Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      18 lødig kammerlader

    • 18 lødig kammerlader

      På midten av 1800-tallet var den norske Hæren og Marinen oppsatt med et etter datidens mål, svært moderne våpen. I denne artikkelen kan du lese om den gamle norske kammerladeren. Du får vite litt om historien bak, men også hvordan kammerladeren fungerer i praktisk bruk.

    Et lite knippe nyttig ladeutstyr

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 23. mars 2008 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 11247

    Det finnes mye utstyr å få tak i for den som lader sine egne svartkruttpatroner. Mye er egentlig unødvendig, og de fleste klarer seg uten altfor mye utstyr. Men, ekstrautstyr er gøy, og i mange tilfeller kan det være tidsbesparende. Spesielt sistnevnte faktor begynner å bli avgjørende for meg.

    Kulestøping

    Utstyr

    Blytermometer fra Lyman.

    De fleste svartkruttskyttere produserer sine egne kuler. Som regel er disse støpt av reint bly, men noen liker også å tilsette litt tinn i legeringen. Tinnet gjør kulene hardere, og tinn/bly-legeringer blir ofte brukt i kuler som lades i svartkruttpatroner. Vanlige legeringer er 1:20 tinn/bly eller 1:30 tinn/bly. En av de beste investeringene mine på kulestøpingsfronten er et termometer som måler temperaturen på blyet i smeltegryta. Jevn temperatur i gryta gir jevne kuler, som igjen betyr mindre vrak, som igjen betyr at du slipper å bruke mer tid enn nødvendig for å støpe kulene du trenger.

    Når jeg støper kuler av reint bly så kjører jeg gryta opp på maksimal styrke, det vil si over 1000 Fahrenheit (ca. 540 Celsius). Når jeg har tinn i legeringen så stopper ligger temperaturen på rundt 750 Fahrenheit (ca. 400 Celsius). Årsaken er at tinnlegeringer ikke tåler så høyere varme.

    Blytermometer til kulestøping blir blant annet produsert av Lyman og RCBS, og kan kjøpes der du handler ladeutstyr. Tinn til legeringer kjøper jeg forresten hos Biltema. De har kilostenger med loddetinn som er 99,6 % reint.

    Smøring av kuler

    Utstyr

    Smurte kuler.

    Når kulene er støpt må de smøres. Det finnes flere forskjellige måter å smøre blykuler på. Den enkleste metoden er å smøre kulene for hånd, det vil si at du gnir kulene inn med kulefett. Det fungerer i og for seg greit, men det er grisete, og det tar lang tid.

    Den andre metoden er å dyppe kulene i smeltet kulefett. Denne metoden har jeg brukt mye, og den fungerer bra. Du smelter kulefettet i et vannbad, holder kula med en tang og dypper den ned i det smeltede fettet. Deretter settes den til tørk på for eksempel et avispapir. Du kan også bade en haug med kuler i smeltet fett og plukke dem opp og sette dem til tørk. Denne metoden er også litt grisete, og dersom kula blir for lenge nedi det smeltede kulefettet så renner for mye av kulefettet av når du setter den til tørk. Det motsatte kan også skje: Dersom kula er for kald vil den ha for mye fett på seg, og det er heller ikke bra. Dette gjør ikke noe dersom du kalibrerer, eller sizer, kulene i etterkant, fordi overflødig fett vil bli skrapet bort i kalibreringsprosessen. Fordelen med å smøre kuler ved hjelp av denne metoden er at det går relativt kjapt.

    Utstyr Utstyr

    Bildeserie som viser en Lyman Lubrisizer i aksjon.

    En annen variant av å bruke smeltet kulefett er å smelte kulefettet i et vannbad, sette kulene nedi og la kulefettet størkne. Deretter stikkes kula ut med en hylse eller et rør som tilsvarer kulas diameter. Akkurat denne metoden har jeg bare prøvd et par ganger, og jeg fant raskt ut at det ikke var noe for meg.

