Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

    • Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

      Martini-Henry-rifla er en britisk militærrifle fra slutten av 1880-tallet. Den tjenestegjorde på alle kontinenter, og var en kraftig og pålitelig rifle. Denne artikkelen er første del av to i en serie Martini-Henry-riflene. Denne tar for seg historien bak, mens del to tar for seg praktisk bruk.

    Ultralydvask: Det beste som finnes?

    Kategori: Diverse
    Publisert: 28. august 2014 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 9153

    Hylsevask er et nødvendig onde for oss svartkruttskyttere, uansett hvor kjedelig og grisete det enn måtte være. Som regel holder det å vaske skutte hylser i varmt såpevann, men de siste årene har ultralydvaskere blitt populære til vask av både hylser og våpendeler. Men trenger du virkelig et slikt høyteknologisk apparat for å vaske skitne messinghylser? Det lurte jeg også på, så i sommer stakk jeg innom Biltema og plukket opp en av deres 2,5 liters 70 watts ultralydvaskere.

    Dra i skyveren midt på bildet for å se før- og etter-bilder. Nedenfor kan du lese hva som må til for å oppnå dette resultatet.


    Ultralydvasker fra Biltema.

    Ultralydvasker fra Biltema.

    Før vasking.

    .45 Colt-hylsene før vasken.

    Hylsene etter åtte minutter i ultralydvaskeren.

    Hylsene etter åtte minutters vask.

    Hylsene etter 16 minutters vask.

    Hylsene etter 16 minutters vask.

    Hylsene etter 24 minutters vask.

    Hylsene etter 24 minutters vask.

    Fra venstre: Utgangspunktet og hylser vasket i henholdsvis 8, 16 or 24 minutter.

    Fra venstre: Utgangspunktet og hylser vasket i henholdsvis 8, 16 or 24 minutter.

    Tennhettelommene.

    Tennhettelommene.

    Først kort om hvordan det hele fungerer: Ultralydvaskere benytter seg av en generator som skaper en ultralydfrekvens i et vannbad. Lydbølgene skaper usynlige kavitasjonsbobler i vannet som skaper vibrasjon når de imploderer. Vibreringen gjør at disse boblene rengjør ting varsomt og effektivt. Effekten kan forbedres ved å bruke varmt vann eller rensevæsker.

    Vaskeren fra Biltema koster 949,– kroner og rommer 2,5 liter. Modellen er faktisk identisk med Lymans Turbo Sonic 2500 Ultrasonic Case Cleaner. Den kommer fra samme produsent og er i utgangspunktet helt lik, bortsett fra at Lymans apparat er mye dyrere. Det du betaler ekstra for er Lyman-logoen og 160 watts varmeeffekt. Hvis du vil ha varmere vann enn de 65 gradene Biltemas 70 watts vasker oppnår kan du helle i forvarmet vann – for eksempel fra en vannkoker.

    Beholderen er mer enn stor nok til å romme hylsene fra en gjennomsnittlig runde på riflebanen. Ifølge Lyman er kapasiteten på hele 900 stk. 9 mm-hylser. Vaskeren kan kjøres på fem forskjellige sekundsykluser: 90, 180, 280, 380 og 480 sekunder – eller fra 1,5 til 8 minutter.

    Oppskrifter på rensevæsker

    Varmt vann alene gjør ikke hylsene rene. I løpet av de siste månedene har jeg brukt to forskjellige oppskrifter på rensevæske. Begge oppskriftene bruker Zalo-oppvaskmiddel som basis for å løse opp fett og svartkruttslam, men hylsene blir ikke blanke av vann og Zalo alene. Mange anbefaler en teskje eller to med sitronsyre (fås kjøpt i dagligvarebutikken i pulverform) sammen med oppvaskmiddel og varmt vann. For meg fungerte derimot følgende oppskrift betraktelig bedre: 4 deler vann, 1 del eddik, 1 spiseskje salt og 1 spiseskje Zalo.

    Viktig: Eddikbaserte rensevæsker må aldri brukes til å vaske blånerte våpendeler. Eddik er svært effektivt til å fjerne blånering!

    Lyman og flere andre ladeutstyrsprodusenter selger også ferdige hylserengjøringsvæsker til ultralydvaskere, men disse skal visstnok være ganske dårlige sammenlignet med sitronsyre- og eddikløsningene.

    Etter vask må hylsene skylles i varmt vann for å få bort såpe og rester etter rensevæsken, før de settes til tørk på vanlig måte.

    Ultralydvaskeren i praksis

    Vaskeren fungerte bra på relativt nyskutte hylser, spesielt med eddikblandingen. Jeg kjørte blant annet en haug med hylser som tidligere var skylt for hånd i Zalo-vann, og de ble absolutt mye renere etter et åtte minutters bad i vaskeren. Om det er nødvendig å rengjøre hylsene såpass mye for hver omladning er et annet spørsmål.

    Skal du rengjøre virkelig skitne hylser kommer derimot en ultralydvasker til sin rett. Under en opprydning fant jeg en ca. 25 hylser i .45 Colt som hadde ligget uvasket i minst fire eller fem år. Selv om de hadde ligget tørt var de blitt ganske misfarget og litt lett, grønnfarget irr var synlig på noen av dem.

    Mens jeg fjernet tennhettene fra hylsene lot jeg eddikblandingen stå i vaskeren og varme seg til maksimal temperatur (ca. 65 grader). Etter åtte minutter viste hylsene klare tegn til bedring. Etter en runde til og 16 minutter var resultatet absolutt akseptabelt, men jeg kjørte dem nye åtte minutter for å få dem perfekte. 24 minutter var altså nok til å få gullende rene hylser både utvendig og innvendig, samt i hettelommene.

    Vær oppmerksom på at hylser som vaskes i ultralydvasker får en matt overflate, så dersom du vil ha skinnende blanke hylser må du tromle dem i en hylsetrommel i etterpå.

    Se video av vaskeseansen.

    Er ultralydvaskere en nødvendighet?

    Trenger du virkelig en ultralydvasker? Skyter du lite, så vil jeg si at svaret er nei. Selv om resultatet blir bra, er det fremdeles en del arbeid involvert med tørking etc., og det tar 8 til 16 minutter før hylsene er tilfredsstillende rene. For den jevne skytter er det mer enn godt nok med en vask i såpe og vann umiddelbart etter skyting, men etter noen omladninger blir ofte hylsene misfarget. En kan selvsagt få dem blanke ved å tromle dem i en hylsetrommel med alle de ulempene det medfører med støv, rensemedia i hettelommene og så videre. Har du allerede en hylsetrommel trenger du ikke en ultralydvasker.

    En ulempe med Biltemas vasker er at overopphetingsvernet slår inn om du kjører den kontinuerlig i mer enn 20 minutter. Når dette skjer må du bare la den kjøle til den er klar igjen.

    I tillegg er prisen på både vaskeren og rensevæsken noe å tenke på. Rensevæsken krever en del av enten eddik eller sitronsyre, og det kan fort koste litt i lengden om du skyter mye.

    Når det er sagt: Ultralydvaskeren kan også brukes til å rengjøre for eksempel revolvertønner, lade- og sizedier, magasiner og støpeblokker, så den er ikke kun et apparatur for hylsevask.