Forum

Marked


Dagen i dag

23. februar 1836

Den 13 dager lange beleiringen av Alamo ble innledet under revolusjonen i Texas i 1836. Da speidere fra den... Les mer ...

Dagen i går

22. februar 1847

Slaget ved Buena Vista


23. februar 1836

Beleiringen av Alamo begynte
Den 13 dager lange beleiringen av Alamo ble innledet under revolusjonen i Texas i 1836. Da speidere fra den texanske garnisonen i San Antonio oppdaget den mexicanske hærens fremrykkende kavaleri, beordret oberstløytnant William Barret Travis en tilbaketrekning til den gamle misjonsstasjonen Alamo. Resten av den mexicanske styrken ankom etter hvert, og besto av en blanding av regulære infanteri- og kavaleri-enheter. De var utstyrt med britiske Baker-rifler og Brown Bess-musketter.

Under et forhandlingsmøte med den mexicanske obersten Juan Almonte ble texanerne beordret til å overgi seg eller bli drept. Travis svarte med et kanonskudd fra garnisonens 18 punder.

Fiendtlighetene mellom Mexico og opprørere i Texas begynte med slaget ved Gonzales 1. oktober 1835. Etter at general Martín Perfecto de Cos overga seg til texanerne ved San Antonio var det ikke lenger noe meksikansk militært nærvær i Texas. Den meksikanske presidenten Antonio López de Santa Anna bestemte seg derfor for å sette i gang en offensiv med mål om å slå ned opprøret. Mange av opprørerne hadde amerikansk bakgrunn, men opprøret ble også støttet av mange lokale mexicanere kalt tejanos.

Oberstløytnant William Barret Travis kommanderte Texas' regulære hærstyrker ved Alamo. Forskjellige andre menn var også blitt samlet for å hjelpe til i forsvaret, inkludert et antall uoffisielle frivillige under kommando av Jim Bowie. Travis og Bowie kranglet ofte om kommando og autoritet, men ettersom Bowies helse skrantet, tok Travis hele kommandoen..

Forsvarerne av Alamo kom fra 28 forskjellige land og stater. Fra Tennessee kom en liten gruppe frivillige ledet av den tidligere kongressmannen og legenden Davy Crockett. Den tolv mann store gruppen «Tennessee Mounted Volunteers» ankom Alamo 8. februar. En annen gruppe, «New Orleans Greys», kom for å kjempe som fotsoldater i revolusjonen.

22. februar 1847


Slaget ved Buena Vista
Slaget ved Buena Vista under den mexicansk-amerikanske krig begynte ved Buena Vista, ca. 12 km sør for Saltillo i det nordlige Mexico. Den tallmessig underlegne amerikanske hæren på omtrent 4 500 mann under generalene Zachary Taylor og John E. Wool brukte tungt artilleri mot den tallmessig langt sterkere mexicanske hæren på omtrent 15 000 mann under Antonio López de Santa Anna – kjent fra slaget om Alamo og krigen mot Texas i 1836.

De mexicanske styrkene trakk seg tilbake dagen etter og etterlot seg 591 døde, 1 048 sårede og 1 894 savnede. Amerikanerne hadde 267 drepte, 387 sårede og 6 savnet


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting med miniékuler og riflemuskett

    • Skyting med miniékuler og riflemuskett

      Riflemusketten var det dominerende våpenet under for eksempel Krim-krigen og dem amerikanske borgerkrigen. Under de rette forutsetningene kan riflemusketten være et meget presist våpen. En av kuletypene som ble brukt i riflemusketter var miniékula. Dette var en hulbaset langkule som utvidet seg i løpet når skuddet gikk av. Les mer om riflemusketten og miniékula her.

    Laging av vismuthagl

    Kategori: Hagle
    Publisert: 17. september 2006 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 9768

    Vismut

    10 kilo vismut

    Vismut

    Vismutklumpen på vei i gryta.

    Vismut

    Vismuthagl

    Vismut

    Det gikk litt trått med dryppingen, men haglene ble ok.

    Det var en gang et lite andelslag fra svartkrutt.net som importerte 10 kg vismut fra Tyskland. Vi svartkruttskyttere som er medlemmer av NSU eller SWS har dispensasjon til å bruke blyhagl til baneskyting, men på jakt må vi bruke alternativer slik som alle andre. Vismut er et metall som er ganske likt bly, og vismuthagl kan brukes som blyhagl, det vil si at det kan brukes i eldre hagler som kun er godkjent for blyhagl.

    De ti kiloene ble oversendt meg for utprøving i Shotmakeren. Jeg brukte samme oppsett som når jeg lager hagl av hjulvekter. Vismuten vi fikk tilsendt hadde en renhetsgrad på 99,98 %, så kvaliteten på råstoffet skulle det ikke være noe å si på.

    Vismut

    Vismut har et lavere smeltepunkt enn bly. Mens reint bly smelter på 327,5 °C trenger vismut bare 271,3 °C for å smelte. Forsøkene med de 10 kiloene med vismut viste at det er fullt mulig å lage gode vismuthagl i Shotmakeren. Haglene ble vel så gode som blyhagl, kanskje hakket bedre også.

    Av problemer ble følgende notert:

    Det var vanskelig å få vismuten til å renne gjennom dysene like lett som bly. Det ble arbeidet utendørs i en temperatur på ca. 20 °C mellom klokken 10 og 20, men med litt vind. Vind har en tendens til å redusere varmeeffekten i Shotmakeren, og det kan ha vært en medvirkende årsak. Etter hvert fant jeg ut at å gi panna et kraftig rapp første til at det begynte å dryppe som det skulle i et par dyser, men ikke i alle (se filmklippet).

    Det er mulig at støping innendørs vil fikse dette problemet. Da temperaturen begynte å synke i løpet av kvelden prøvde jeg meg med et provisorisk lokk og en levegg. Dette så ut til å hjelpe noe. Det er rett og slett mulig at det var for kaldt ute da jeg støpte. Vind er heller ikke så bra, for det bidrar til å kjøle ned varmeelementene i Shotmakeren.

    Vismut

    Klikk for å se film!

    Vismutfabrikantene har nå begynt å bruke litt tinn i legeringen for å unngå at haglene blir for sprø. Dette er også noe som bør prøves. Når det gjelder prisen på vismut, så var den forholdsvis høy.

    For mer informasjon om hagllaging, se artikkelen om Shotmaker.

    Oppdatert 2015: Jeg gjør oppmerksom på at siden denne artikkelen ble skrevet i 2006 har det igjen blitt tillatt å bruke blyhagl på visse premisser.