Forum

Marked


Dagen i dag

20. august 1794

Slaget ved Fallen Timbers var det siste slaget mellom indianerne og USA om kontrollen over... Les mer ...

Dagen i går

19. august 1862

Det første slaget om New Ulm


20. august 1794

Slaget ved Fallen Timbers
Slaget ved Fallen Timbers var det siste slaget mellom indianerne og USA om kontrollen over Nordvestterritoriet. Striden endte med klar seier til USA, og markerte slutten på de store urolighetene i området frem til «Tecumsehs krig» og slaget ved Tippecanoe i 1811.

I slaget ved Fallen Timbers, som fant sted i nåværende Maumee i Ohio, møttes general «Mad» Anthony Waynes soldater fra «the Legion of the United States» en styrke shawnee- og delaware-indianerne under høvdingene Blue Jacket og Buckongahelas. Slaget endte ganske raskt. Waynes infanteri gikk til angrep med bajonetten, mens kavaleriet angrep i flankene. Indianerne flyktet til det britiskkontrollerte Fort Miami, men britene nektet å åpne portene og hjelpe i frykt for å starte en krig mot USA.

Amerikanerne brukte de neste dagene på å ødelegge indianerlandsbyer og avlinger. Wayne hadde 30 døde og 100 sårede. De hvite fant 30 døde indianere. Sannsynligvis var de reelle tapstallene langt høyere.

19. august 1862


Det første slaget om New Ulm
Rundt 100 sioux-krigere angrep nybyggerbyen New Ulm i Minnesota. Dagen før hadde santee-siouxene uventet drept 54 sivile menn, kvinner og barn i Milford, så innbyggerne var klar over at det hadde brutt ut krig med indianerne.

En tidligere østerriksk soldat, Franz Czeigowitz, organiserte en milits på rundt 50 mann, men militsen var dårlig bevæpnet: Kun 12 hadde rifler, resten var bevæpnet med hagler,mindre gode skytevåpen og landbruksredskaper. Etter hvert tok tyskeren Jacob Nix over ledelsen for militsen. Han hadde tidligere vært «Freikorps»-kaptein under opprøret i de tyske statene i revolusjonsåret 1848, men måtte flykte fordi han hadde en dødsdom for forræderi hengende over seg. Innbyggerne i New Ulm satte opp barrikader i gatene, og kvinner og barn ble plassert i tre tilgjengelige murbygninger.

Indianerne skjøt inn i byen fra noen høyder bak byen. Jacob Nix og hans mannskap skjøt tilbake etter beste evne. Senere på dagen ble de hvite reddet av et tordenvær som fratok indianerne lysten på videre angrep. De hadde heller ikke høvdinger til stede som kunne gi ordre. Det første slaget om New Ulm endte med at seks nybyggere mistet livet, inkludert en 11 år gammel jente. Fem ble såret, deriblant Nix som mistet en finger. Det andre angrepet på byen ble iverksatt fire dager senere.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Kråkejakt med svartkrutthagle

    • Kråkejakt med svartkrutthagle

      Denne artikkelen tar for seg kråkejakt, vinklet fra en svartkruttjegers perspektiv. Artikkelen viser hvordan du kan bruke lokkeugle og kråke-, ugle og ravnelyder for å lokke til deg kråker. Når kråkene kommer nærme nok er målet å felle dem med en velrettet svartkruttladning.

    Laging av egne blyhagl

    Kategori: Hagle
    Publisert: 2003.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 14714

    Shotmaker Shotmaker

    Shotmaker og hagl.

    Fra og med 1. januar 2005 er det slutt på all bruk av blyhagl. Forbudet mot blyhagl på skytebaner har vært gjeldende fra 1. juli 2002, men Norsk Svartkruttunion har sammen med Scandinavian Western Shooters hatt dispensasjon fra forbudet. Det jobbes med å opprettholde denne dispensasjonen også etter 1.1. 2005, men prisen på blyhagl kommer ganske sikkert til å stige kraftig, parallelt med at tilgangen garantert blir dårligere. Løsningen kan bli å lage haglene selv, enten av bly eller vismut.

    Tradisjonelt har blyhagl vært laget i høye hagltårn. Haglmakerene smeltet blyet oppe i tårnet og helte det gjennom en sil. Blydråpene ble omgjort til relativt runde hagl i lufta på grunn av overflatespenningen. Nede på bakken traff de en balje med vann som gjorde at haglene ble tilstrekkelig nedkjølt.

    Shotmakeren

    Fra USA har det vært kjent ganske lenge at det finnes en såkalt «shotmaker» eller «haglmaker». Den går under det ubeskjedne navnet «Littleton's Incredible Shotmaker», og er oppkalt etter oppfinneren Jerry Littleton fra Oroville, California. Littleton selv har lagt ned butikken og solgt rettighetene til brødrene Michael og Alan Burgess fra Moses Lake, Washington. Disse to har forbedret maskinen en del, og de selger en mer brukervennlig «Shotmaker».

    Shotmaker Shotmaker

    Shotmaker.

