Forum

Marked


Dagen i dag

20. august 1794

Slaget ved Fallen Timbers var det siste slaget mellom indianerne og USA om kontrollen over... Les mer ...

Dagen i går

19. august 1862

Det første slaget om New Ulm


20. august 1794

Slaget ved Fallen Timbers
Slaget ved Fallen Timbers var det siste slaget mellom indianerne og USA om kontrollen over Nordvestterritoriet. Striden endte med klar seier til USA, og markerte slutten på de store urolighetene i området frem til «Tecumsehs krig» og slaget ved Tippecanoe i 1811.

I slaget ved Fallen Timbers, som fant sted i nåværende Maumee i Ohio, møttes general «Mad» Anthony Waynes soldater fra «the Legion of the United States» en styrke shawnee- og delaware-indianerne under høvdingene Blue Jacket og Buckongahelas. Slaget endte ganske raskt. Waynes infanteri gikk til angrep med bajonetten, mens kavaleriet angrep i flankene. Indianerne flyktet til det britiskkontrollerte Fort Miami, men britene nektet å åpne portene og hjelpe i frykt for å starte en krig mot USA.

Amerikanerne brukte de neste dagene på å ødelegge indianerlandsbyer og avlinger. Wayne hadde 30 døde og 100 sårede. De hvite fant 30 døde indianere. Sannsynligvis var de reelle tapstallene langt høyere.

19. august 1862


Det første slaget om New Ulm
Rundt 100 sioux-krigere angrep nybyggerbyen New Ulm i Minnesota. Dagen før hadde santee-siouxene uventet drept 54 sivile menn, kvinner og barn i Milford, så innbyggerne var klar over at det hadde brutt ut krig med indianerne.

En tidligere østerriksk soldat, Franz Czeigowitz, organiserte en milits på rundt 50 mann, men militsen var dårlig bevæpnet: Kun 12 hadde rifler, resten var bevæpnet med hagler,mindre gode skytevåpen og landbruksredskaper. Etter hvert tok tyskeren Jacob Nix over ledelsen for militsen. Han hadde tidligere vært «Freikorps»-kaptein under opprøret i de tyske statene i revolusjonsåret 1848, men måtte flykte fordi han hadde en dødsdom for forræderi hengende over seg. Innbyggerne i New Ulm satte opp barrikader i gatene, og kvinner og barn ble plassert i tre tilgjengelige murbygninger.

Indianerne skjøt inn i byen fra noen høyder bak byen. Jacob Nix og hans mannskap skjøt tilbake etter beste evne. Senere på dagen ble de hvite reddet av et tordenvær som fratok indianerne lysten på videre angrep. De hadde heller ikke høvdinger til stede som kunne gi ordre. Det første slaget om New Ulm endte med at seks nybyggere mistet livet, inkludert en 11 år gammel jente. Fem ble såret, deriblant Nix som mistet en finger. Det andre angrepet på byen ble iverksatt fire dager senere.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Sharps Model 1874 – Del 1: Historien bak

    • Sharps Model 1874 – Del 1: Historien bak

      På 1870 og -80-tallet pågikk en storstilt nedslakting av bison på de nordamerikanske præriene. Våpnene som ble foretrukket av de profesjonelle jegerne var kraftige enkeltskuddsrifler, som regel i kaliber .50, .45 eller .44. Den kanskje mest kjente av disse riflene var, ved siden av Springfields Model 1873 Trapdoor og Remingtons rolling block, den legendariske Sharps Model 1874.

    Springfield Trapdoor kaliber .45-70 Gvt.

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 19. mai 2003 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 16. november 2007.
    Antall visninger: 11963

    Trapdoor

    Model 1884 Springfield Trapdoor kaliber .45-70 Government.

