Forum

Marked


Dagen i dag

26. mai 1855

Armédepartementet bestemte at det i fremtiden kun skulle brukes spisskuleammunisjon og at alle... Les mer ...

Dagen i går

25. mai 1676

Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden


26. mai 1855

Nytt sikte til kammerladerladningsgeværet
Armédepartementet bestemte at det i fremtiden kun skulle brukes spisskuleammunisjon og at alle kammerladningsgeværer skulle forsynes med nye 800 alens sikter. Rundkulesiktet og sikteskjermen ble defor fjernet.

Samme dato ble vinkellamellsiktet til det 18 lødige kammerladningsværet approbert. Siktet kom som et resultat av overgangen fra rundkuler til spissprosjektiler og ble konstruert av direktør Landmark ved Kongsberg Våpenfabrikk. Alle nye geværer ble nå levert med det nye siktet, og det førte til at nyproduserte geværer fra nå av fikk betegnelsen Modell 1855. Det ble også approbert spissprosjektiler for tappgeværer av alle lødigheter. Prosjektilet som ble bestemt for tappgeværene var identisk med det som ble brukt i kammerladningsgeværet. Ladningen ble satt til henholdsvis 1,6 kvintiner for kammeradningsgeværene og 1,2 kvintiner for tappgeværene – begge med kongsbergkrutt.

25. mai 1676


Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden
Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under feiden mellom Danmark-Norge og Sverige som også kalles den skånske krig. Under slaget mønstret Danmark-Norge 18 linjeskip og 8 fregatter, samt 9 mindre fartøyer hvorav 8 skip fra Nederland med 1 249 kanoner og 6 000 mann om bord. Svenskene hadde 52 linjeskip og fregatter, samt flere mindre fartøyer med rundt 2 180 kanoner og 11 870 mann om bord. Slaget endte uavgjort, men regnes som en strategisk seier for Danmark-Norge og Nederlandene.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Med Gudbrand på reinsjakt

    • Med Gudbrand på reinsjakt

      Gudbrand Andrisson Skattebu (1836–1925) skrev ned mange historier fra villreinjaktene han var med på i Sør-Jotunheimen. Han var styrer på hytta til Den Norske Turistforening ved Tyin fra 1875 til 1899, og var på villreinjakt hvert år fra 1864 til 1899. Denne artikkelen forteller litt om våpnene Gudbrand brukte på reinsjaktene sine.

    Lag ditt eget laderørstativ

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 7. september 2014 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 2586


    Videoen viser tre ulike metoder for å komprimere svartkrutt, i tillegg til hvordan du kan lage et laderørstativ.

    Et laderørstativ er hendig når kruttet skal komprimeres.

    Et laderørstativ er hendig når kruttet skal komprimeres.

    Tegningen viser hvordan statives settes sammen.

    Tegningen viser hvordan statives settes sammen.

    Forskjellen på en komprimert og ikke-komprimert ladning.

    Forskjellen på en komprimert og ikke-komprimert ladning.

    Flere alternative varianter av laderørstativ.

    Flere alternative varianter av laderørstativ.

    Skal du lade svartkruttpatroner med matchpresisjon er det viktig å komprimere kruttet. Det gir plass til mer krutt i hylsene, og kan gi bedre forbrenning og presisjon. Det finnes flere metoder for å komprimere svartkrutt, men metoden som oftest viser seg å gi gode resultater er å slippe kruttet ned i hylsa gjennom et langt rør, gjerne etterfulgt av mekanisk komprimering i ladepresse. Denne artikkelen viser hvordan du med enkle verktøy kan lage et solid laderørstativ.

    Av materialer trenger du kun et par plankebiter og to øyeskruer, mens av verktøy vil du trenge en sag, en drill og filer. Øynene i skruene må være store nok til at du kan stikke laderøret gjennom dem.

    Som du ser av bildene og tegningen blir en av plankebitene til fundamentet på stativet, mens den andre blir en rørholder. Du kan selvsagt enkelt skru eller lime delene sammen, men det er plassbesparende at stativet kan legges sammen etter bruk. Derfor filer jeg ut en firkantet åpning i basen som rørholderen passer nedi.

    Rørholderdelen er ca. 33 cm høy. Nederst bør du lage en liten skråkant slik at det blir enkelt å fjerne hylser uten å dunke borti rørholderen eller lage plass til et hylsebrett. Lag en firkantet base nederst som skal passe i fundamentet. Høyden på basen skal være identisk med tykkelsen på fundamentet.

    Skru øyeskruene inn på forsiden av rørholderdelen; en oppe og en nede. Bor opp hullene på forhånd med et bor i passende størrelse for å unngå at treet sprekker.

    Fundamentet er simpelthen en rektangulær treplate med en åpning til rørholderen. Pass på at platen er helt plan og ligger stødig. Tegn omrisset av basen på platen. For å lage rektangelhullet borrer du først ut så mye du kan med en drill. Avslutt med en fil til rørholderen passer trangt inn i hullet.

    Nå er laderørstativet i praksis ferdig. Finn et laderør og før det gjennom de to øyeskruene.

    For å justere høyden på røret trær du en o-ring av passende størrelse som hviler mot den øverste øyeskruen. Har du ikke o-ring kan du bruke en gummistrikk eller lignende.

    Jeg bruker et laderør fra Pedersoli beregnet for lading av munnladningsvåpen. Laderør kan lages av rør av kobber, messing, aluminium eller lignende. For å unngå søl må røret ha en trakt på toppen.

    Last ned tegningene her. Målene er selvsagt ikke kritiske – det viktigste er at stativet er stabilt.

    Men virker denne metoden? Ja, det gjør den! Ta en titt på bildet til høyre som viser to identiske ladninger på 70 grains sveitser 4. Ladningen til venstre er veid og tømt i reagensglasset rett fra skåla på vekta, mens ladningen til høyre er veid på samme måte og tømt gjennom laderøret på 28" (63,5 cm). Forskjellen er ca. 5 mm. «Kaliberet» på reagensglasset er ca. 10.16mm eller .40".

    Les mer om lading av svartkruttpatroner.