    De som skyter mye bruker gjerne en smøre- og kalibreringspresse. Disse både smører og kalibrerer kulene i samme operasjon. Dersom du ikke vil kalibrere kula kan du enkelt og greit bruke et kalibreringsverktøy, eller die, som er av samme diameter som kula. Fordelen med en slik presse er at den er rask å bruke, og det blir minimalt med griseri. Pressene kan fores med kjøpefett, for eksempel SPG, Lymans Black Powder Gold eller White Lightnin, eller ditt eget hjemmelagede fett. Dersom fettet ditt er stivt kan det være en fordel å kjøpe et varmeelement med smøre- og kalibreringspressa. Lymans nye modell 4500 Lubrisizer har en smart løsning der varmeelementet er en plugg som du stikker inn i pressa. Strengt tatt så trenger du ikke varmeelement når du bruker svartkruttfett, men det kan være godt å ha, spesielt vinterstid.

    En annen fordel er at du enkelt kan justere hvor mange riller du vil ha fett i. Ulempen er at en slik presse selvfølgelig koster litt penger. En annen ulempe er at du ikke kan smøre hælbasekuler, og at det ikke lages dier over kaliber .50. Større dier kan derimot spesialbestilles, men det er ikke praktisk med størrelser over .58".

    Stanse ut mellomladninger

    Utstyr Utstyr

    Verktøy for å stanse ut mellomladninger.

    De fleste svartkruttpatronene som blir ladet inneholder en eller annen form for mellomladning, som oftest av papp eller filt. Det vanligste er å stanse mellomladningene ut selv med hullpipe. Dette har fungert for meg i alle år, men for en stund siden kom jeg over en enkel sak som du skrur fast i ladepressa for å stanse ut filt- eller kartongmellomladninger. Med et slikt verktøy kan du stanse ut tusenvis av mellomladninger i timen. Men, det beste av alt er at kvaliteten på mellomladningene blir svært god. Til nå har jeg en slik til riflekalibre i .45, men det blir garantert snart en i kaliber .50 også, og kanskje en i kaliber .40.

    Fettkaker

    Utstyr Utstyr
    Utstyr Utstyr

    Produksjon av fettkaker.

    Dersom du skyter med papirviklede kuler så bruker du kanskje en såkalt fettkake bak kula? Disse kakene kan det være et ork å lage. Du må kanskje kjevle ut et stykke kulefett for så å stanse ut fettkakene med hylsa. Det er ofte vanskelig å kjevle kulefettet til en jevn tykkelse, det tar tid, det er grisete og så videre. Det finnes selvfølgelig verktøy som kan hjelpe deg med dette også. En variant skrur du i en vanlig ladepresse, mens en annen monterer du i en smøre- og kalibreringspresse, som nevnt ovenfor. Jeg har skaffet meg en av de sistnevnte. Den spytter ut en remse av kulefett i jevn tykkelse. Varianten som jeg har produserer en remse som er i overkant av .45" bred, og kan derfor bare brukes for kaliber .45 eller mindre. Den andre varianten for montering i ladepresse lager en bredere remse, og tykkere remse. Begge deler finner du hos Buffalo Arms.

    Lading av svartkruttpatroner

    I gamle dager ble det brukt håndholdte ladeverktøy i stedet for stasjonære ladepresser slik vi er vant til å bruke i dag. Lyman selger fremdeles en variant av det håndholdte ladeverktøyet som ble laget for første gang for over 100 år siden. Det var slike "nøtteknekkere" som ble brukt av bøffeljegerne som bidro til å utrydde bisonen på de nordamerikanske præriene på 1870- og 80-tallet.

    Utstyr

    Lyman 310 Tool.

    Lymans 310 Tool, som verktøyet nå heter er et genialt verktøy som gjør at du kan lade på banen, på hytta, eller i stua for den saks skyld. Fordelen er at du ikke er avhengig av en stasjonær ladepresse. Verktøyet kommer i en stor og en liten versjon, eller tang, om du vil. Diene kjøper du separat. Et sett med dier inneholder et verktøy for å støte ut tennhetta og presse hylsehalsen, verktøy for å utvide hylsemunningen, tennhetteisetter og verktøy for å sette i kula. Jeg har skaffet meg et slikt sett for kaliber .45-70 Gvt., som krever store håndtak, og ladingen går som en drøm. Det eneste jeg savner er et verktøy som kan komprimere kruttladningen, men det skal jeg nok få skaffet meg på ett eller annet vis.

    Verktøyet er tilgjengelig for alle kjente klassiske amerikanske rifle- og revolverkalibre. Alle produktene som du finner beskrevet her finner du hos Buffalo Arms.