Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Portrett av en original Remington-revolver

    • Portrett av en original Remington-revolver

      Mens den amerikanske borgerkrigen raste på sitt mest intense i juni 1863, forlot en nyprodusert perkusjonsrevolver porten på Remington-fabrikken i den vesle byen Ilion i New York. Denne artikkelen tar for seg Remingtons New Model Army-revolver

    Skyting med flintlåsmuskett

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 5. mai 2013 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 8685

    Napoleon hilser sine soldater

    Napoleon hilser sine soldater.

    Flintlåsmusketter.

    Flintlåsmusketter.

    På begynnelsen av 1800-tallet var store deler av Europa innhyllet i et teppe av grå kruttrøyk. Årsaken var konflikten som oppsto i kjølvannet av den franske revolusjon i 1789. Europas gamle regimer, med konservative Østerrike, Preussen og Storbritannia i spissen, så med frykt og avsky på de liberale idealene som blusset opp i Frankrike. Med mål om å slå ned revolusjonen og gjeninnføre kongedømmet ladet stormaktene musketter og kanoner og erklærte krig mot Frankrike. Revolusjonskrigene raste med varierende intensitet fra 1792 til 1802.

    Da Napoleon Bonaparte tok makten i Frankrike i 1799 gikk krigen over i fasen som kalles Napoleonskrigene. I 1805 sluttet Sverige seg til den tredje koalisjonen mot Napoleon, mens Norge-Danmark ble tvunget over på Napoleons side etter det engelske angrepet på København i 1807.

    Standardvåpenet til infanterisoldatene under Napoleonskrigene var en glattboret munnladningsmuskett med flintlås. Musketten var langt fra et presisjonsvåpen – i hvert fall slik den ble brukt i kamp. Soldatene kjempet på geledd, eller linjer, og muskettene ble avfyrt samlet mot fienden på kort hold. Effektiv skuddavstand var fra kloss hold og opp til snaue 100 meter. Muskettene manglet rifler som kunne stabilisere kula og presisjonen avtok derfor merkbart på lengre hold. Munnladningsrifler med langt bedre presisjon ble brukt av spesialavdelinger, blant annet jegertropper, men riflene ble regnet som ubrukelige for linjeinfanteri fordi ladingen tok for lang tid og fordi vanlige soldater ble regnet som for dumme til å lade de kompliserte riflene. En trenet infanterist kunne skyte avfyre flere skudd i minuttet, mens det tok rundt et minutt å lade en rifle.

    Norsk-danske musketter var 16 lødig som standard, mens svenske musketter var 20 mm (.78") fram til 1811 da kaliberet ble redusert til 18,55 mm (.73"). Engelske musketter var i kaliber .75 (19,05 mm), mens franske var i kaliber .69 (17,5 mm). Kulene var betydelig mindre, slik at de kunne gli lett ned løpet selv om musketten var full av kruttslam.

    Muskettene ble ladet med papirpatroner, som inneholdt kruttladning og rundkule. Papirpatronene blir ofte regnet som en svensk oppfinnelse, for det var krigerkongen Gustav II Adolf (1594–1632) som først tok i bruk papirpatronene i stor skala under Tredveårskrigen. Tidligere ble muskettene ladet med krutt fra kruttflaske og løse kuler. Dette tok tid, og papirpatronene gjorde at musketten kunne lades raskere: Soldatene bet hull i bakkant av patronen, la litt krutt på fengpanna og helte resten av kruttet ned løpet, etterfulgt av kula. Overflødig papir ble kastet eller brukt som forladning.

    Videoen under viser lading av en muskett med løskrutt, men legg merke til hvor rask tenningen er.

    Det fantes flere typer muskettpatroner. Som standard inneholdt papirpatronene en enkel muskettkule, men det fantes også patroner som inneholdt to kuler, en vanlig kule og tre mindre kuler (buckshot eller «rennekuler»), eller bare rennekuler. De svenske soldatene som kjempet i Napoleonskrigen hadde 30 patroner i patrontaska. Av disse inneholdt ti patroner to kuler, mens resten inneholdt en.

