Forum

Marked


Dagen i dag

23. april 1716

Det andre slaget om Moss var et av de få større sammenstøtene under Karl 12s første felttog i Norge i... Les mer ...

Dagen i går

22. april 1893

Svartkruttet ble erstattet i Hærens riflepatroner


23. april 1716

Det andre slaget om Moss
Det andre slaget om Moss var et av de få større sammenstøtene under Karl 12s første felttog i Norge i 1716. Mellom 2 000 og 3 000 soldater deltok i det som ble et hardt og blodig slag. Den norske erobringen av Moss sluttførte strategien som gikk ut på å avskjære den svenske hæren på cirka 6 000 mann i og omkring Christiania.

Tapet av Moss tvang svenskene til å trekke seg ut av fra Christiania, en uke senere. 30 nordmenn og 100 svensker var blitt drept under de rasende kampene, og i tillegg var mange såret. Selv om svenskene hadde prestert et sterkt forsvar mot de norske soldatene, var hele garnisonen utslettet, med 100 døde og et stort antall tatt til fange. 43 offiserer og underoffiserer sammen med 468 menige, til sammen mellom 511 og 520 svensker var tatt til fange. Svenskene hadde nå i løpet av to slag om Moss mistet over tusen mann, de fleste tatt som fanger.

22. april 1893


Svartkruttet ble erstattet i Hærens riflepatroner
Svartkruttets tid i den norske Hærens riflepatroner var offisielt over da Forsvarsdepartementet på denne dag bestemte at Jarmann-patronene fra nå av skulle lades med røyksvakt ballistittkrutt.

På samme tid ble det bestemt at den papirviklede kulen skulle erstattes av en blykule med en 0.5 mm tykk forniklet stålmantel.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Norges første vådeskudd?

    • Norges første vådeskudd?

      Gjemt i en gammel justisprotokoll fra Bergen finnes opplysningene om det som sannsynligvis er Norges første kjente vådeskudd. Skuddet gikk av i 1593, og ble fatalt for en kjøpmannssvenn fra Bryggen som ble truffet. Justisprotokollen går gjennom hendelsesforløpet og den påfølgende straffen.

    Hvordan støpe blykuler til svartkruttvåpen?

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 26. januar 2012 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 12408

    Kulestøping

    Lees støpegryte

    Kulestøping

    Taktekkerbly

    Ladepresse

    Forvarming på kokeplate.

    De beste kulene er de du støper selv, og ikke er det særlig vanskelig heller. Det kan gjøres komplisert, men det kan også gjøres enkelt. Denne artikkelen viser deg hvordan du støper svartkruttkuler – både på den enkle og mer avanserte måten.

    Hva er forskjellen på de to metodene? De fleste skyttere er ikke så nøye på hvordan kulene er. De smelter blyet og fyller formene – og får kuler som fungerer like bra som noe annet. Andre, ofte ihuga konkurranseskyttere, er opptatt av at hver kule at alle kuler skal være identiske, og være veie akkurat det samme. For å oppnå jevne resultater blir det tatt i bruk kokeplater for å forvarme tengene og termometer for å måle temperaturen på blyet. Jevn temperatur på bly og tang gir jevne kuler. Når det er sagt, det finnes eksempler på skyttere som skyter det jeg vil kalle lurvete kuler, men vinner konkurranser likevel. Jeg begynte støpekarrieren min med hjemmelagede gipsformer og smelting av bly i blikkboks over bål.

    Før du begynner å støpe er det viktig å merke seg følgende: På grunn av den giftige blydampen må du aldri støpe kuler i lukkede rom. Puster du inn for mye blydamp kan det føre til blyforgiftning. Støp kulene utendørs, eller for eksempel i en garasje med åpen dør. Vask deg grundig inni neseborene og i munnen når du er ferdig. Husk også på vernebriller og hansker. Klærne bør dekke all hud på kroppen slik at du ikke brenner deg om du skulle være uheldig å søle bly.

    Dette er utstyret du trenger:

    • Smeltegryte eller elektrisk blysmelter
    • Bly
    • Blyøse (men ikke hvis du bruker gryte med bunntapping)
    • Kuletang
    • Talg, bivoks eller kulefett
    • En gammel spiseskje eller lignende
    • Gammelt håndkle eller laken
    • En hard tre- eller gummiklubbe
    • Hansker og sikkerhetsbriller
    • Barreform (valgfritt)
    • Blytermometer (for den viderekomne)
    • Kokeplate (for den viderekomne)
    • Tinn (om du skal støpe til enkelte patronvåpen som krever harde kuler)

    Smeltegryte

    Kulestøping

    Blybarrer legges i gryta.

