Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Den moderne Pritchett-kula

    • Den moderne Pritchett-kula

      I dag er det ingen av de større kuletangprodusentene som lager kopier av de originale Pritchett-kulene. Pritchett-kulene var hulbasekuler som ble brukt i britiske riflemusketter. De hadde ikke smøreriller, og måtte derfor papirvikles. Siden ingen produserer slike tenger, så sendte jeg tegninger over til USA, og fikk laget meg tenger hos Lee. Denne artikkelen forteller deg litt om Pritchett-tengene.

    Forstørre en kuletang

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 2002.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 6188

    En forutsetning for god presisjon med miniékuler er at kula er ikke er altfor underdimensjonert i forhold til løpet i våpenet det skytes i. Mange .58 kaliber kuletenger har en diameter på .575" (14,6 mm), mens diameteren over bommene i mange musketter er .580"(14,7 mm) eller mer. Kuletenger har også en tendens til å støpe mindre kuler enn det som er angitt på tanga. Vær oppmerksom på at musketter som har progressiv dybde på riflene (choke rifling) ikke er fullt så kresne med tanke på underdimensjonerte kuler som musketter med vanlig rifling er.

    Sliping

    Gjennomskåret miniékule.

    Etter min mening er det ideelle å ha en kule som er .001"-.002" (0.025 mm -0.05 mm) mindre enn diameter over bommene når det skytes med miniékuler. Faktisk så fungerer det også å ha en kule som måler akkurat det samme som diameter over bommene, men da må en ha et godt kulefett som kan bidra til å holde slammet mykt slik at ladingen ikke blir vanskeliggjort.

    Du trenger ikke å lete deg i hjel etter dyre kuletenger som er akkurat passe til din muskett, men du kan med relativt få redskaper slipe opp din egen kuletang. Jeg gjør oppmerksom på at det følgende gjelder tenger i stål og messing. Om det er mulig å slipe opp aluminiumstenger vet jeg ikke, for det har jeg ikke prøvd. Du trenger følgende remedier i tillegg til støpeblokka di:

    • En hånddrill.
    • Slipepasta.
    • Treskruer av messing eller stål.
    • En fil.
    • 4-5 perfekte miniékuler støpt fra tanga du skal slipe opp.
    • Skyvelære eller mikrometer.

    Før du begynner å slipe

    Det finnes to måter å gå fram på. En der du benytter mikrometer, evt. skyvelære, der du måler deg fram til hvor mye du skal slipe, og en annen det du tar det på gefylen.

    Med mikrometer eller skyvelære:

    Slug løpet i musketten du skal bruke kula i. Når du slugger løpet må du skru av svanseskruen (noe som egentlig er en jobb for den viderekomne). Når skruen er fjernet banker du en overdimensjonert blyklump gjennom løpet. Drypp litt olje i løpet og på blyklumpen før du begynner. Driv klumpen fra kammeret mot munningen. Når blyet kommer ut munningen har du et nøyaktig avtrykk av løpet og riflene. Bruk måleverktøyet til å måle diameteren over riflebommene. Husk at diameter over bommene er den minste diameteren, den største diameteren er rifledybden. Er musketten .58 kaliber vil du sannsynligvis finne ut at diameteren er ca. .580". Etterpå må du måle kulas diameter. Er kulediameteren under .578" (14.68 mm) kan du med fordel slipe tanga di litt opp.

    Uten mikrometer eller skyvelære:

    Ta en perfekt støpt kule fra tanga du skal slipe opp og prøv den i munningen på våpenet. Våpenet bør være rent og tørrpusset. Hold kulespissen mellom tommel og pekefinger og før hele kulas bæreflate ned løpet. Rikk og beveg litt på kulespissen. Kjenner du at det er slingring mellom løpet og kula, så er kula for liten og trenger å slipes opp. Dersom det er lite eller ingen slingring er kula passe. Dette er en hastverksmetode, og jeg anbefaler at du heller følger den første metoden som involverer måleverktøy. Med måleverktøy er det lettere å unngå at kula til slutt blir for stor.

    Sliping av kuletanga

    Sliping

    Treskruen.

    Støp deg opp 4-5, gjerne flere, perfekte kuler av tanga. Bruk gjerne en hard legering. Hjulvekter er bra. Vær nøye med at blyet fyller ut tanga perfekt. Varm blyet godt opp før du begynner å støpe. Det er viktig at du tar deg god tid med dette arbeidet. Mens du venter på at blyet og tanga skal bli varm kan du finne fram 4-5 treskruer av stål eller messing. Fil av hodene på skruene med en fil, men pass på at du ikke filer bort hakket i enden (det er derfor du ikke kan skjære hodene av med skjærfil). Disse skruene skal du skru inn i basen på kulene du støper. Se illustrasjonene under.

    Ta kula ut av tanga igjen og klin den inn med ventilslipepasta (fås kjøpt på maskinforretninger). Bruk den fineste granuleringen for best resultat.

    Sliping Sliping

    Slik sliper du opp en kuletang.

    Sett kula tilbake i tanga og ta godt tak i håndtakene med venstre hånd. Hold drillen i høyre hånd og start den forsiktig. Innimellom kan du smøre på mer slipepasta, og dersom kula blir slitt må du skifte kule. Slipingen kan ta en god stund. For å sjekke hvor langt du er kommet med slipinga må du rengjøre tanga og støpe opp noen perfekte kuler. Rengjøringen må du regne med tar litt tid. Bruk sprit eller avfettingsmiddel hvis du har det for hånden. Kulene må være så perfekte som mulig for å gi et realistisk bilde av hvor langt du er kommet. Er kula fremdeles for liten fortsetter du prosessen. Slik holder du på til du har fått en kule som passer perfekt i din muskett.