    Presisjonsskyting med muskett

    I dag er det flere klasser innenfor Norsk svartkruttunion som er definert som muskettklasser. Det finnes klasser for både glattløpede lunte-, flintlås- og perkusjonsmusketter. Alle skytes på 50 meter, enten stående eller knestående. Hver klasse er delt i to: en for originale våpen og en for replikavåpen. Klassen for militær flintlåsmuskett kalles Miquelet. Det skytes på en fransk 200 meter militærskive der svarten er 40 cm og tier-ringen er 8 cm. Med muskett er dette utfordrende nok, for baksikter er ikke tillatt. I Norge har vi også en nasjonal klasse for perkusjonsmusketter som skytes etter samme regler som Miquelet-klassen.

    Muskettmodeller

    Replikaklassen domineres av kopier av franske og engelske musketter. Replikaer av den engelske Brown Bess-musketten er kanskje vanligst, men mange sverger til franske musketter. Davide Pedersoli i Italia lager gode kopier av begge. Brown Bess-musketten ble også brukt i Sverige under Napoleonskrigene, for Sverige kjøpte et parti på 23 000 musketter av England etter at krigen mot Russland brøt ut i 1808. Forsendelsen inkluderte også 6,3 millioner patroner og 350 000 flinter.

    Mens norske musketter stort sett er bygget om til perkusjon og flintlåsmuskettene er forbeholdt samlerne, er det relativt enkelt å finne gode originale musketter i Sverige. Det finnes en rekke modeller, og en av de beste blir regnet for å være "Gevär M-1815". En M-1815 med den karakteristiske omvendte C-hanen er kanskje en av de vakreste muskettene som finnes. Modellen er nesten identisk med forgjengeren M-1811 – bare mindre forskjeller som farge, ladestokk og ladestokkfjær skiller dem. M-1815 ble utviklet helt mot slutten av flintlåsperioden, og innehar alle egenskapene en god muskett skal ha. Den har til og med et primitivt gropsikte på svansskruen, og en uthulning til kinnet på kolben. På grunn av siktet er M-1815 ikke tillatt brukt i internasjonale svartkruttkonkurranser, men i nordisk sammenheng kan den brukes dersom sikteskåret blir tettet med for eksempel metallplast («plastic padding»). I 1838 kom et nytt baksikte som var festet i et svalehalespor, og dette kan lett fjernes. M-1815-38 med fjernet baksikte er tillatt internasjonalt.

    Ammunisjon og ladeutstyr

    I dag brukes nesten unntak rundkule og fettlapp til konkurranseskyting. Dette gir bedre presisjon sammenlignet med papirpatroner fordi kula ligger stødigere i løpet og gasstetningen blir bedre. Det kan være lurt å bruke en tjukk lapp og en underdimensjonert kule.

    Kuler og fettlapper

    Kuler støpt med original militær støpeblokk.

    Kuler støpt med original militær støpeblokk.

    Flintlåsmusketter.

    Støpeblokker fra Jeff Tanner.

    Kulene bør støpes av rent bly. Til originale musketter kan det være vanskelig å skaffe kuletang som støper kuler av riktig diameter. Selv om kaliberet nominelt var 18,55 mm i M-1815, så kunne kaliberet variere fra ca. 18,25– 18,6 mm. Kula var 17,5 mm (.69"), og ladningen hele 154 grains muskettkrutt, men i denne ladningen inngikk også fengkruttet.

    Et godt tips er å få laget en tang av Jeff Tanner i England. Hans muskettkuletenger koster bare rundt 230 kroner, og han lager den diameteren du vil ha. Tengene er litt primitive, og mangler kutteplate, men overflødig bly kan lett skjæres eller klippes av.

    De siste årene har de beste muskettskytterne begynt å gjøre kulenes overflate ruglete. Dette blir gjort ved å rulle kulene mellom to filer, eller to stykker grovt sandpapir. Tanken er at kula skal oppføre seg som en golfball i lufta. Golfballen har også som kjent mange små groper på utsiden for å bedre flygeevnen.

    Fettlapper kan du klippe til selv av et sterkt naturlig stoff, for eksempel bomull eller lin. Dongeri fungerer utmerket. Jeff Tanners kone Chris selger fettlapper i god kvalitet i forskjellige tykkelser og diametere, og de fås på adressen som er angitt ovenfor. I min M-1815, som har en løpsdiameter på rundt 18,6 mm, bruker jeg en .700" (17,78 mm) rundkule av rent bly og en .031" tykk fettlapp fra Tanner. Diameteren på lappen er 1.75" (44,5 mm).

