Forum

Marked


Dagen i dag

26. mai 1855

Armédepartementet bestemte at det i fremtiden kun skulle brukes spisskuleammunisjon og at alle... Les mer ...

Dagen i går

25. mai 1676

Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden


26. mai 1855

Nytt sikte til kammerladerladningsgeværet
Armédepartementet bestemte at det i fremtiden kun skulle brukes spisskuleammunisjon og at alle kammerladningsgeværer skulle forsynes med nye 800 alens sikter. Rundkulesiktet og sikteskjermen ble defor fjernet.

Samme dato ble vinkellamellsiktet til det 18 lødige kammerladningsværet approbert. Siktet kom som et resultat av overgangen fra rundkuler til spissprosjektiler og ble konstruert av direktør Landmark ved Kongsberg Våpenfabrikk. Alle nye geværer ble nå levert med det nye siktet, og det førte til at nyproduserte geværer fra nå av fikk betegnelsen Modell 1855. Det ble også approbert spissprosjektiler for tappgeværer av alle lødigheter. Prosjektilet som ble bestemt for tappgeværene var identisk med det som ble brukt i kammerladningsgeværet. Ladningen ble satt til henholdsvis 1,6 kvintiner for kammeradningsgeværene og 1,2 kvintiner for tappgeværene – begge med kongsbergkrutt.

25. mai 1676


Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden
Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under feiden mellom Danmark-Norge og Sverige som også kalles den skånske krig. Under slaget mønstret Danmark-Norge 18 linjeskip og 8 fregatter, samt 9 mindre fartøyer hvorav 8 skip fra Nederland med 1 249 kanoner og 6 000 mann om bord. Svenskene hadde 52 linjeskip og fregatter, samt flere mindre fartøyer med rundt 2 180 kanoner og 11 870 mann om bord. Slaget endte uavgjort, men regnes som en strategisk seier for Danmark-Norge og Nederlandene.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Den moderne Pritchett-kula

    • Den moderne Pritchett-kula

      I dag er det ingen av de større kuletangprodusentene som lager kopier av de originale Pritchett-kulene. Pritchett-kulene var hulbasekuler som ble brukt i britiske riflemusketter. De hadde ikke smøreriller, og måtte derfor papirvikles. Siden ingen produserer slike tenger, så sendte jeg tegninger over til USA, og fikk laget meg tenger hos Lee. Denne artikkelen forteller deg litt om Pritchett-tengene.

    Hva er svartkruttskyting?

    Kategori: Diverse
    Publisert: 2000.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 7661

    Bess

    Flintlåsmuskett «by night». Et spektakulært skue, men sannheten er
    også at mange svartkruttvåpen også er presise våpen.

    Svartkruttskyting er en idrettsgren som blir stadig mer utbredt i Norge og resten av verden. Her vil jeg forklare litt om hva vi svartkruttskyttere driver med. I utgangspunktet så skyter vi med gamle våpen, både kopier og originalvåpen fra gamle dager. Det skytes med alle mulige tenkelige våpentype, fra luntelåsvåpen til mer moderne våpen ladet med svartkruttpatroner. Kruttet vi bruker er svartkrutt som er en blanding av svovel, trekull og saltpeter. Det ble sannsynligvis oppfunnet av kineserne for over 1000 år siden, og frem til 1880-årene var dette det eneste kruttet som var brukbart i skytevåpen. Kineserne brukte kruttet i fyrverkeri, men man fant snart ut at det kunne benyttes i krigføring. En av de første kildene som nevner bruken av krutt i krig stammer fra 1247, da forsvarerne av Sevilla brukte en kanon ladet med stein mot inntrengere.

    JaktKruttet som brukes i moderne jaktvåpen, maskingeværer, automatpistoler, hagler, salonggeværer og så videre, kalles røyksvakt krutt og ble alminnelig på slutten av 1800-tallet. Utover på 1900-tallet gikk svartkruttet ut av bruk. På ett område tok det lenger tid enn å gå over fra svartkrutt til røyksvakt: Så sent som på 1950- og 1960-tallet var det fremdeles relativt vanlig med haglepatroner som var ladet med svartkrutt. Svartkrutt fremdeles er en viktig ingrediens i militæret. De største kanonene på de mest moderne slagskipene bruker fremdeles svartkrutt. Røyksvakt krutt slammer ikke til løpet på samme måten som svartkruttet, og det blir nesten ingen røyk og flammer. Et annet viktig bruksområde for svartkrutt er fyrverkeri. På disse sidene vil du derimot kun finne informasjon om svartkruttvåpen og svartkruttskyting.

    To myter om svartkruttskyting

    • Det er en voldsom rekyl i alle svartkruttvåpen.
    • Svartkruttvåpen er upresise våpen.

    Begge deler er langt fra sannheten! Svartkrutt forbrenner sakte, og er ikke på langt nær så kraftig som moderne krutt. Ta for eksempel den norske kammerladeren fra midten av 1800-tallet: Den skyter en «slug» på 17,25 mm, men rekylen føles ikke stort verre enn en kaliber 20 hagle. De fleste svartkruttvåpen er såpass tunge at de absorberer bort mye av rekylen.

    Presisjonen er meget bra i de fleste svartkruttvåpen, men det kan ta lang tid å komme frem til en riktig ladning, rett kule og så videre, spesielt dersom du er uerfaren. Det er sannsynligvis derfor at så mange ferske svartkruttskyttere faller så fort fra. Mangel på veiledning gjør at folk går lei. Får du litt erfaring finner en nokså kjapt ut hvordan en skal få et våpen til å gå bra, noen ganger vil du oppleve at et svartkruttvåpen kan gå like godt som et moderne våpen. Nøkkelen til suksess er tålmodighet.

    NM 2006

    Fra 100 meter-standplassen på NM i
    svartkruttskyting, Årnes 2006.

    I Norge er svarkruttskyttere flest tilsluttet Norsk svartkruttunion som arbeider for å fremme sporten i Norge. Jeg vil understreke at svartkrutt.net er en uavhengig nettside, og har ingenting med Norsk svartkruttunion og deres politikk å gjøre. Kontingenten er for tiden på kroner 120,- og alle som ønsker det kan melde seg inn via en pistolklubb eller et skytterlag som er tilsluttet NSU. Det er ikke mulig å stå som frittstående medlem.

    Adressen til NSU er: www.svartkruttunion.org. Ta kontakt med dem for mer informasjon om medlemsskap eller klubber i nærheten av deg.

    Dersom du vil lære mer om svartkruttskyting anbefales boka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse, skrevet av forfatteren av denne artikkelen.