Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

    • Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

      Lading av svartkruttpatroner kan nesten ikke sammenlignes med ladning av moderne ammunisjon. Mye er det samme, men mye er også ulikt. En svartkruttpatron inneholder i sin enkleste form hylse, tennhette, krutt, mellomladning og kule. Denne artikkelen vil ta en kikk på lading av riflepatroner ladet med svartkrutt og blykuler til riflepatroner.

    Jakt med svartkruttvåpen

    Kategori: Jakt
    Publisert: 2000.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 13126

    Kråker og Brown Bess

    Kråker skutt med Brown Bess.

    Når det er snakk om jakt med svartkruttvåpen så lurer mange sikkert på om det i det hele tatt er lovlig. I jaktloven står det at våpen der prosjektilet drives fram med krutt er lovlige, hvilket krutt det er snakk om er ikke spesifisert. Svartkrutt er dermed lovlig som drivmiddel på jakt i Norge. Kravene til anslagsenergi gjelder selvfølgelig for oss svartkruttjegere også, og det medfører at jakt på de største hjorteviltartene blir vanskelig å få til. Anslagsenergikravet til rådyr er absolutt oppnåelig, men du må skyte storviltprøven på 100 meter for å slippe ut på jakt med børsa di. For de som ikke vet det, så skytes denne mot en reinsfigur, og du må ha fem av fem skudd inni en sirkel med 30 cm diameter. Til småviltjakt kreves ingen skyteprøve, men du har selv ansvar for at ladningen har en lovlig anslagsenergi, og at den går der du sikter.

    Mine jakterfaringer

    Min første jakterfaring med svartkruttvåpen hadde jeg da jeg var 16-17 år. Våpenet var en .62 kaliber glattløpet perkusjonsmuskett av engelsk opprinnelse. Trolig hadde den kommet fra India eller en av de andre engelske koloniene. Den var fra rundt 1850, og var velbrukt. Kuler og støpeblokk måtte jeg lage selv, og det er vel en overdrivelse å si at kulene var helt runde siden de var støpt i hjemmelagede gipsblokker. Presisjonen var likevel ikke verst.

    Jeg fant ut at det mest nærliggende målet å forsøke meg på var måker. Det lyktes meg å skyte en svær gråmåke på 25-20 meter med den gamle børsa. Etter å ha inspisert ulykkesfuglen fant jeg ut at hvis jeg skulle gå på matauk med munnlader så måtte jeg enten redusere kaliberet eller bruke hagl. Utgangshullet var voldsomt.

    Jakt med flintlåsrifle

    På jakt med flintlåsrifle.

    Etter hvert som årene gikk ble utvalget av våpen større. Snikjakt på ravn med .50 kal. Kentucky-rifle med rundkule og fettlapp, eller kråke- og andejakt med .75 kal. Brown Bess flintlåskarabin ladet med hagl, var noen var noen av favorittene mine. Det jeg setter høyest er reve- eller gåsejakt med munnladings- eller patronrifle. Det finnes ikke noe mer spennende enn det! Kråkejakt med hubro og svartkrutthagle er heller ikke å forakte.

    Når du jakter med munnladningsvåpen og enkeltskudds patronrifler er det viktig å kunne lade raskt, i tilfelle du trenger et andreskudd på viltet. Til munnladere bruker jeg papirpatroner som inneholder en forpakning med både krutt og kule.

    I svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt finner du et eget kapittel som er dedikert til jakt med svartkruttvåpen.