Forum

Marked


Dagen i dag

20. august 1794

Slaget ved Fallen Timbers var det siste slaget mellom indianerne og USA om kontrollen over... Les mer ...

Dagen i går

19. august 1862

Det første slaget om New Ulm


20. august 1794

Slaget ved Fallen Timbers
Slaget ved Fallen Timbers var det siste slaget mellom indianerne og USA om kontrollen over Nordvestterritoriet. Striden endte med klar seier til USA, og markerte slutten på de store urolighetene i området frem til «Tecumsehs krig» og slaget ved Tippecanoe i 1811.

I slaget ved Fallen Timbers, som fant sted i nåværende Maumee i Ohio, møttes general «Mad» Anthony Waynes soldater fra «the Legion of the United States» en styrke shawnee- og delaware-indianerne under høvdingene Blue Jacket og Buckongahelas. Slaget endte ganske raskt. Waynes infanteri gikk til angrep med bajonetten, mens kavaleriet angrep i flankene. Indianerne flyktet til det britiskkontrollerte Fort Miami, men britene nektet å åpne portene og hjelpe i frykt for å starte en krig mot USA.

Amerikanerne brukte de neste dagene på å ødelegge indianerlandsbyer og avlinger. Wayne hadde 30 døde og 100 sårede. De hvite fant 30 døde indianere. Sannsynligvis var de reelle tapstallene langt høyere.

19. august 1862


Det første slaget om New Ulm
Rundt 100 sioux-krigere angrep nybyggerbyen New Ulm i Minnesota. Dagen før hadde santee-siouxene uventet drept 54 sivile menn, kvinner og barn i Milford, så innbyggerne var klar over at det hadde brutt ut krig med indianerne.

En tidligere østerriksk soldat, Franz Czeigowitz, organiserte en milits på rundt 50 mann, men militsen var dårlig bevæpnet: Kun 12 hadde rifler, resten var bevæpnet med hagler,mindre gode skytevåpen og landbruksredskaper. Etter hvert tok tyskeren Jacob Nix over ledelsen for militsen. Han hadde tidligere vært «Freikorps»-kaptein under opprøret i de tyske statene i revolusjonsåret 1848, men måtte flykte fordi han hadde en dødsdom for forræderi hengende over seg. Innbyggerne i New Ulm satte opp barrikader i gatene, og kvinner og barn ble plassert i tre tilgjengelige murbygninger.

Indianerne skjøt inn i byen fra noen høyder bak byen. Jacob Nix og hans mannskap skjøt tilbake etter beste evne. Senere på dagen ble de hvite reddet av et tordenvær som fratok indianerne lysten på videre angrep. De hadde heller ikke høvdinger til stede som kunne gi ordre. Det første slaget om New Ulm endte med at seks nybyggere mistet livet, inkludert en 11 år gammel jente. Fem ble såret, deriblant Nix som mistet en finger. Det andre angrepet på byen ble iverksatt fire dager senere.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 2

    • 10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 2

      Dette er fortsettelsen på artikkelen 10,15 Jarmann repeterrifle - del 1. Denne delen tar for seg den praktiske bruken av de gamle Jarmann-riflene. Selv om det ble laget rundt 30 000 Jarmann-geværer i Norge, så er det dessverre få igjen. Dersom du er så heldig å ha en orignal Jarmann-rifle så kan denne artikkelen hjelpe deg på veien til skytebanen.

    Replikasikter til kammerlader (utsolgt)

    Publisert: 2. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 3138

    Nyhetsbilde
    Du kan nå kjøpe replikasikter til 18 lødige kammerladere gjennom svartkrutt.net. De originale siktene skyter nesten en meter for høyt på 100 meter, og det er grunnen til at mange velger å lage seg nye baksikter. Å file ned originale kammerladersikter er ikke et alternativ, for det forringer både den historiske og økonomiske verdien på våpenet.

    Siktene som tilbys her er laget på grunnlag av siktet på en M/1849/55/59, men siktene skal passe alle 18 lødige kammerladere som ikke er ombygd til metallpatron. Siktet kan derfor kalles M/1855. Det må muligens påregnes litt individuell tilpasning siden ingen kammerladere er 100 % identiske. Lamellene, eller siktebladene, er like lange som på de orignale siktene, men de fleste vil nok velge å korte dem betraktelig ned siden de orignale siktene allerede skyter for høyt. På den korteste lamellen er det frest inn et spor som er like bredt som sporet på orignalsiktene, men ikke like dypt. Dette er gjort for at du skal ha nok metall å gå på når du skyter deg inn. Informasjon om hvordan du skyter inn et våpen finner du på side 171 i svartkruttboka. Dersom du mangler hele baksiktet på kammerladeren din så kan du også rekonstruere det originale siktet ved hjelp av dette replikasiktet.

    Sikte Sikte

    Siktene er laget i USA, og er ikke håndlaget. Tvert imot, de er laget ved hjelp av CNC-teknologi, eller datastyrt teknologi. Dette er langt fra tidsriktig, men det er en fin måte å få laget en liten haug med sikter for en rimelig penge. Siktene er laget av mykt stål, slik at det skal være rimelig lett å file i.

    Kan siktene brukes i NSU-konkurranser?

    Ja, men det kommer an på hvordan du filer sikteskuret. Selv er jeg egentlig usikker på den eksakte ordlyden i Norsk svartkruttunions reglement. Siktet skal ha samme profil som det originale, så dersom du filer et v-formet skur, identisk med det originale siktet, så er du på tørr grunn.

    Sikte

    Pistonger til kammerlader

    Når jeg først er i gang så har jeg også vært inne på tanken på å få laget et passelig antall pistonger, eller nipler, til 18 lødig kammerlader. Problemet her er at det er variasjoner i gjengesnittet på de originale pistongene. Dersom det hadde vært mulig å komme fram til et gjengesnitt som passet for alle, så hadde selvfølgelig det vært flott. Jeg lurer på hvordan de gjorde det på midten av 1800-tallet. Måtte kammerladeren leveres inn til børsemaker dersom det skulle skiftes pistong? Kan dere som har mange kammerladere sjekke hvor stor forskjellene egentlig er? Kan dere skru ut en pistong fra en kammerlader og skru den inn i en annen og omvendt? Gi gjerne tilbakemelding på forumet i denne tråden.

    Pris og bestilling

    Siktene koster 170,- kroner inkludert porto og emballasje. Bruk kontaktskjemaet for å bestille.