Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Pistolbyggesett fra Ardesa

    • Pistolbyggesett fra Ardesa

      De fleste produsentene som masseproduserer replikaer av gamle svartkruttvåpen tilbyr også våpnene i byggesettversjon. Hvor mye du må gjøre med disse byggesettene varierer i praksis, men så veldig avanserte bruker de ikke å være. Denne artikkelen hvordan du kan gå fram når du skal sette sammen en flintlåspistolbyggesett av det billige slaget.

    Lag ditt eget laderørstativ

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 7. september 2014 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 2732


    Videoen viser tre ulike metoder for å komprimere svartkrutt, i tillegg til hvordan du kan lage et laderørstativ.

    Et laderørstativ er hendig når kruttet skal komprimeres.

    Et laderørstativ er hendig når kruttet skal komprimeres.

    Tegningen viser hvordan statives settes sammen.

    Tegningen viser hvordan statives settes sammen.

    Forskjellen på en komprimert og ikke-komprimert ladning.

    Forskjellen på en komprimert og ikke-komprimert ladning.

    Flere alternative varianter av laderørstativ.

    Flere alternative varianter av laderørstativ.

    Skal du lade svartkruttpatroner med matchpresisjon er det viktig å komprimere kruttet. Det gir plass til mer krutt i hylsene, og kan gi bedre forbrenning og presisjon. Det finnes flere metoder for å komprimere svartkrutt, men metoden som oftest viser seg å gi gode resultater er å slippe kruttet ned i hylsa gjennom et langt rør, gjerne etterfulgt av mekanisk komprimering i ladepresse. Denne artikkelen viser hvordan du med enkle verktøy kan lage et solid laderørstativ.

    Av materialer trenger du kun et par plankebiter og to øyeskruer, mens av verktøy vil du trenge en sag, en drill og filer. Øynene i skruene må være store nok til at du kan stikke laderøret gjennom dem.

    Som du ser av bildene og tegningen blir en av plankebitene til fundamentet på stativet, mens den andre blir en rørholder. Du kan selvsagt enkelt skru eller lime delene sammen, men det er plassbesparende at stativet kan legges sammen etter bruk. Derfor filer jeg ut en firkantet åpning i basen som rørholderen passer nedi.

    Rørholderdelen er ca. 33 cm høy. Nederst bør du lage en liten skråkant slik at det blir enkelt å fjerne hylser uten å dunke borti rørholderen eller lage plass til et hylsebrett. Lag en firkantet base nederst som skal passe i fundamentet. Høyden på basen skal være identisk med tykkelsen på fundamentet.

    Skru øyeskruene inn på forsiden av rørholderdelen; en oppe og en nede. Bor opp hullene på forhånd med et bor i passende størrelse for å unngå at treet sprekker.

    Fundamentet er simpelthen en rektangulær treplate med en åpning til rørholderen. Pass på at platen er helt plan og ligger stødig. Tegn omrisset av basen på platen. For å lage rektangelhullet borrer du først ut så mye du kan med en drill. Avslutt med en fil til rørholderen passer trangt inn i hullet.

    Nå er laderørstativet i praksis ferdig. Finn et laderør og før det gjennom de to øyeskruene.

    For å justere høyden på røret trær du en o-ring av passende størrelse som hviler mot den øverste øyeskruen. Har du ikke o-ring kan du bruke en gummistrikk eller lignende.

    Jeg bruker et laderør fra Pedersoli beregnet for lading av munnladningsvåpen. Laderør kan lages av rør av kobber, messing, aluminium eller lignende. For å unngå søl må røret ha en trakt på toppen.

    Last ned tegningene her. Målene er selvsagt ikke kritiske – det viktigste er at stativet er stabilt.

    Men virker denne metoden? Ja, det gjør den! Ta en titt på bildet til høyre som viser to identiske ladninger på 70 grains sveitser 4. Ladningen til venstre er veid og tømt i reagensglasset rett fra skåla på vekta, mens ladningen til høyre er veid på samme måte og tømt gjennom laderøret på 28" (63,5 cm). Forskjellen er ca. 5 mm. «Kaliberet» på reagensglasset er ca. 10.16mm eller .40".

    Les mer om lading av svartkruttpatroner.