    Kulestøping

    Strågult indikerer varmt bly.

    Ladepresse

    Aluminiumstang fra Lee.

    Ladepresse

    Messingtang fra Jeff Tanner.

    Det første du må skaffe deg er en varmekilde og noe å smelte blyet i. Du kan smelte bly i en blikkboks over et bål, men det er langt mer komfortabelt å kjøpe seg en elektrisk støpegryte. Lees gryte er billig, og fungerer bra. Jeg har hatt min i snart 15 år, og etter at jeg skiftet varmeelement i fjor er den som ny. Varmeelementet er for øvrig en slitedel, det samme er termostaten. Du får også smeltegryter av hakket bedre kvalitet, for eksempel fra Lyman eller RCBS. Dersom du ikke vil investere i en elektrisk støpegryte får du kjøpt jernsmeltegryter som du kan varme over for eksempel en propanbrenner.

    Bly

    Det er mest vanlig å bruke rent bly til svartkruttkuler. Unntaket er kuler til en del svartkruttpatronrifler som kan inneholde litt tinn for å gjøre dem hardere. Jeg bruker uten unntak taktekkerbly, som er rent nok. Dette får jeg tak i fra blikkenslagere som ofte har avkapp til overs, eller tar vare på gammelt bly. Hjulvekter, eller hjullodd, fra bildekk, inneholder tinn, og er for hardt for de fleste svartkruttkuler.

    Eventuelt tinn bør være så rent som mulig. Tinn til legeringer kjøper jeg hos Biltema. De har kilostenger med loddetinn som er 99,6 % rent, og det holder lenge.

    Rens blyet før du starter

    For å gjøre blyet lettere å håndtere, er det lurt å smelte det i barrer. Under denne prosessen kan du også renset blyet for urenheter. Kutt blyet opp i passende biter, og la det smelte. Pass på at blyet er tørt, for selv den minste vanndråpe kan få blyet til å «eksplodere» i gryten. Vær svært påpasselig og se til at det ikke regner eller kan dryppe vann direkte ned i blyet. Det samme gjelder når du tilfører nytt bly når smeltegryta begynner å bli tom. Blyet må alltid være tørt.

    Fjern slagg og urenheter som flyter opp med en spiseskje eller lignende. Når du har fått bort det verste skal blyet «flukses» – eller renses. Ta en liten bit med talg på størrelse med en ert og legg den oppi det smeltede blyet. Du kan gjerne bruke talg fra talglys eller kulefett. Det vil nå ryke kraftig, og for å stoppe røyken kan du holde en tent fyrstikk over blyet. Jeg lar det som oftest bare ryke, og i de fleste tilfelle vil gassene ta fyr av seg selv. Når gassene antennes vil røyken forsvinne, og det vil brenne en kort stund til dampen fra talgen er fordampet. Etter at du har tent på må du røre godt rundt i blyet slik at alle urenheter kommer til overflaten. Skum av de siste urenhetene, og når det er rent heller du blyet oppi barreformen.

    Lage legeringer

    Et godt tips er å smelte eventuelt tinn i de samme formene, slik at det blir lettere å lage legeringer, for eksempel 1:20 der du har 1 del tinn og 20 deler bly. For å lage en slik legering smelter du 20 barrer rent bly sammen med 1 barre tinn. Dersom gryta er liten kan du smelte 10 blybarrer og en halv barre tinn. Du kan også eksperimentere med legeringer av hjulvekter. Jeg har med hell brukt rundkuler med 1 del hjulvekt og 1 del rent bly i patronrevolver – og det har holdt til bronsemedalje i Nordisk mesterskap.

    Klargjøring av støpetengene

    Kulestøping

    Støping med Lyman-blyøse.

    Kulestøping

    Nystøpte rundkuler

    Ladepresse

    Nystøpte Whitworth-kuler.

