Forum

Marked


Dagen i dag

23. februar 1836

Den 13 dager lange beleiringen av Alamo ble innledet under revolusjonen i Texas i 1836. Da speidere fra den... Les mer ...

Dagen i går

22. februar 1847

Slaget ved Buena Vista


23. februar 1836

Beleiringen av Alamo begynte
Den 13 dager lange beleiringen av Alamo ble innledet under revolusjonen i Texas i 1836. Da speidere fra den texanske garnisonen i San Antonio oppdaget den mexicanske hærens fremrykkende kavaleri, beordret oberstløytnant William Barret Travis en tilbaketrekning til den gamle misjonsstasjonen Alamo. Resten av den mexicanske styrken ankom etter hvert, og besto av en blanding av regulære infanteri- og kavaleri-enheter. De var utstyrt med britiske Baker-rifler og Brown Bess-musketter.

Under et forhandlingsmøte med den mexicanske obersten Juan Almonte ble texanerne beordret til å overgi seg eller bli drept. Travis svarte med et kanonskudd fra garnisonens 18 punder.

Fiendtlighetene mellom Mexico og opprørere i Texas begynte med slaget ved Gonzales 1. oktober 1835. Etter at general Martín Perfecto de Cos overga seg til texanerne ved San Antonio var det ikke lenger noe meksikansk militært nærvær i Texas. Den meksikanske presidenten Antonio López de Santa Anna bestemte seg derfor for å sette i gang en offensiv med mål om å slå ned opprøret. Mange av opprørerne hadde amerikansk bakgrunn, men opprøret ble også støttet av mange lokale mexicanere kalt tejanos.

Oberstløytnant William Barret Travis kommanderte Texas' regulære hærstyrker ved Alamo. Forskjellige andre menn var også blitt samlet for å hjelpe til i forsvaret, inkludert et antall uoffisielle frivillige under kommando av Jim Bowie. Travis og Bowie kranglet ofte om kommando og autoritet, men ettersom Bowies helse skrantet, tok Travis hele kommandoen..

Forsvarerne av Alamo kom fra 28 forskjellige land og stater. Fra Tennessee kom en liten gruppe frivillige ledet av den tidligere kongressmannen og legenden Davy Crockett. Den tolv mann store gruppen «Tennessee Mounted Volunteers» ankom Alamo 8. februar. En annen gruppe, «New Orleans Greys», kom for å kjempe som fotsoldater i revolusjonen.

22. februar 1847


Slaget ved Buena Vista
Slaget ved Buena Vista under den mexicansk-amerikanske krig begynte ved Buena Vista, ca. 12 km sør for Saltillo i det nordlige Mexico. Den tallmessig underlegne amerikanske hæren på omtrent 4 500 mann under generalene Zachary Taylor og John E. Wool brukte tungt artilleri mot den tallmessig langt sterkere mexicanske hæren på omtrent 15 000 mann under Antonio López de Santa Anna – kjent fra slaget om Alamo og krigen mot Texas i 1836.

De mexicanske styrkene trakk seg tilbake dagen etter og etterlot seg 591 døde, 1 048 sårede og 1 894 savnede. Amerikanerne hadde 267 drepte, 387 sårede og 6 savnet


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Forstørre en kuletang

    • Forstørre en kuletang

      Dersom du har kuletenger som støper kuler som er for små, så er det mulig å slipe dem opp. Du trenger ikke mer avanserte redskaper enn en drill, finkornet slipepasta, en fil og et par treskruer. I tillegg trenger du fire-fem perfekt støpte kuler som er støpt fra tanga du skal slipe opp. Denne artikkelen forteller deg hvordan du går fram for å slipe opp en kuletang, og tar utgangspunkt i en hulbasetang.

    Noen tanker om valg av løp

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 2001.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 9048

    Rifling

    M/1867 Remington.

    Skal du investere i en svartkruttrifle eller pistol kan det være lurt å tenke litt over hva du skal bruke rifla eller pistolen til. Vil du helst bruke rundkuler og fettlapp? Kanskje miniékuler? Begge deler kanskje? Kjøper du et tilfeldig svartkruttvåpen er det ikke så sikkert at det blir en suksess med både rundkuler og langkuler. Hemmeligheten til suksess ligger ofte inne i pipa, altså i det som kalles løpet.

    Forholdet mellom riflestigning, rifledybde og kaliber er en viktig faktor. Kunsten å rifle våpen har vært kjent i over 500 år, så det er ikke noen nymotens greie. Riflingen består av flere renner, eller rifler, som er skjært ut som en spiral inni løpet. Disse har som oppgave å få prosjektilet til å rotere i lufta for å gi en mer stabil flukt, og dermed gi bedre presisjon. Riflestigningen er kanskje den viktigste faktoren, men kanskje også den mest oversette med hensyn til valg av løp.

    Rifling

    Forskjellige typer rifling.

    Det finnes mange forskjellige typer rifling. Den vanligste typen er et rundt løp med firkantet rifleprofil. På munnladningsrifler med kvalitetsløp er ofte den firkantede profilen avrundet for å lette ladingen, og for å forhindre slitasje på fettlappen. En annen type rifling, som blant annet er kjent fra den norske 4 linjers kammerladeren, har løp som ikke er rundt, men sekskantet. Inne i løpet er sekskanten trukket som en spiral. Denne typen rifling kalles Withworth-rifling. Fordelen med slik rifling er blant annet at løpene er lette å pusse. De norske og svenske remingtongeværene har en slags Withworth-rifling der det i tillegg er skåret ut rifler med rund rifleprofil i vinklene på sekskanten.

