Forum

Marked


Dagen i dag

26. mars 1351

En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i... Les mer ...

Dagen i går

25. mars 1016

Slaget ved Nesjar


26. mars 1351

Tredveridderkampen
En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i Bretagne under den bretonske arvefølgekrigen. Krigen var en del av Hundreårskrigen og var en konflikt mellom Karl av Blois og huset Montfort. Jean de Beaumanoir, en av Karl av Blois kapteiner og våpenbror til den franske heltefiguren Bertrand du Guesclin, utfordret Robert Bramborough, tilhenger av Montfort, på en kamp mellom partene siden Bramborough hadde brutt en våpenhvile.

Kampen sto mellom 30 riddere og væpnere på hver side. Jean de Beaumanoir vant kampen. Samtlige stridende ble ifølge legenden enten drept eller såret. Bramborough var en av ni av Montforts tilhengere som falt i kampen. Den engelske siden hadde ni døde og resten ble tatt til fange. Den fransk-bretonske siden hadde tre døde, men sannsynligvis var tallet høyere.

Selv om kampen ikke hadde direkte innvirkning på utfallet av krigen, ble den sett på i samtiden som det yppereste eksempelet på ridderliget.

25. mars 1016


Slaget ved Nesjar
Slaget ved Nesjar regnes som den første nøyaktige daterte hendelsen i norsk historie. Slaget sto palmesøndag 25. mars 1016 ved Mølen og Værvågen utenfor Helgeroa i Brunlanes ved Larvik. I slaget seiret Olav Haraldsson – også kjent som Olav den hellige – over en rekke av de mektigste norske høvdingene anført av Svein Jarl. Med dette tok Olav Haraldsson et viktig steg i den lange prosessen mot kristningen og samlingen av Norge.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Rullekrymping av haglepatroner

    • Rullekrymping av haglepatroner

      Skyting med svartkrutthagle blir stadig mer populært, og nå er det også mulig å skyte konkurranse med patronhagler. Lading av svartkrutthaglepatroner er enkelt, men det kanskje mest utfordrende er å lukke munningen. Det får du vite hvordan du gjør i denne artikkelen.

    Replikasikter til kammerlader (utsolgt)

    Publisert: 2. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 3008

    Nyhetsbilde
    Du kan nå kjøpe replikasikter til 18 lødige kammerladere gjennom svartkrutt.net. De originale siktene skyter nesten en meter for høyt på 100 meter, og det er grunnen til at mange velger å lage seg nye baksikter. Å file ned originale kammerladersikter er ikke et alternativ, for det forringer både den historiske og økonomiske verdien på våpenet.

    Siktene som tilbys her er laget på grunnlag av siktet på en M/1849/55/59, men siktene skal passe alle 18 lødige kammerladere som ikke er ombygd til metallpatron. Siktet kan derfor kalles M/1855. Det må muligens påregnes litt individuell tilpasning siden ingen kammerladere er 100 % identiske. Lamellene, eller siktebladene, er like lange som på de orignale siktene, men de fleste vil nok velge å korte dem betraktelig ned siden de orignale siktene allerede skyter for høyt. På den korteste lamellen er det frest inn et spor som er like bredt som sporet på orignalsiktene, men ikke like dypt. Dette er gjort for at du skal ha nok metall å gå på når du skyter deg inn. Informasjon om hvordan du skyter inn et våpen finner du på side 171 i svartkruttboka. Dersom du mangler hele baksiktet på kammerladeren din så kan du også rekonstruere det originale siktet ved hjelp av dette replikasiktet.

    Sikte Sikte

    Siktene er laget i USA, og er ikke håndlaget. Tvert imot, de er laget ved hjelp av CNC-teknologi, eller datastyrt teknologi. Dette er langt fra tidsriktig, men det er en fin måte å få laget en liten haug med sikter for en rimelig penge. Siktene er laget av mykt stål, slik at det skal være rimelig lett å file i.

    Kan siktene brukes i NSU-konkurranser?

    Ja, men det kommer an på hvordan du filer sikteskuret. Selv er jeg egentlig usikker på den eksakte ordlyden i Norsk svartkruttunions reglement. Siktet skal ha samme profil som det originale, så dersom du filer et v-formet skur, identisk med det originale siktet, så er du på tørr grunn.

    Sikte

    Pistonger til kammerlader

    Når jeg først er i gang så har jeg også vært inne på tanken på å få laget et passelig antall pistonger, eller nipler, til 18 lødig kammerlader. Problemet her er at det er variasjoner i gjengesnittet på de originale pistongene. Dersom det hadde vært mulig å komme fram til et gjengesnitt som passet for alle, så hadde selvfølgelig det vært flott. Jeg lurer på hvordan de gjorde det på midten av 1800-tallet. Måtte kammerladeren leveres inn til børsemaker dersom det skulle skiftes pistong? Kan dere som har mange kammerladere sjekke hvor stor forskjellene egentlig er? Kan dere skru ut en pistong fra en kammerlader og skru den inn i en annen og omvendt? Gi gjerne tilbakemelding på forumet i denne tråden.

    Pris og bestilling

    Siktene koster 170,- kroner inkludert porto og emballasje. Bruk kontaktskjemaet for å bestille.