Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Den moderne Pritchett-kula

    • Den moderne Pritchett-kula

      I dag er det ingen av de større kuletangprodusentene som lager kopier av de originale Pritchett-kulene. Pritchett-kulene var hulbasekuler som ble brukt i britiske riflemusketter. De hadde ikke smøreriller, og måtte derfor papirvikles. Siden ingen produserer slike tenger, så sendte jeg tegninger over til USA, og fikk laget meg tenger hos Lee. Denne artikkelen forteller deg litt om Pritchett-tengene.

    Hva er svartkruttskyting?

    Kategori: Diverse
    Publisert: 2000.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 7846

    Bess

    Flintlåsmuskett «by night». Et spektakulært skue, men sannheten er
    også at mange svartkruttvåpen også er presise våpen.

    Svartkruttskyting er en idrettsgren som blir stadig mer utbredt i Norge og resten av verden. Her vil jeg forklare litt om hva vi svartkruttskyttere driver med. I utgangspunktet så skyter vi med gamle våpen, både kopier og originalvåpen fra gamle dager. Det skytes med alle mulige tenkelige våpentype, fra luntelåsvåpen til mer moderne våpen ladet med svartkruttpatroner. Kruttet vi bruker er svartkrutt som er en blanding av svovel, trekull og saltpeter. Det ble sannsynligvis oppfunnet av kineserne for over 1000 år siden, og frem til 1880-årene var dette det eneste kruttet som var brukbart i skytevåpen. Kineserne brukte kruttet i fyrverkeri, men man fant snart ut at det kunne benyttes i krigføring. En av de første kildene som nevner bruken av krutt i krig stammer fra 1247, da forsvarerne av Sevilla brukte en kanon ladet med stein mot inntrengere.

    JaktKruttet som brukes i moderne jaktvåpen, maskingeværer, automatpistoler, hagler, salonggeværer og så videre, kalles røyksvakt krutt og ble alminnelig på slutten av 1800-tallet. Utover på 1900-tallet gikk svartkruttet ut av bruk. På ett område tok det lenger tid enn å gå over fra svartkrutt til røyksvakt: Så sent som på 1950- og 1960-tallet var det fremdeles relativt vanlig med haglepatroner som var ladet med svartkrutt. Svartkrutt fremdeles er en viktig ingrediens i militæret. De største kanonene på de mest moderne slagskipene bruker fremdeles svartkrutt. Røyksvakt krutt slammer ikke til løpet på samme måten som svartkruttet, og det blir nesten ingen røyk og flammer. Et annet viktig bruksområde for svartkrutt er fyrverkeri. På disse sidene vil du derimot kun finne informasjon om svartkruttvåpen og svartkruttskyting.

    To myter om svartkruttskyting

    • Det er en voldsom rekyl i alle svartkruttvåpen.
    • Svartkruttvåpen er upresise våpen.

    Begge deler er langt fra sannheten! Svartkrutt forbrenner sakte, og er ikke på langt nær så kraftig som moderne krutt. Ta for eksempel den norske kammerladeren fra midten av 1800-tallet: Den skyter en «slug» på 17,25 mm, men rekylen føles ikke stort verre enn en kaliber 20 hagle. De fleste svartkruttvåpen er såpass tunge at de absorberer bort mye av rekylen.

    Presisjonen er meget bra i de fleste svartkruttvåpen, men det kan ta lang tid å komme frem til en riktig ladning, rett kule og så videre, spesielt dersom du er uerfaren. Det er sannsynligvis derfor at så mange ferske svartkruttskyttere faller så fort fra. Mangel på veiledning gjør at folk går lei. Får du litt erfaring finner en nokså kjapt ut hvordan en skal få et våpen til å gå bra, noen ganger vil du oppleve at et svartkruttvåpen kan gå like godt som et moderne våpen. Nøkkelen til suksess er tålmodighet.

    NM 2006

    Fra 100 meter-standplassen på NM i
    svartkruttskyting, Årnes 2006.

    I Norge er svarkruttskyttere flest tilsluttet Norsk svartkruttunion som arbeider for å fremme sporten i Norge. Jeg vil understreke at svartkrutt.net er en uavhengig nettside, og har ingenting med Norsk svartkruttunion og deres politikk å gjøre. Kontingenten er for tiden på kroner 120,- og alle som ønsker det kan melde seg inn via en pistolklubb eller et skytterlag som er tilsluttet NSU. Det er ikke mulig å stå som frittstående medlem.

    Adressen til NSU er: www.svartkruttunion.org. Ta kontakt med dem for mer informasjon om medlemsskap eller klubber i nærheten av deg.

    Dersom du vil lære mer om svartkruttskyting anbefales boka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse, skrevet av forfatteren av denne artikkelen.