Forum

Marked


Dagen i dag

20. oktober 1814

Unionen med Sverige ble vedtatt av Stortinget med 72 mot 5 stemmer, men kongevalget og den formelle... Les mer ...

Dagen i går

19. oktober 1813

Folkeslaget ved Leipzig


20. oktober 1814

Union med Sverige
Unionen med Sverige ble vedtatt av Stortinget med 72 mot 5 stemmer, men kongevalget og den formelle inngåelse av unionen måtte vente til de nødvendige endringene i Grunnloven ble vedtatt.

20. oktober 1827:
En sammenslått tyrkisk og egyptisk armé ble tilintetgjort i slaget ved Navarino ved Pylos i Hellas av en alliert britisk, fransk og russisk marine. Det viktigste resultatet av slaget var at det førte til slutten på den greske frigjøringskrigen og godkjenningen av uavhengigheten til det moderne Hellas.

19. oktober 1813


Folkeslaget ved Leipzig
Slaget ved Leipzig endte med nederlag for Napoleon Bonaparte. Franske tropper, sammen med tropper fra de franske lydrikene i Rhinforbundet, kjempet i dette slaget mot den sjette koalisjonen. Midt under slaget deserterte hele den saksiske armé og gikk over til koalisjonen. Koalisjonens overlegne styrker tilførte Frankrike et avgjørende nederlag.

Slaget var et av de blodigste av alle slagene under Napoleonskrigene. Mens slag i denne perioden vanligvis hadde tapstall på under 5 %, døde mer enn tredjeparten av soldatene som kjempet ved Leipzig. Av de ca. 400 000 soldatene som deltok direkte i kamphandlingene falt ca. 130 000, eller rundt 30 %. Omtrent 600 000 soldater var involvert i slaget og omkringliggende manøvre, hvilket gjorde slaget til det største slaget som hadde stått i Europa før første verdenskrig. På tysk kalles slaget das Völkerschlacht – folkeslaget.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Hurtigskytende svartkruttvåpen

    • Hurtigskytende svartkruttvåpen

      Mange har sikkert sett på filmer fra den amerikanske borgerkrigen at det blir brukt såkalte Gatling-geværer eller tidlige maskingeværer. Gatling-geværer ble brukt ved noen få anledninger under borgerkrigen, men utbredt var de absolutt ikke. Oppfinneren var Richard Jordan Gatling. Han tok patent på Gatling-geværet i 1862. Denne artikkelen tar for seg hurtigskytende svartkruttvåpen!

    Replikasikter til kammerlader (utsolgt)

    Publisert: 2. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 3181

    Nyhetsbilde
    Du kan nå kjøpe replikasikter til 18 lødige kammerladere gjennom svartkrutt.net. De originale siktene skyter nesten en meter for høyt på 100 meter, og det er grunnen til at mange velger å lage seg nye baksikter. Å file ned originale kammerladersikter er ikke et alternativ, for det forringer både den historiske og økonomiske verdien på våpenet.

    Siktene som tilbys her er laget på grunnlag av siktet på en M/1849/55/59, men siktene skal passe alle 18 lødige kammerladere som ikke er ombygd til metallpatron. Siktet kan derfor kalles M/1855. Det må muligens påregnes litt individuell tilpasning siden ingen kammerladere er 100 % identiske. Lamellene, eller siktebladene, er like lange som på de orignale siktene, men de fleste vil nok velge å korte dem betraktelig ned siden de orignale siktene allerede skyter for høyt. På den korteste lamellen er det frest inn et spor som er like bredt som sporet på orignalsiktene, men ikke like dypt. Dette er gjort for at du skal ha nok metall å gå på når du skyter deg inn. Informasjon om hvordan du skyter inn et våpen finner du på side 171 i svartkruttboka. Dersom du mangler hele baksiktet på kammerladeren din så kan du også rekonstruere det originale siktet ved hjelp av dette replikasiktet.

    Sikte Sikte

    Siktene er laget i USA, og er ikke håndlaget. Tvert imot, de er laget ved hjelp av CNC-teknologi, eller datastyrt teknologi. Dette er langt fra tidsriktig, men det er en fin måte å få laget en liten haug med sikter for en rimelig penge. Siktene er laget av mykt stål, slik at det skal være rimelig lett å file i.

    Kan siktene brukes i NSU-konkurranser?

    Ja, men det kommer an på hvordan du filer sikteskuret. Selv er jeg egentlig usikker på den eksakte ordlyden i Norsk svartkruttunions reglement. Siktet skal ha samme profil som det originale, så dersom du filer et v-formet skur, identisk med det originale siktet, så er du på tørr grunn.

    Sikte

    Pistonger til kammerlader

    Når jeg først er i gang så har jeg også vært inne på tanken på å få laget et passelig antall pistonger, eller nipler, til 18 lødig kammerlader. Problemet her er at det er variasjoner i gjengesnittet på de originale pistongene. Dersom det hadde vært mulig å komme fram til et gjengesnitt som passet for alle, så hadde selvfølgelig det vært flott. Jeg lurer på hvordan de gjorde det på midten av 1800-tallet. Måtte kammerladeren leveres inn til børsemaker dersom det skulle skiftes pistong? Kan dere som har mange kammerladere sjekke hvor stor forskjellene egentlig er? Kan dere skru ut en pistong fra en kammerlader og skru den inn i en annen og omvendt? Gi gjerne tilbakemelding på forumet i denne tråden.

    Pris og bestilling

    Siktene koster 170,- kroner inkludert porto og emballasje. Bruk kontaktskjemaet for å bestille.