    Lappene må smøres før bruk. Noen sverger til oljer, andre til fett – som for eksempel BoreButter. Vann fungerer også godt.

    Krutt

    Det anbefales ofte å bruke grove svartkruttgranuleringer som Fg, P eller sveitser 5 i grovkalibrede musketter, men raskt svartkrutt fungere ofte like bra. Jeg har brukt 55 grains sveitser 2 i min M-1815 med godt resultat. Dette kruttet blir som regel brukt i pistoler og revolvere, men brenner raskt og rent. Finkornet krutt gir mindre kruttslam, noe som er en fordel siden det ikke er lov å pusse mellom skuddene i Miquelet-klassen. Husk at raskt krutt må brukes i små mengder siden trykket også blir høyere med finkornet krutt.

    Eventuelt kan du bruke grovere granuleringer. Jeg har fått god presisjon i min .75 kaliber Pedersoli Brown Bess-karabin med .735" kule og 80–90 grains Wano P. Det er ikke noe i veien for å bruke en kule i kaliber .69 i .75 kaliber musketter – du bare justerer tykkelsen på fettlappen.

    Lading og skyting

    Før du lader bør du sørge for at løp, tennkanal, flint, fengpanne og fengstål er tørrpusset. For å spare tid la alltid soldatene under Napoleonskrigene krutt på fengpanna før kula ble ladet i løpet. Dette må ikke forekomme i dag, da det kan føre til at skuddet kan gå av under ladingen. Noen flintlåsmusketter fungerer best dersom en rømnål stikkes i fenghullet før lading, andre ikke. Dersom det brukes finkornet krutt, og tennhullet i musketten er litt stort, er det uansett en fordel å tette igjen med en nål, slik at kruttet ikke blir blåst ut fenghullet når kula presses ned løpet.

    Filmen under viser skyting med Husqvarna-musketten som er avbildet over.

    Hell en ferdig oppveid eller oppmål kruttladning ned løpet. Lappene skal ikke ha hull eller rifter etter skyting. For å beskytte fettlappen er det mange som bruker lader polenta eller semulegryn over kruttet. Dette forhindrer kruttgassene fra å brenne hull i lappen, som skal være hel når den kommer ut løpet.

    Skive skutt med Husqvarna Modell 1815 stående på 50 meter.

    Skive skutt med musketten fra filmen over,
    stående på 50 meter.

    Legg en fettlapp over munningen på musketten og press en kule over. Kula skal være så sentrert som mulig i lappen. Det er en fordel at kule- og fettlappkombinasjonen er trang, og da er en starter et nyttig verktøy. Dette er som regel en trekule med en kort og en lang ladestokk. Bruk den korte tappen først, og gi kula et kort rapp. Dette presser kula inn i munningen. Deretter gjentas prosessen med den lange pinnen. Kula blir nå kalibrert i løpet, og med ladestokken fører du den ned mot kruttladningen med en jevn bevegelse. Det skal ikke lugge. Kula skal føres helt ned mot kruttet.

    Når du er klar til å skyte armeres musketten ved at krutt legges på fengpanna – som oftest sveitser 1 eller PPPP.

    Siden muskettene ikke har baksikte kreves en del øving for å få korrekt siktebilde. Har musketten bånd som holder pipa fast til stokken kan dette gi deg et referansepunkt når du sikter.

    Hva med presisjonen? De siste årene har verdens beste muskettskytter vært svensk. Verdensrekordholder i militær flintlåsmuskettskyting – Johan Karlsson fra Karlskrona – har skutt hele 100 poeng. Vi vanlige dødelige ligger på en god dag helst på 80–90-tallet poengmessig. Skiva som er avbildet er skutt med den avbildede Husqvarna-musketten og er typisk for det som kan forventet med en glattløpet muskett av en middels skytter.

    Den norske rekorden i Miquelet orignal ble nettopp forbedret av Nord & Sørs Oddvar Deberitz og er nå på 93 poeng. Oddvar skyter for øvrig med en Brown Bess. Dag Magne Winge har replikarekorden med 94 poeng.