Forum

Marked


Dagen i dag

20. august 1794

Slaget ved Fallen Timbers var det siste slaget mellom indianerne og USA om kontrollen over... Les mer ...

Dagen i går

19. august 1862

Det første slaget om New Ulm


20. august 1794

Slaget ved Fallen Timbers
Slaget ved Fallen Timbers var det siste slaget mellom indianerne og USA om kontrollen over Nordvestterritoriet. Striden endte med klar seier til USA, og markerte slutten på de store urolighetene i området frem til «Tecumsehs krig» og slaget ved Tippecanoe i 1811.

I slaget ved Fallen Timbers, som fant sted i nåværende Maumee i Ohio, møttes general «Mad» Anthony Waynes soldater fra «the Legion of the United States» en styrke shawnee- og delaware-indianerne under høvdingene Blue Jacket og Buckongahelas. Slaget endte ganske raskt. Waynes infanteri gikk til angrep med bajonetten, mens kavaleriet angrep i flankene. Indianerne flyktet til det britiskkontrollerte Fort Miami, men britene nektet å åpne portene og hjelpe i frykt for å starte en krig mot USA.

Amerikanerne brukte de neste dagene på å ødelegge indianerlandsbyer og avlinger. Wayne hadde 30 døde og 100 sårede. De hvite fant 30 døde indianere. Sannsynligvis var de reelle tapstallene langt høyere.

19. august 1862


Det første slaget om New Ulm
Rundt 100 sioux-krigere angrep nybyggerbyen New Ulm i Minnesota. Dagen før hadde santee-siouxene uventet drept 54 sivile menn, kvinner og barn i Milford, så innbyggerne var klar over at det hadde brutt ut krig med indianerne.

En tidligere østerriksk soldat, Franz Czeigowitz, organiserte en milits på rundt 50 mann, men militsen var dårlig bevæpnet: Kun 12 hadde rifler, resten var bevæpnet med hagler,mindre gode skytevåpen og landbruksredskaper. Etter hvert tok tyskeren Jacob Nix over ledelsen for militsen. Han hadde tidligere vært «Freikorps»-kaptein under opprøret i de tyske statene i revolusjonsåret 1848, men måtte flykte fordi han hadde en dødsdom for forræderi hengende over seg. Innbyggerne i New Ulm satte opp barrikader i gatene, og kvinner og barn ble plassert i tre tilgjengelige murbygninger.

Indianerne skjøt inn i byen fra noen høyder bak byen. Jacob Nix og hans mannskap skjøt tilbake etter beste evne. Senere på dagen ble de hvite reddet av et tordenvær som fratok indianerne lysten på videre angrep. De hadde heller ikke høvdinger til stede som kunne gi ordre. Det første slaget om New Ulm endte med at seks nybyggere mistet livet, inkludert en 11 år gammel jente. Fem ble såret, deriblant Nix som mistet en finger. Det andre angrepet på byen ble iverksatt fire dager senere.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      18 lødig Landmark marinekammerlader

    • 18 lødig Landmark marinekammerlader

      Bildeserie som viser en 18 lødig marinekammerlader, ombygd til patron etter Landmarks system. Dersom du vil vite mer om Landmark-riflene eller kammerladere generelt, så kan du lese artiklene som du finner i kategorien «Kammerlader».

    Laging av vismuthagl

    Kategori: Hagle
    Publisert: 17. september 2006 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 9373

    Vismut

    10 kilo vismut

    Vismut

    Vismutklumpen på vei i gryta.

    Vismut

    Vismuthagl

    Vismut

    Det gikk litt trått med dryppingen, men haglene ble ok.

    Det var en gang et lite andelslag fra svartkrutt.net som importerte 10 kg vismut fra Tyskland. Vi svartkruttskyttere som er medlemmer av NSU eller SWS har dispensasjon til å bruke blyhagl til baneskyting, men på jakt må vi bruke alternativer slik som alle andre. Vismut er et metall som er ganske likt bly, og vismuthagl kan brukes som blyhagl, det vil si at det kan brukes i eldre hagler som kun er godkjent for blyhagl.

    De ti kiloene ble oversendt meg for utprøving i Shotmakeren. Jeg brukte samme oppsett som når jeg lager hagl av hjulvekter. Vismuten vi fikk tilsendt hadde en renhetsgrad på 99,98 %, så kvaliteten på råstoffet skulle det ikke være noe å si på.

    Vismut

    Vismut har et lavere smeltepunkt enn bly. Mens reint bly smelter på 327,5 °C trenger vismut bare 271,3 °C for å smelte. Forsøkene med de 10 kiloene med vismut viste at det er fullt mulig å lage gode vismuthagl i Shotmakeren. Haglene ble vel så gode som blyhagl, kanskje hakket bedre også.

    Av problemer ble følgende notert:

    Det var vanskelig å få vismuten til å renne gjennom dysene like lett som bly. Det ble arbeidet utendørs i en temperatur på ca. 20 °C mellom klokken 10 og 20, men med litt vind. Vind har en tendens til å redusere varmeeffekten i Shotmakeren, og det kan ha vært en medvirkende årsak. Etter hvert fant jeg ut at å gi panna et kraftig rapp første til at det begynte å dryppe som det skulle i et par dyser, men ikke i alle (se filmklippet).

    Det er mulig at støping innendørs vil fikse dette problemet. Da temperaturen begynte å synke i løpet av kvelden prøvde jeg meg med et provisorisk lokk og en levegg. Dette så ut til å hjelpe noe. Det er rett og slett mulig at det var for kaldt ute da jeg støpte. Vind er heller ikke så bra, for det bidrar til å kjøle ned varmeelementene i Shotmakeren.

    Vismut

    Klikk for å se film!

    Vismutfabrikantene har nå begynt å bruke litt tinn i legeringen for å unngå at haglene blir for sprø. Dette er også noe som bør prøves. Når det gjelder prisen på vismut, så var den forholdsvis høy.

    For mer informasjon om hagllaging, se artikkelen om Shotmaker.

    Oppdatert 2015: Jeg gjør oppmerksom på at siden denne artikkelen ble skrevet i 2006 har det igjen blitt tillatt å bruke blyhagl på visse premisser.