Forum

Marked


Dagen i dag

23. juni 1865

Den siste sørstatsavdelingen overga seg etter borgerkrigen i USA. Avdelingen ble ledet av cherokee-høvding... Les mer ...

Dagen i går

22. juni 1622

Slaget ved Macau


23. juni 1865

Den siste sørstatsavdelingen overga seg
Den siste sørstatsavdelingen overga seg etter borgerkrigen i USA. Avdelingen ble ledet av cherokee-høvding og brigadergeneral Stand Watie. Watie nektet å akseptere nederlaget etter krigen, og fortsatte krigen lenger enn noen andre sørstatsgeneraler. Han holdt hæren sin på feltfot i nesten en måned etter at de siste andre sørstatstroppene overga seg og hele 75 dager etter at general Lee overga seg til Grant ved Appomattox Court House.

Waties lille hær besto av indianere fra stammene cherokee, seminole, creek og osage. Etter krigen vendte Watie tilbake til indianerterritoriet der han fant hjemmet sitt brent av nordstatssoldater. Han døde i 1871.

22. juni 1622


Slaget ved Macau
Slaget ved Macau begynte. Slaget var en del av den nederlandsk-portugisiske krigen som ble utkjempet i den portugisiske bosetningen i Macau i Kina. Under slaget var portugiserne undertallige, men klarte til slutt å vinne en knusende seier etter to dagers kamp. Slaget er til dags dato det eneste betydningsfulle slaget mellom to europeiske stater på Kinas fastland.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Hvordan kvesse flinten på en flintlås?

    • Hvordan kvesse flinten på en flintlås?

      En flintstein kan brukes lenge dersom du vet hvordan du skal kvesse den. Flintsteinen har vært brukt i titusenvis av år, og det er ganske enkelt å gjøre en sløv flint skarp igjen. Av redskaper trenger du bare en fil og en spiker. Hvordan du gjør det får du vite i denne artikkelen.

    Replikasikter til kammerlader (utsolgt)

    Publisert: 2. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 3091

    Nyhetsbilde
    Du kan nå kjøpe replikasikter til 18 lødige kammerladere gjennom svartkrutt.net. De originale siktene skyter nesten en meter for høyt på 100 meter, og det er grunnen til at mange velger å lage seg nye baksikter. Å file ned originale kammerladersikter er ikke et alternativ, for det forringer både den historiske og økonomiske verdien på våpenet.

    Siktene som tilbys her er laget på grunnlag av siktet på en M/1849/55/59, men siktene skal passe alle 18 lødige kammerladere som ikke er ombygd til metallpatron. Siktet kan derfor kalles M/1855. Det må muligens påregnes litt individuell tilpasning siden ingen kammerladere er 100 % identiske. Lamellene, eller siktebladene, er like lange som på de orignale siktene, men de fleste vil nok velge å korte dem betraktelig ned siden de orignale siktene allerede skyter for høyt. På den korteste lamellen er det frest inn et spor som er like bredt som sporet på orignalsiktene, men ikke like dypt. Dette er gjort for at du skal ha nok metall å gå på når du skyter deg inn. Informasjon om hvordan du skyter inn et våpen finner du på side 171 i svartkruttboka. Dersom du mangler hele baksiktet på kammerladeren din så kan du også rekonstruere det originale siktet ved hjelp av dette replikasiktet.

    Sikte Sikte

    Siktene er laget i USA, og er ikke håndlaget. Tvert imot, de er laget ved hjelp av CNC-teknologi, eller datastyrt teknologi. Dette er langt fra tidsriktig, men det er en fin måte å få laget en liten haug med sikter for en rimelig penge. Siktene er laget av mykt stål, slik at det skal være rimelig lett å file i.

    Kan siktene brukes i NSU-konkurranser?

    Ja, men det kommer an på hvordan du filer sikteskuret. Selv er jeg egentlig usikker på den eksakte ordlyden i Norsk svartkruttunions reglement. Siktet skal ha samme profil som det originale, så dersom du filer et v-formet skur, identisk med det originale siktet, så er du på tørr grunn.

    Sikte

    Pistonger til kammerlader

    Når jeg først er i gang så har jeg også vært inne på tanken på å få laget et passelig antall pistonger, eller nipler, til 18 lødig kammerlader. Problemet her er at det er variasjoner i gjengesnittet på de originale pistongene. Dersom det hadde vært mulig å komme fram til et gjengesnitt som passet for alle, så hadde selvfølgelig det vært flott. Jeg lurer på hvordan de gjorde det på midten av 1800-tallet. Måtte kammerladeren leveres inn til børsemaker dersom det skulle skiftes pistong? Kan dere som har mange kammerladere sjekke hvor stor forskjellene egentlig er? Kan dere skru ut en pistong fra en kammerlader og skru den inn i en annen og omvendt? Gi gjerne tilbakemelding på forumet i denne tråden.

    Pris og bestilling

    Siktene koster 170,- kroner inkludert porto og emballasje. Bruk kontaktskjemaet for å bestille.