    Springfield Trapdoor-rifla var et resultat av den amerikanske hærens behov for en baklader som kunne kamres for metallpatroner. Planene om å gå over til bakladere ble utarbeidet allerede under borgerkrigen (1861-65), og børsemakere fra hele verden ble invitert til å komme med forslag til ny geværkonstruksjon. På tross av dette ble vinneren Erskine S. Allin, som arbeidet ved den statseide Springfield-fabrikken. Hans konstruksjon ble sannsynligvis foretrukket fordi den var basert på en ombygning av Springfields munnladningsmusketter Model 1861 og 1863 i kaliber .58. Dette gjorde at fremstillingen av geværene ble svært billig, sammenlignet med et gevær som eventuelt måtte lages helt fra bunn av. Hæren hadde et voldsomt overskudd av munnladningsmusketter fra krigen, og disse kunne bygges om. Munnladningsmuskettene var nå foreldet til tross for at de eldste muskettene knapt var fem år gamle da ombyggingen til trapdoor-mekanisme begynte.

    Trapdoor

    Model 1861 Springfield og
    Model 1884 Springfield Trapdoor.

    Den første Trapdoor-rifla, eller «Allin Conversion» som modellen egentlig het, ble først kamret for en .58 kaliber (14,7 mm) randtenningspatron. I bakkant fikk pipene frest ut en åpning, og et sluttstykke ble passet inn og hengslet til pipa. Sluttstykket ble åpnet ved at det ble skjøvet fremover med tommelen. Den første modellen fikk modellnavnet Model 1865, og ble senere kalt «First Allin». Siden det ble brukt så mange gamle deler kom produksjonskostnadene på beskjedne 5 dollar per våpen. Hylsa ble kalt .58-60-500. 60 står for kruttladningen, 60 grains, og 500 står for kulevekten som var 500 grains.

    Amerikanske militærmyndigheter fant raskt ut at kaliberet var for stort. De neste modellene, 1866 og 1868 ble kamret for en patron i .50 kaliber, nemlig .50-70-450, eller bare .50-70 Government som den er mest kjent som i dag. Denne patronen er ganske lik den norske 12,17x44 patronen, men den er en smule kraftigere. Det var ikke før i 1873 at den kanskje mest legendariske Trapdoor-rifla ble introdusert: Model 1873 Springfield Trapdoor. Kaliberet ble justert ned til .45, og patronen var den legendariske .45-70 Government, med enten 405 eller 500 grains kule. En øvet skytter kunne skyte 12-13 skudd i minuttet med en Springfield Trapdoor.

    Trapdoor-geværet ble også laget i karabinversjoner. George A. Custers kavalerisoldater var bevæpnet med .45-70 Springfield Trapdoor-karabiner da de ble slått av indianerne i slaget ved Little Big Horn i 1876. Riflene og karabinene var i tjeneste helt til den spansk-amerikanske krig i 1898, selv om hovedvåpenet nå var Krag-Jørgensen-rifler i kaliber .30-40. På slutten ble det brukt røyksvakt krutt i Trapdoor-riflene. Den dag i dag selges det fabrikkladede .45-70-patroner som kan brukes i originale Trapdoor-rifler. Jeg har selv prøvd røyksvake fabrikkladede patroner fra Federal i en original Model 1873 Trapdoor, men det ble med fem skudd. Dessverre var jeg så dum at jeg solgte denne rifla.

    Springfield Trapdoor Springfield Trapdoor Springfield Trapdoor
    Bilde 1 til venstre viser en moderne røyksvak .45-70-patron og en svartkruttpatron i samme kaliber. Bilde 2. viser en .45-70-patron (til venstre) sammen med en 12 mm Remington-patron. Bilde 3 lengst til høyre viser en .45-70-patron med papirviklet kule.

    Tekniske spesifikasjoner for Model 1873 Springfield Trapdoor

    • Lengde: 52"
    • Pipelengde: 32.6"
    • Rifler: tre stk
    • Rifledybde: .005"
    • Riflestigning: 1:22"
    • Kaliber .45"
    • Patron: .45-70-405/500 Government (sentertent)

    Det lages også replikautgaver av Trapdoor-riflene, selv om de også er å få tak på som originalvåpen. Pedersoli lager blant annet både infanteri- og karabinutgaven som kan skaffes via Sarpsborg våpen.

