Forum

Marked


Dagen i dag

14. desember 1718

Beleiringen av Fredriksten festning ble brutt da svenskene trakk seg tilbake. Festningen og havnebyen... Les mer ...

Dagen i går

13. desember 1862

Unionshæren led store tap ved Fredricksburg


14. desember 1718

Svenskene avsluttet beleiringen av Fredriksten
Beleiringen av Fredriksten festning ble brutt da svenskene trakk seg tilbake. Festningen og havnebyen Fredrikshald (Halden) hadde vært beleiret siden 20. november 1718 da en svensk hær under krigerkongen Karl 12. gjorde sitt andre forsøk på å ta festningen. På norsk side hadde festningen en bestning på 1400 til 1800 mann, som visste at veien til Oslo lå åpen om festningen skulle falle. Den svenske hæren besto av ca. 35 000 mann. Karl 12. hadde også med seg den franske beleiringseksperten Philippe Maigret.

Svenskene trakk seg så tilsynelatende uten årsak tilbake, men senere ble det kjent at Karl 12. var blitt truffet av et dødelig skudd i hodet 11. desember. Med kongens død var kraften bak krigen borte på svensk side og en fredelig periode i Skandinavia fikk sin spede begynnelse.

13. desember 1862


Unionshæren led store tap ved Fredricksburg
Unionsarméen led forferdelige tap i håpløse frontalangrep mot konfødererte forsvarere i skyttergraver på høydene bak byen Fredericksburg i Virginia. Dette førte til en tidlig slutt på Unionens felttog mot den konfødererte hovedstaden Richmond.

Slaget ved Fredericksburg ble utkjempet i og rundt Fredericksburg fra 11. til 15. desember 1862 mellom general Robert E. Lees Army of Northern Virginia og unionens Army of the Potomac ledet av generalmajor Ambrose Burnside. Det er kjent som et av de mest ensidige slagene i den amerikanske borgerkrigen.

Slaget var resultatet av et forsøk fra unionshæren på å ta tilbake initiativet i sin kamp mot Lees mindre, men mer aggressive hær. Burnside ble utnevnt til kommandant over Army of the Potomac i november og erstattet generalmajor George B. McClellan. McClellan hadde stoppet Lee i slaget ved Antietam i september, men president Abraham Lincoln mente at han manglet besluttsomhet, siden han ikke forfulgte og ødela Lees hær i Maryland og kastet bort for mye tid på reorganisering og forsyning av hæren sin etter store slag.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Langrifle-prosjektet

    • Langrifle-prosjektet

      Denne artikkelen tar for seg byggingen av en langrifle i et lite børsemakerverksted i Iowa. Vi følger byggingen fra bunnen av. Børsemakeren, Steven Bookout lagde denne rifla til meg i 2001, og rifla som Bookout ga navnet «Death Wind» er ett av mine mest dyrbare våpen.

    Springfield Trapdoor kaliber .45-70 Gvt.

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 19. mai 2003 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 16. november 2007.
    Antall visninger: 12342

    Trapdoor

    Model 1884 Springfield Trapdoor kaliber .45-70 Government.

    Springfield Trapdoor-rifla var et resultat av den amerikanske hærens behov for en baklader som kunne kamres for metallpatroner. Planene om å gå over til bakladere ble utarbeidet allerede under borgerkrigen (1861-65), og børsemakere fra hele verden ble invitert til å komme med forslag til ny geværkonstruksjon. På tross av dette ble vinneren Erskine S. Allin, som arbeidet ved den statseide Springfield-fabrikken. Hans konstruksjon ble sannsynligvis foretrukket fordi den var basert på en ombygning av Springfields munnladningsmusketter Model 1861 og 1863 i kaliber .58. Dette gjorde at fremstillingen av geværene ble svært billig, sammenlignet med et gevær som eventuelt måtte lages helt fra bunn av. Hæren hadde et voldsomt overskudd av munnladningsmusketter fra krigen, og disse kunne bygges om. Munnladningsmuskettene var nå foreldet til tross for at de eldste muskettene knapt var fem år gamle da ombyggingen til trapdoor-mekanisme begynte.

    Trapdoor

    Model 1861 Springfield og
    Model 1884 Springfield Trapdoor.

    Den første Trapdoor-rifla, eller «Allin Conversion» som modellen egentlig het, ble først kamret for en .58 kaliber (14,7 mm) randtenningspatron. I bakkant fikk pipene frest ut en åpning, og et sluttstykke ble passet inn og hengslet til pipa. Sluttstykket ble åpnet ved at det ble skjøvet fremover med tommelen. Den første modellen fikk modellnavnet Model 1865, og ble senere kalt «First Allin». Siden det ble brukt så mange gamle deler kom produksjonskostnadene på beskjedne 5 dollar per våpen. Hylsa ble kalt .58-60-500. 60 står for kruttladningen, 60 grains, og 500 står for kulevekten som var 500 grains.

    Amerikanske militærmyndigheter fant raskt ut at kaliberet var for stort. De neste modellene, 1866 og 1868 ble kamret for en patron i .50 kaliber, nemlig .50-70-450, eller bare .50-70 Government som den er mest kjent som i dag. Denne patronen er ganske lik den norske 12,17x44 patronen, men den er en smule kraftigere. Det var ikke før i 1873 at den kanskje mest legendariske Trapdoor-rifla ble introdusert: Model 1873 Springfield Trapdoor. Kaliberet ble justert ned til .45, og patronen var den legendariske .45-70 Government, med enten 405 eller 500 grains kule. En øvet skytter kunne skyte 12-13 skudd i minuttet med en Springfield Trapdoor.

