Forum

Marked


Dagen i dag

20. august 1794

Slaget ved Fallen Timbers var det siste slaget mellom indianerne og USA om kontrollen over... Les mer ...

Dagen i går

19. august 1862

Det første slaget om New Ulm


20. august 1794

Slaget ved Fallen Timbers
Slaget ved Fallen Timbers var det siste slaget mellom indianerne og USA om kontrollen over Nordvestterritoriet. Striden endte med klar seier til USA, og markerte slutten på de store urolighetene i området frem til «Tecumsehs krig» og slaget ved Tippecanoe i 1811.

I slaget ved Fallen Timbers, som fant sted i nåværende Maumee i Ohio, møttes general «Mad» Anthony Waynes soldater fra «the Legion of the United States» en styrke shawnee- og delaware-indianerne under høvdingene Blue Jacket og Buckongahelas. Slaget endte ganske raskt. Waynes infanteri gikk til angrep med bajonetten, mens kavaleriet angrep i flankene. Indianerne flyktet til det britiskkontrollerte Fort Miami, men britene nektet å åpne portene og hjelpe i frykt for å starte en krig mot USA.

Amerikanerne brukte de neste dagene på å ødelegge indianerlandsbyer og avlinger. Wayne hadde 30 døde og 100 sårede. De hvite fant 30 døde indianere. Sannsynligvis var de reelle tapstallene langt høyere.

19. august 1862


Det første slaget om New Ulm
Rundt 100 sioux-krigere angrep nybyggerbyen New Ulm i Minnesota. Dagen før hadde santee-siouxene uventet drept 54 sivile menn, kvinner og barn i Milford, så innbyggerne var klar over at det hadde brutt ut krig med indianerne.

En tidligere østerriksk soldat, Franz Czeigowitz, organiserte en milits på rundt 50 mann, men militsen var dårlig bevæpnet: Kun 12 hadde rifler, resten var bevæpnet med hagler,mindre gode skytevåpen og landbruksredskaper. Etter hvert tok tyskeren Jacob Nix over ledelsen for militsen. Han hadde tidligere vært «Freikorps»-kaptein under opprøret i de tyske statene i revolusjonsåret 1848, men måtte flykte fordi han hadde en dødsdom for forræderi hengende over seg. Innbyggerne i New Ulm satte opp barrikader i gatene, og kvinner og barn ble plassert i tre tilgjengelige murbygninger.

Indianerne skjøt inn i byen fra noen høyder bak byen. Jacob Nix og hans mannskap skjøt tilbake etter beste evne. Senere på dagen ble de hvite reddet av et tordenvær som fratok indianerne lysten på videre angrep. De hadde heller ikke høvdinger til stede som kunne gi ordre. Det første slaget om New Ulm endte med at seks nybyggere mistet livet, inkludert en 11 år gammel jente. Fem ble såret, deriblant Nix som mistet en finger. Det andre angrepet på byen ble iverksatt fire dager senere.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Med Gudbrand på reinsjakt

    • Med Gudbrand på reinsjakt

      Gudbrand Andrisson Skattebu (1836–1925) skrev ned mange historier fra villreinjaktene han var med på i Sør-Jotunheimen. Han var styrer på hytta til Den Norske Turistforening ved Tyin fra 1875 til 1899, og var på villreinjakt hvert år fra 1864 til 1899. Denne artikkelen forteller litt om våpnene Gudbrand brukte på reinsjaktene sine.

    Kaldpressing av kuler

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 9. februar 2004 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 7189

    Det kan diskuteres hva som er best av støpte eller kaldpressede kuler til svartkruttskyting. Begge har sine fordeler. Ulempen med kaldpressede kuler er at det er vanskelig å lage dem selv. Vanskelig ja, men ikke umulig. Problemet er at det ikke finnes tilgjengelig verktøy på markedet her til lands som kan lage kuler fra bunn av. I USA selges det kaldpressingsutstyr, blant annet gjennom RCE Co.og Corbin, men prisene kan virke avskrekkende på de fleste.

