pistonger, eller nipler, til 18 lødig kammerlader. Problemet her er at det er variasjoner i gjengesnittet på de originale pistongene. Dersom det hadde vært mulig å komme fram til et gjengesnitt som passet for alle, så hadde selvfølgelig det vært flott. Jeg lurer på hvordan de gjorde det på midten av 1800-tallet. Måtte kammerladeren leveres inn til børsemaker dersom det skulle skiftes pistong? Kan dere som har mange kammerladere sjekke hvor stor forskjellene egentlig er? Kan dere skru ut en pistong fra en kammerlader og skru den inn i en annen og omvendt? Gi gjerne tilbakemelding på forumet i denne tråden.

    Pris og bestilling

    Siktene koster 170,- kroner inkludert porto og emballasje. Bruk kontaktskjemaet for å bestille.