Forum

Marked


Dagen i dag

26. mai 1855

Armédepartementet bestemte at det i fremtiden kun skulle brukes spisskuleammunisjon og at alle... Les mer ...

Dagen i går

25. mai 1676

Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden


26. mai 1855

Nytt sikte til kammerladerladningsgeværet
Armédepartementet bestemte at det i fremtiden kun skulle brukes spisskuleammunisjon og at alle kammerladningsgeværer skulle forsynes med nye 800 alens sikter. Rundkulesiktet og sikteskjermen ble defor fjernet.

Samme dato ble vinkellamellsiktet til det 18 lødige kammerladningsværet approbert. Siktet kom som et resultat av overgangen fra rundkuler til spissprosjektiler og ble konstruert av direktør Landmark ved Kongsberg Våpenfabrikk. Alle nye geværer ble nå levert med det nye siktet, og det førte til at nyproduserte geværer fra nå av fikk betegnelsen Modell 1855. Det ble også approbert spissprosjektiler for tappgeværer av alle lødigheter. Prosjektilet som ble bestemt for tappgeværene var identisk med det som ble brukt i kammerladningsgeværet. Ladningen ble satt til henholdsvis 1,6 kvintiner for kammeradningsgeværene og 1,2 kvintiner for tappgeværene – begge med kongsbergkrutt.

25. mai 1676


Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden
Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under feiden mellom Danmark-Norge og Sverige som også kalles den skånske krig. Under slaget mønstret Danmark-Norge 18 linjeskip og 8 fregatter, samt 9 mindre fartøyer hvorav 8 skip fra Nederland med 1 249 kanoner og 6 000 mann om bord. Svenskene hadde 52 linjeskip og fregatter, samt flere mindre fartøyer med rundt 2 180 kanoner og 11 870 mann om bord. Slaget endte uavgjort, men regnes som en strategisk seier for Danmark-Norge og Nederlandene.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

    • Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

      Martini-Henry-rifla er en britisk militærrifle fra slutten av 1880-tallet. Den tjenestegjorde på alle kontinenter, og var en kraftig og pålitelig rifle. Denne artikkelen er første del av to i en serie Martini-Henry-riflene. Denne tar for seg historien bak, mens del to tar for seg praktisk bruk.

    Muskettens forskjellige deler

    Kategori: Diverse
    Publisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 5496

    Den glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

    Muskettdeler

    1. Kolbe
    2. Kolbehals
    3. Kolbenakke
    4. Hæl
    5. Kolbekappe med kappeskruer
    6. Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
    7. Flintlås
    8. Pipas kammerende
    9. Ladestokk
    10. Fremste rembøyle med skrue
    11. Rørken
    12. Rørkenstifter
    13. Spissrørken
    14. Pipemunning
    15. Korn
    16. Bajonettknast
    17. Øre for rembøylseksruen
    18. Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
    19. Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
    20. Fenghull
    21. Sikteskur
    22. Svansskrueblad/tange
    23. Svanskrue
    24. Pipe
    25. Bakre rembøyle med skrue
    26. Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
    27. Avtrekker
    28. Bøylebeslagskruer
    29. Underbeslag/avtrekkerblikk
    30. Bajonettdølle
    31. Bajonetthals
    32. Sikksakkspor
    33. Krage
    34. Klinge
    35. Fremste låsblikkskrue
    36. Bakre låsblikkskrue
    37. Sideblikk/skrueblikk
    38. Nesebeslag
    39. Krysskrue
    40. Bremsefjær for ladestokken
    41. Rørkenrygg
    42. Kolbenese
    43. Pipestift
    44. Skjeftenese
    45. Forskjefte
    46. Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
    47. Kinntre
    48. Svansskruens nøkkeltapp