    Haglmaskinen er forklart på en enkel måte en gryte som er montert på et kokeplateelement, som i sin tur er innebygget i en metallkasse. Blyet legges i gryta oppå kassen der det smelter. Metallkassen heller nedover med ca. 30 graders vinkel slik at blyet renner ned i sju dyser som blyet begynner å dryppe fra når det er varmt nok. Fra dysene drypper blyet ned på en rampe, og ned i en kjølevæske. Dysene består av sju bolter som er boret hule på langs, nesten gjennom hele bolten. Et lite dysehull blir boret med 90 graders vinkel i hodet på mutteren. Åpningen i dysene er ikke større enn tykkelsen på en knappenål for hagl nr. 6. Dysene er utskiftbare og kan fåes i størrelser fra US nr. 6 til 9.

    Fordelen med «Shotmakeren» er at den også kan lage hagl av vismut, som per i dag er et av de få brukbare blyhaglsubstituttene i våpen som ikke er godkjent for stålhagl. Jeg bestilte en haglmaker fra Burgess Bullets som firmaet til Burgess-brødrene heter. Maskineriet er relativt kostbart, og prisen er 375 US dollar, eller rundt 2600 kroner, med dollarkursen som var i 2003. På den annen side så spytter den ut opp til 20-25 kg hagl i timen! Jeg kjøpte en «Model 65 Shotmaker» som har én smeltegryte og sju dyser. Storebroren «Model 135» er en dobbel versjon av «Model 65» med to smeltegryter. Denne koster 750 dollar.

    Forberedelser i forkant

    Shotmaker Shotmaker

    Shotmakeren i aksjon.

    Haglene må kjøles ned i en kjølevæske for at de skal beholde den runde formen de får når de triller av rampen. Vann blir for tyntflytende, men det finnes mange andre alternativer. Burgess-brødrene anbefaler i hovedsak fire forskjellige væsker: såpevann, bremsevæske, hydraulikkolje eller en blanding av vannløselig olje og vann. DOT 3 bremsevæske skal visstnok være idiotsikkert. For at kjølevæsken skal kunne brukes flere ganger er det lurt å bruke to beholdere når haglene lages. Den minste av dem, som bør være i metall, inneholder kjølevæsken. Denne settes oppi en større beholder som samler opp kjølevæsken etter hvert som metallbeholderen fylles opp med hagl.

    «Shotmakeren» må stilles inn på en slik måte at haglene ikke får en fallhøyde som overstiger 6 mm. Faller blydråpene lenger enn 6 mm kan man risikere at haglene blir flate. Rampen på «Shotmakeren» må poleres med fint sandpapir og må med jevne mellomrom gnis inn med kleberstein for at blyet ikke skal klebe seg fast.

    Som råstoff til hagl er ikke reint bly egnet. Hagl av reint bly blir altfor mykt, og vil deformeres under avfyringen. Haglene lages derimot av en legering som er velkjent for de fleste, nemlig hjulvekter eller hjullodd. Disse består av en litt hardere legering, og inneholder i tillegg til bly litt tinn og antimon. Dysene blyet skal gjennom er uhyre små og derfor må blyet renses før det kan brukes i maskinen, slik at ikke dysene tettes med slagg. Dette er ikke noen heksekunst, det eneste jeg har gjort er å smelte hjulvektene i en vanlig smeltegryte, skumme av urenhetene og helle det rene blyet oppi barreformer. Til nå har jeg ikke opplevd tette dyser.

    Produksjon av blyhagl

    Shotmaker Shotmaker

    Shotmakeren i aksjon.

    Når maskinen er stilt inn korrekt over kjølevæsken så er det bare å skru maskinen på og legge oppi noen barrer med bly. Etter 10-15 minutter begynner blyet å smelte, og kort tid etter dette begynner de første blydråpene å dryppe ut av dysene. Det tar ikke mange minuttene før maskinene er tom for bly, og den må hele tiden etterfylles med blybarrer.

    Haglene skylles til slutt i såpevann for å få bort eventuelle oljerester fra kjølevæsken. Både størrelse og rundhet på haglene er imponerende jevn, og haglene burde være mer enn gode nok for de fleste skyttere. For å få dem helt perfekte går det an å tromle dem, gjerne med grafittpulver som også fabrikkhagl er tromlet med, slik at de ikke klumper seg i eksempelvis ladepresser.

    Jeg har ikke prøvd haglene i munnlader enda, men i min Husqvarna modell 20 hanehagle i kaliber 16 var det ikke tegn til annerledes samlinger sammenlignet med bruk av fabrikkhagl. Med 55 grains FFFg og haglladninger fra 27 til 32 gram var resultatene over all forventning. 120 fot høye hagltårn ser ikke ut til å være en nødvendighet når man har tilgang på en «Shotmaker». Nå gjenstår det bare å finne en billig vismutkilde sånn at jeg kan lage meg hagl som er lovlige på jakt også etter 1. januar 2005.

    Du kan bestille «Littleton's Incredible Shotmaker» på hjemmesidene til Burgess Bullets.