    Før du begynner å støpe må du tørke alle rester av olje og fett av kuletangen. Er det olje i selve støpeformen vil det ta lang tid før oljen er fordampet, og kulene du støper vil bli stygge og ruglete. Dersom du bruker ståltenger er forvarming av støpetengene en fordel. Jeg bruker en kokeplate, som koster ca. 300 kroner på Clas Ohlson, til å varme tengene mens jeg smelter blyet. Kalde tenger gir dårlige kuler fordi blyet kjøler seg ned før den får fylt ut formen. Du kan også varme opp tangen ved å støpe kuler, men det kan ta tid – av og til opp mot 20–30 kuler – derfor foretrekker jeg forvarming på kokeplate. Som regel er de bare de tre–fire første kulene som må kasseres når kokeplaten brukes.

    Aluminium og messing leder varme bedre enn stål, og du trenger derfor ikke kokeplate til tenger som er laget av aluminium og messing. Du kan derimot legge dem på toppen av gryta en stund før du begynner å støpe.

    Termometer

    En av de beste investeringene mine er et termometer som måler temperaturen på blyet i smeltegryta. Jevn temperatur i gryta gir jevne kuler, som igjen betyr mindre vrak, som igjen betyr at du slipper å bruke mer tid enn nødvendig for å støpe kulene du trenger. Støper du med rent bly bør du vente til blyet er rundt 900–1000 Fahrenheit. Er blyet kaldere enn det kan du få problemer med å fylle ut formen ordentlig. Støper du med blylegering holder det med 750 Fahrenheit. Blir blyet varmere enn dette kan tinnet fordampe.

    Uten termometer kan du se på fargen på det smeltede. Når blyet er strågult er det som regel varmt nok.

    Støpingen

    De fleste blygryter har bunntapping, men det er en absolutt fordel å bruke blyøse. Du får mer trykk, formen fylles bedre og du slipper at bunntappingen lekker. Bunntapping fungerer greit til rundkuler og mindre langkuler, men er ubrukelig til for eksempel store miniékuler. Jeg har borret opp hullet i min Lyman-blyøse, slik at formene fylles raskere.

    Når du skal støpe heller du blyet fra øsen og over i kuleformen, eller bruk tappefunksjonen på blygryta. Det vil samle seg overflødig bly oppå kutteplaten på kuletangen, men det gjør ingenting. Når blyet har stivnet tar du en kølle av tre eller gummi og fører kutteplata fremover til den har kuttet av blyet (se videoen). Det er som regel ikke nødvendig å banke. Blyet du kutter og kasserte kuler kan du samle opp og smelte om igjen senere.

    Åpne formen og plasser kula på noe mykt, for eksempel et gammelt laken eller håndkle. Vil den ikke ut med en gang kan du dunke litt på støpetanghåndtaket med trekølla, og som regel slipper den etter noen dunk. Husk at kula er glovarm med en gang den kommer ut av formen, så ikke ta på den før den har kjølnet. En perfekt kule skal ikke ha rugler, den er jevn og har skarpe kanter.

    Når du først er i gang er det viktig å holde et visst tempo på støpingen, slik at tangen ikke kjøler seg ned.

    Det tar litt før du finner teknikken, men med litt øving går det som en lek. Hver tang er forskjellig å støpe med. Som regel er rundkuler det enkleste, og det vanskeligste er å få perfekte miniékuler.

    Når du avslutter støpingen bør du ikke la gryta være mer enn halvfull av bly. Er den full av størknet bly kan du risikere at du får et eksplosjonslignende «vulkanutbrudd» når du smelter blyet neste gang.

    Hva kjennetegner en god kule?

    Hva er galt derom kulene er ruglete og vil ikke fylle seg helt ut i formen? Dette er helt normalt og kommer sannsynligvis av at formen ikke er varm nok, eller at blyet er for kaldt. Det kan også være forårsaket av olje i formen. Fortsett å støpe, og før eller senere vil kulene bli perfekte. Kulestøping er som alt annet en øvelse som du vil mestre etter hvert som du har prøvet og feilet litt.

    Dersom kulene har et frostaktig utseende er blyet og tangen, eller begge deler, for varmt. Jeg bruker ikke å bry meg så veldig om frostlignende kuler. Det er uansett mye bedre enn kuler som ikke har fylt formen helt.

    Dersom du får luftblærer i kulene hjelper det ofte å la blyet «renne over» når du heller i bly. Luften blir dermed presset ut av formen. Du kan dele en kule ved å plassere en knivsegg på toppen av kula og banke oppå med en hammer.