    Skyting med Springfield Trapdoor

    Springfield Trapdoor
    Springfield Trapdoor

    Model 1873 rifle og karabin.

    .45-70-patronene er enkle å lade, og kan også lades uten spesielt ladeverktøy. Kulene som benyttes i Trapdoor-rifler måler .457", .458" eller .459" i diameter. Nær sagt alle fabrikanter av kuletenger lager tenger som kan brukes i Trapdoor-rifler. Den originale kruttladningen var 70 grains svartkrutt i de lange geværene og 55 grains i karabinene. Karabinene kan også lades med ladninger opp mot 70 grains, men rekylen vil da bli hardere.

    Det går an å bruke både Fg, FFg og FFFg, men hva som er best er det umulig å si noe om. Det avhenger av kombinasjonen kule, fett, mellomladninger og selvfølgelig kruttmerke. Det er etter hvert blitt en klisjé, men alle svartkruttvåpen er forskjellige og liker forskjellige ladninger. Den vanlige regla mange lirer av seg: «det finnes ingen ladedata, bare fyll opp hylsa med svartkrutt» begynner jeg å bli lei av. Det smeller som det skal, ryker som det skal, men det er langt i fra sikkert at det treffer som det skal dersom man bare «fyller opp hylsa med krutt». De fleste våpen er kresne på ladningene. Ladevekter på mellom 62-72 grains FFg svartkrutt er et fornuftig utgangspunkt når du skal starte eksperimenteringen med .45-70 Gvt. Du vil uansett ikke få plass til ladevekter over 70 grains i moderne hylser som har tykkere vegger enn de originale. Det er også en fordel å komprimere kruttet for å få optimal forbrenning. Dette kan du for eksempel gjøre med en tapp du skrur i ladepressa. Det er som regel også lurt å bruke enten kartongskiver, bivoks- eller filtforladninger over kruttet. Dette gir ekstrasmurning som er ekstra viktig når en skyter med svartkrutt. De fleste sverger også til magnumtennhetter.

    Det selges diesett til .45-70-patroner, og særlig dyre er de heller ikke sammenlignet med moderne kalibre. Det kamres fremdeles moderne rifler i armépatronen fra 1873, og derfor er det etterspørsel etter diesettene ennå. På grunn av dette er også tilgangen på hylser og kuler og kuletenger grei. Dersom du ikke har ladeverktøy er ikke det en katastrofe. Se artikkelen om skyting med Remington rolling block for å se hvordan du kan lade patroner uten ladeverktøy.

    Springfield Trapdoor

    Patron i kammer.

    Før skyting må kammer og løp være tørrpusset og fri for olje. Når geværet skal lades spennes først hannen i helspenn. Deretter skyves sluttstykke-tappen forover slik at «luka» går ut av lås og kan skyves forover. En patron skyves deretter inn i kammeret med tommelen før kammerluka lukkes igjen. Pass på at luka går i lås. Geværet er nå klar til å avfyres. Etter skuddet er avfyrt åpnes luka på samme måte, og tomhylsa blir kastet ut. Etterpå er det bare å lade en ny patron i kammeret.

    Spesifikasjoner for patronene til Model 1873 Springfield

    Riflepatron .45-70-405: Kobberhylsa var ladet med 70 grains muskettkrutt og en smurt 405 grains hulbasekule av bly. Utgangshastigheten var ca. 411 m/s.

    Karabinpatron .45-55-405: Kobberhylsa var ladet med 55 grains muskettkrutt og en smurt 405 grains hulbasekule av bly. Utgangshastigheten var ca. 335 m/s.

    Andre patroner:

    Riflepatron Model 1882: .45-70-500: Kruttmengden er den samme som Model 1873 patronene, men kula veier nå 500 grains. Utgangshastigeheten var ca. 401 m/s.