Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Laging av vismuthagl

    • Laging av vismuthagl

      Siden artikkelen Laging av egne blyhagl ble skrevet har blyhaglforbudet trådt i kraft. Det betyr med andre ord at vi som skal jakte lovlig med gamle hagler må finne oss et alternativ til blyhagl. Denne artikkelen tar for seg laging av vismuthagl. Vismut er blant de få reelle alternativene til bly, men kan være relativt vanskelig å få tak i. Prisen er også høy.

    Den moderne Pritchett-kula

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 14. mai 2006 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 5529

    Original Pritchett-kule

    Hva er en Pritchett-kule?

    Pritchett, eller Metford-Pritchett-kula, var kula som ble brukt i den britiske hærens og marinens .577"-kaliber Enfield riflemusketter på midten av 1850-tallet. Kula var i bruk fra og med 1853 da den  Original Pritchettlegendariske P-53 riflemusketten ble approbert. Pritchett-kula hadde hulbase og men hadde ikke smøreriller. Den ble ladet med papirvikling i muskettløpet. Diameteren på den «nakne» kula var .568”, men i 1858 ble diameteren redusert til .550”. Kulevekta var 530 grains. De fleste kulene av denne typen kalles miniékuler i dag. Den amerikanske hæren brukte en lignende kule i deres .58 kaliber riflemusketter, men disse kulene hadde smøreriller og ble ladet uten papirvikling. Det ble derimot brukt hundretusenvis av Pritchett-kuler under den amerikanske borgerkrigen. Begge sider importerte store mengder papirpatroner med Pritchett-kuler fra det i utgangspunktet nøytrale England. Sørstats-arsenaler produserte også mange ulike varianter av Pritchett-kulene.

    Hva er den «Moderne Pritchett-kula»?

    Pritchett Pritchett

    Pritchett-kuler.

    Den moderne Pritchett-kula er kort sagt en noe forkortet utgave av det originale Pritchett-prosjektilet. Hvorfor kortere? Vel, fra begynnelsen var P-1853 riflemuskettene riflet med tre rifler som gjorde en omdreining på 78”. Det samme gjaldt for flere andre varianter av riflemusketten, som for eksempel tobåndsriflene som ble kalt Army Short Rifles for å skille dem fra den lange P-53 infanterimodellen med tre bånd. 1:78” er en svært langsom stigning for en tung Pritchett-kule. I 1858 bestemte den britiske marinen seg for å approbere en ny tobåndsrifle med fem rifler som gjorde én omdreining på 48”. Presisjonstester viste at dette løpet var mer presist enn de gamle løpene med 1:78” stigning. Den britiske hæren fulgte opp og approberte en ny tobåndsrifle, P-1860, som raskt ble etterfulgt av P-1861. Begge disse hadde løp som var identisk med marinerifla P-1858: 1:48” riflestigning og fem rifler. P-1861 Cavalry Carbine og P-1861 Artillery Carbine (også kjent som musketoon) hadde også identisk løpskonfigurasjon. Den moderne Pritchett-kula er laget for å gi bedre presisjon i musketter, både originale og replika, med langsom riflestigning, som for eksempel 1:78”, 1:72” og 1:66”. Den kan også skytes i musketter med raskere riflestigning. Alle .58- og .577-kaliber musketter som for eksempel Model 1855, 1861 og 1863 Springfield, CS Richmond Musket, 1863 Remington («Zouave») etc.kan benytte denne kula.

    Spesifikasjoner:

    • Diameter: .568" (før papirvikling)
    • Kulevekt: 450 grains

    Pritchett

    Kuletanga.

    Kuletengene er produsert av Lee Precision etter mine tegninger. Støpeblokkene er laget i aluminium, og håndtak er inkludert. Tanga er laget i 25 eksemplarer. Alle 25 eksemplarene er nå utsolgt. Det var meningen å få laget flere, men Lee lager ikke hulbasetenger lenger. Dersom du er interessert i en slik tang, så er det mulig å få laget noen eksemplarer hos andre kuletangprodusenter, men prisen vil sannsynligvis bli ganske høy. Fordelen er at de kan lages i andre materialer som er mer slitesterke sammenlignet med aluminium, for eksempel stål eller messing.

    Pritchett

    Papirpatroner og papirviklede kuler.