    I gamle dager ble riflingen skåret ut på riflebenker, noe som kunne være en tidkrevende prosess (Se Langrifle-prosjektet). I dag er det få eller ingen av de masseproduserte svartkruttvåpnene som har skåret rifling. I stedet blir riflingen laget av en knapp som blir trukket gjennom løpet. Med en slik metode er det vanskelig å lage dyp rifling, og derfor har mange billige munnladningsrifler rifling som er altfor grunn.

    Først noen begrepsavklaringer

    Riflestigning: Riflestigningen er uttrykt i hvor mange omdreininger spiralen gjør på en gitt lengde. Den blir som oftest målt i tommer. 1:48" betyr at spiralen gjør en full omdreining på 48 tommer. Sagt på en annen måte; løpet må være 48" for at spiralen skal kunne gå rundt en hel gang.

    Rifledybde: Dybden på riflene. Se illustrasjon under.

    Rifling

    Riflediameter og rifledybde.

    Kaliber: Diameter over riflebommene. På norsk er denne som oftest gitt i mm, på engelsk og amerikansk i tommer. Eksempel: Kaliberet til en AG-3 heter på norsk 7,62 mm (patronen heter 7,62x51 NATO, 51 står for hylselengde i mm) mens den på amerikansk heter .308".

    Den generelle regelen er at rundkuler bør ha en slakk stigning for best presisjon, mens langkuler må ha kjapp. Bruker du en stigning som er midt i mellom så kan du bruke både rundkuler og langkuler. I tillegg kommer rifledybde og antall rifler inn som en faktor. Dype rifler er best for rundkuler med fettlapp, mens mer grunne rifler er en fordel for langkuler.

    Svartkruttpatronvåpen har ofte en kjapp riflestigning på for eksempel 1:18"-1:20". Dette gjelder de fleste Sharps- og Remington rolling block-replikaene i .45/70. .40/65 kaliberet er ofte enda kjappere med sin 1:16" stigning. Det er altså sånn at kaliberet og har noe å si for hvor kjapp eller treg stigningen bør være. Småkalibrede våpen bør ha kjappere stigning enn grovkalibrede. For å ta et eksempel fra den moderne våpenverdenen: .17 Remington har som standard 1:9" og .308 Win. 1:12".

    Det vil si at en rifle i kaliber .40 og en rifle i kaliber .58 har forskjellige standarder. Forvirret? Se listen litt lenger nede på siden.

    Eksempel: .50 kaliber munnladningsrifle

    La oss bruke en .50 kaliber munnladningsrifle som eksempel.

    .50 kaliber og rundkule med fettlapp:

    Som nevnt tidligere bør riflene være relativt dype for best resultat med rundkule. Grunnen til dette er at en bruker et stykke tøy mellom kula og løpet, og hvis riflingen skal kunne gripe tak i tøyet må riflene være dype. I en .50 kaliber er .010"-.018" passende rifledybde for skyting med rundkule.

    Riflestigningen bør ikke være kjappere enn 1:60" etter min mening. Favoritten min er 1:72". Denne stigningen går godt med flere tykkelser tøy og den går bra med forskjellige kruttvekter. «Ulempen», hvertfall er det en ulempe for noen, er at en må bruke ganske harde ladninger for best mulig resultat. 1:66" blir av mange regnet for å være optimalt.

    Også antallet rifler spiller inn. Rundkuleløp har ofte flere rifler, kanskje opp til 8, mens løp som er beregnet for langkuler har færre.

    .50 kaliber og langkule:

    Med langkule mener jeg et spissprosjektil som for eksempel miniékule, maxi-kule, Great Plains-kule, eller en annen vanlig langkule. Riflingen bør være litt grunnere om du velger langkule. .005"-.006" dyp er en god løsning. Med en såpass grunn rifling kan blyet i kula lett gripe fatt i riflene. Er riflingen for dyp er det fare for at kruttgassene vil blåse forbi kula på ei ut løpet.

    1:24"-1:28" riflestigning skal være beste for langkule. Med en slik stigning kan du få problemer med å treffe noe som helst med rundkule. Prøv med lave ladninger.

    .50 kaliber og både lang- og rundkule:

    Faktisk er de fleste italienske replika kaliber .50 munnladningsriflene en får tak i nå til dags laget for å kunne skytes med både lang og rund kule. Det man gjør da er å lage en kompromisstigning. Når man inngår et kompromiss må man både gi og ta, og dermed blir blir en ofte bare sånn halvveis fornøyd. Det er også min erfaring med dette kompromisset.

    1:48" er et kompromiss mellom det som er best med rundkule og det som er best med langkule. Skal du skyte rundkuler med denne løsningen må du ofte bruke lave ladninger og med langkuler ofte harde. Brødrene Hawken i St. Louis brukte ofte denne stigningen i sine Hawken-rifler, så den er absolutt historisk korrekt.

    Her er en veiledende tabell

    Kaliber

    Rundkulestigning

    Langkulestigning

    Kompromiss

    .36 1:48 1:16
    .40 1:48 1:16, 1:18
    .45< 1:60, 1:66 1:18, 1:20 1:48
    .50 1:66, 1:70, 1:72 1:24, 1:28 1:48
    .54 1:70, 1:77 1:28, 1:32, 1:38 1:56
    .58 1:70, 1:72, 1:83 1:32, 1:38, 1:48 * 1:60
    .60

    * = .58 kaliber riflede musketter har ofte en riflestigning på 1:66", 1:72" eller 1:78", det var de også ofte originalt. Grunnen til dette var at det skulle minske den horisontale avdriften på lange avstander. Likevel skyter de meget bra med miniékuler, men vær oppmerksom på at de kan være kresne med tanke på kruttladning. Se artikkelen om miniékule og riflemusketter.