    I gamle dager brukte mange konkurranseskyttere på slutten av munnladningstiden såkalte «hammer swages», det vil si en slags die der kulene ble banket til ønsket form med en hammer. Munnladningsriflene disse ble brukt i, ofte kalt schuetzen-rifler, hadde ofte falsk munning for å lette ladingen av de tunge papirviklede slugene. Dette verktøyet er egentlig veldig enkelt å lage så lenge man har tilgang på en dreiebenk. Kulene som er hjemmepresset, enten det er med kommersielt utstyr eller hjemmelaget, får ikke smøreriller, så de egner seg kun til papirvikling.

    Mitt forsøk på å lage en prototyp på en hammer-die var egentlig ganske vellykket og ga mersmak til flere forsøk. Den består av tre deler: En sylinder som er boret ut nøyaktig i kulas diameter, en bolt som formet kulas base og en bolt som formet kulenesa. Verktøyet er enkelt i bruk. En blysylinder som er smurt med litt hylsefett blir sluppet ned i røret på verktøyet. Deretter blir bolten som former nesa ført inn i den ene enden etterfulgt av bolten som former basen. Kula blir formet ved at det slås kraftig på bolten som former basen. Det er egentlig alt. Kula kan nå dunkes ut av sylinderen.

    Kaldpressing Kaldpressing Kaldpressing

    Fra venstre: Boltene som former kulenesa og basen, selve hammer-dien med begge boltene og til høyre kuler som er laget i hammer-dien.

    Jeg brukte en .437" støpt kule med glatte sider beregnet på papirvikling for .45-70 som utgangspunkt for de nye kulene. Kula jeg hamret ut fikk en diameter på .454" og skal brukes med papirvikling i en .577/450 Martini-Henry Mk IV. I motsetning til basiskula jeg brukte til å forme de nye kulene fra fikk de nye kulene hulbase og en annen form på nesa. Hvis jeg ikke får tak i blytråd som jeg kan presse kuler av, så kommer jeg til å lage meg en tang som kan støpe en blysylinder som er ca. .430" i diameter. Dersom man lager en innretning på tanga som gjør at lengden på blyklumpen kan justeres så kan denne brukes som utgangspunkt for kaldpressing av kuler i mange forskjellige kalibre, alt fra .43" og kanskje helt opp til .50".

    Kaldpressing Kaldpressing Kaldpressing

    Fra venstre: En underdimensjonert blysylinder blir plassert i dien, boltenene settes på plass før kulemakeren svinger hammeren og voila: en ferdig kule.

    Nesa på den nye kula mi kan se noe latterlig ut, med mildt sagt dårlige ytreballistiske egenskaper. Forklaringen er enkelt og greit at det ikke forelå annet utstyr som kunne gjøre nesa mer aerodynamisk. Semiwadcutter-nesa har nok ikke de beste forutsetningene for å bli en god langholdskule, men fordelen er at det ikke tar lang tid å lage en ny bolt som kan forandre stilen på nesa. Dette er også en av fordelene med slike hammer-dier. Ønsker du å forandre basen eller nesa på kula er det bare å skifte ut en av boltene. Lengden kan også varieres til du har fått en kule som går optimalt i din rifle.

    Ulempen er at det tar litt lengre tid å lage slike kuler, siden du først må støpe blyklumpen du skal forme kula fra. Det skal være mulig å få tak i blytråd som kan eliminere dette problemet, men det har jeg per i dag ikke oversikt over hvor jeg kan få tak i. På den annen side så er det lett å støpe opp noen hundre basiskuler som kan brukes til omforming i flere kalibre. Ønsker du å eksperimentere med en ny kule så kan du ta fram hammer-diene dine og banke ut noen kuler i stedet for å begynne å tukle med smeltegryte, la den forvarme, varme tanga og så videre. Senere skal det komme en tilbakemelding på hvordan disse kulene skyter.

    Kaldpressing Kaldpressing Kaldpressing Kaldpressing

    Fra venstre: En basiskule, en ferdig kule fra hammer-dien og en papirviklet kule fra hammer-dien. Spiss og hulbase fra kulene og nr. tre viser to hjemmelagede kaldpressede blykuler. Til sist en gjennomskåret tegning av prinsippet.