    Trapdoor-geværet ble også laget i karabinversjoner. George A. Custers kavalerisoldater var bevæpnet med .45-70 Springfield Trapdoor-karabiner da de ble slått av indianerne i slaget ved Little Big Horn i 1876. Riflene og karabinene var i tjeneste helt til den spansk-amerikanske krig i 1898, selv om hovedvåpenet nå var Krag-Jørgensen-rifler i kaliber .30-40. På slutten ble det brukt røyksvakt krutt i Trapdoor-riflene. Den dag i dag selges det fabrikkladede .45-70-patroner som kan brukes i originale Trapdoor-rifler. Jeg har selv prøvd røyksvake fabrikkladede patroner fra Federal i en original Model 1873 Trapdoor, men det ble med fem skudd. Dessverre var jeg så dum at jeg solgte denne rifla.

    Springfield Trapdoor Springfield Trapdoor Springfield Trapdoor
    Bilde 1 til venstre viser en moderne røyksvak .45-70-patron og en svartkruttpatron i samme kaliber. Bilde 2. viser en .45-70-patron (til venstre) sammen med en 12 mm Remington-patron. Bilde 3 lengst til høyre viser en .45-70-patron med papirviklet kule.

    Tekniske spesifikasjoner for Model 1873 Springfield Trapdoor

    • Lengde: 52"
    • Pipelengde: 32.6"
    • Rifler: tre stk
    • Rifledybde: .005"
    • Riflestigning: 1:22"
    • Kaliber .45"
    • Patron: .45-70-405/500 Government (sentertent)

    Det lages også replikautgaver av Trapdoor-riflene, selv om de også er å få tak på som originalvåpen. Pedersoli lager blant annet både infanteri- og karabinutgaven som kan skaffes via Sarpsborg våpen.

    Skyting med Springfield Trapdoor

    Springfield Trapdoor
    Springfield Trapdoor

    Model 1873 rifle og karabin.

    .45-70-patronene er enkle å lade, og kan også lades uten spesielt ladeverktøy. Kulene som benyttes i Trapdoor-rifler måler .457", .458" eller .459" i diameter. Nær sagt alle fabrikanter av kuletenger lager tenger som kan brukes i Trapdoor-rifler. Den originale kruttladningen var 70 grains svartkrutt i de lange geværene og 55 grains i karabinene. Karabinene kan også lades med ladninger opp mot 70 grains, men rekylen vil da bli hardere.

    Det går an å bruke både Fg, FFg og FFFg, men hva som er best er det umulig å si noe om. Det avhenger av kombinasjonen kule, fett, mellomladninger og selvfølgelig kruttmerke. Det er etter hvert blitt en klisjé, men alle svartkruttvåpen er forskjellige og liker forskjellige ladninger. Den vanlige regla mange lirer av seg: «det finnes ingen ladedata, bare fyll opp hylsa med svartkrutt» begynner jeg å bli lei av. Det smeller som det skal, ryker som det skal, men det er langt i fra sikkert at det treffer som det skal dersom man bare «fyller opp hylsa med krutt». De fleste våpen er kresne på ladningene. Ladevekter på mellom 62-72 grains FFg svartkrutt er et fornuftig utgangspunkt når du skal starte eksperimenteringen med .45-70 Gvt. Du vil uansett ikke få plass til ladevekter over 70 grains i moderne hylser som har tykkere vegger enn de originale. Det er også en fordel å komprimere kruttet for å få optimal forbrenning. Dette kan du for eksempel gjøre med en tapp du skrur i ladepressa. Det er som regel også lurt å bruke enten kartongskiver, bivoks- eller filtforladninger over kruttet. Dette gir ekstrasmurning som er ekstra viktig når en skyter med svartkrutt. De fleste sverger også til magnumtennhetter.

    Det selges diesett til .45-70-patroner, og særlig dyre er de heller ikke sammenlignet med moderne kalibre. Det kamres fremdeles moderne rifler i armépatronen fra 1873, og derfor er det etterspørsel etter diesettene ennå. På grunn av dette er også tilgangen på hylser og kuler og kuletenger grei. Dersom du ikke har ladeverktøy er ikke det en katastrofe. Se artikkelen om skyting med Remington rolling block for å se hvordan du kan lade patroner uten ladeverktøy.

    Springfield Trapdoor

    Patron i kammer.

    Før skyting må kammer og løp være tørrpusset og fri for olje. Når geværet skal lades spennes først hannen i helspenn. Deretter skyves sluttstykke-tappen forover slik at «luka» går ut av lås og kan skyves forover. En patron skyves deretter inn i kammeret med tommelen før kammerluka lukkes igjen. Pass på at luka går i lås. Geværet er nå klar til å avfyres. Etter skuddet er avfyrt åpnes luka på samme måte, og tomhylsa blir kastet ut. Etterpå er det bare å lade en ny patron i kammeret.

    Spesifikasjoner for patronene til Model 1873 Springfield

    Riflepatron .45-70-405: Kobberhylsa var ladet med 70 grains muskettkrutt og en smurt 405 grains hulbasekule av bly. Utgangshastigheten var ca. 411 m/s.

    Karabinpatron .45-55-405: Kobberhylsa var ladet med 55 grains muskettkrutt og en smurt 405 grains hulbasekule av bly. Utgangshastigheten var ca. 335 m/s.

    Andre patroner:

    Riflepatron Model 1882: .45-70-500: Kruttmengden er den samme som Model 1873 patronene, men kula veier nå 500 grains. Utgangshastigeheten var ca. 401 m/s.