Forum

Marked


Dagen i dag

20. oktober 1814

Unionen med Sverige ble vedtatt av Stortinget med 72 mot 5 stemmer, men kongevalget og den formelle... Les mer ...

Dagen i går

19. oktober 1813

Folkeslaget ved Leipzig


20. oktober 1814

Union med Sverige
Unionen med Sverige ble vedtatt av Stortinget med 72 mot 5 stemmer, men kongevalget og den formelle inngåelse av unionen måtte vente til de nødvendige endringene i Grunnloven ble vedtatt.

20. oktober 1827:
En sammenslått tyrkisk og egyptisk armé ble tilintetgjort i slaget ved Navarino ved Pylos i Hellas av en alliert britisk, fransk og russisk marine. Det viktigste resultatet av slaget var at det førte til slutten på den greske frigjøringskrigen og godkjenningen av uavhengigheten til det moderne Hellas.

19. oktober 1813


Folkeslaget ved Leipzig
Slaget ved Leipzig endte med nederlag for Napoleon Bonaparte. Franske tropper, sammen med tropper fra de franske lydrikene i Rhinforbundet, kjempet i dette slaget mot den sjette koalisjonen. Midt under slaget deserterte hele den saksiske armé og gikk over til koalisjonen. Koalisjonens overlegne styrker tilførte Frankrike et avgjørende nederlag.

Slaget var et av de blodigste av alle slagene under Napoleonskrigene. Mens slag i denne perioden vanligvis hadde tapstall på under 5 %, døde mer enn tredjeparten av soldatene som kjempet ved Leipzig. Av de ca. 400 000 soldatene som deltok direkte i kamphandlingene falt ca. 130 000, eller rundt 30 %. Omtrent 600 000 soldater var involvert i slaget og omkringliggende manøvre, hvilket gjorde slaget til det største slaget som hadde stått i Europa før første verdenskrig. På tysk kalles slaget das Völkerschlacht – folkeslaget.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Flintlåsens forskjellige deler

    • Flintlåsens forskjellige deler

      Skyter du med flintlås? Denne artikkelen tar for seg de forskjellige delene i en flintlås. Her kan du se en deletegning, og lese navnene på de forskjellige delene. Betegnelsene i denne artikkelen er basert på gammel norsk terminologi, og låsen er en typisk muskettlås.

    Noen tanker om valg av løp

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 2001.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 8685

    Rifling

    M/1867 Remington.

    Skal du investere i en svartkruttrifle eller pistol kan det være lurt å tenke litt over hva du skal bruke rifla eller pistolen til. Vil du helst bruke rundkuler og fettlapp? Kanskje miniékuler? Begge deler kanskje? Kjøper du et tilfeldig svartkruttvåpen er det ikke så sikkert at det blir en suksess med både rundkuler og langkuler. Hemmeligheten til suksess ligger ofte inne i pipa, altså i det som kalles løpet.

    Forholdet mellom riflestigning, rifledybde og kaliber er en viktig faktor. Kunsten å rifle våpen har vært kjent i over 500 år, så det er ikke noen nymotens greie. Riflingen består av flere renner, eller rifler, som er skjært ut som en spiral inni løpet. Disse har som oppgave å få prosjektilet til å rotere i lufta for å gi en mer stabil flukt, og dermed gi bedre presisjon. Riflestigningen er kanskje den viktigste faktoren, men kanskje også den mest oversette med hensyn til valg av løp.

    Rifling

    Forskjellige typer rifling.

    Det finnes mange forskjellige typer rifling. Den vanligste typen er et rundt løp med firkantet rifleprofil. På munnladningsrifler med kvalitetsløp er ofte den firkantede profilen avrundet for å lette ladingen, og for å forhindre slitasje på fettlappen. En annen type rifling, som blant annet er kjent fra den norske 4 linjers kammerladeren, har løp som ikke er rundt, men sekskantet. Inne i løpet er sekskanten trukket som en spiral. Denne typen rifling kalles Withworth-rifling. Fordelen med slik rifling er blant annet at løpene er lette å pusse. De norske og svenske remingtongeværene har en slags Withworth-rifling der det i tillegg er skåret ut rifler med rund rifleprofil i vinklene på sekskanten.

    I gamle dager ble riflingen skåret ut på riflebenker, noe som kunne være en tidkrevende prosess (Se Langrifle-prosjektet). I dag er det få eller ingen av de masseproduserte svartkruttvåpnene som har skåret rifling. I stedet blir riflingen laget av en knapp som blir trukket gjennom løpet. Med en slik metode er det vanskelig å lage dyp rifling, og derfor har mange billige munnladningsrifler rifling som er altfor grunn.

    Først noen begrepsavklaringer

    Riflestigning: Riflestigningen er uttrykt i hvor mange omdreininger spiralen gjør på en gitt lengde. Den blir som oftest målt i tommer. 1:48" betyr at spiralen gjør en full omdreining på 48 tommer. Sagt på en annen måte; løpet må være 48" for at spiralen skal kunne gå rundt en hel gang.

    Rifledybde: Dybden på riflene. Se illustrasjon under.

    Rifling

    Riflediameter og rifledybde.

    Kaliber: Diameter over riflebommene. På norsk er denne som oftest gitt i mm, på engelsk og amerikansk i tommer. Eksempel: Kaliberet til en AG-3 heter på norsk 7,62 mm (patronen heter 7,62x51 NATO, 51 står for hylselengde i mm) mens den på amerikansk heter .308".

    Den generelle regelen er at rundkuler bør ha en slakk stigning for best presisjon, mens langkuler må ha kjapp. Bruker du en stigning som er midt i mellom så kan du bruke både rundkuler og langkuler. I tillegg kommer rifledybde og antall rifler inn som en faktor. Dype rifler er best for rundkuler med fettlapp, mens mer grunne rifler er en fordel for langkuler.

    Svartkruttpatronvåpen har ofte en kjapp riflestigning på for eksempel 1:18"-1:20". Dette gjelder de fleste Sharps- og Remington rolling block-replikaene i .45/70. .40/65 kaliberet er ofte enda kjappere med sin 1:16" stigning. Det er altså sånn at kaliberet og har noe å si for hvor kjapp eller treg stigningen bør være. Småkalibrede våpen bør ha kjappere stigning enn grovkalibrede. For å ta et eksempel fra den moderne våpenverdenen: .17 Remington har som standard 1:9" og .308 Win. 1:12".

    Det vil si at en rifle i kaliber .40 og en rifle i kaliber .58 har forskjellige standarder. Forvirret? Se listen litt lenger nede på siden.

    Eksempel: .50 kaliber munnladningsrifle

    La oss bruke en .50 kaliber munnladningsrifle som eksempel.

    .50 kaliber og rundkule med fettlapp:

    Som nevnt tidligere bør riflene være relativt dype for best resultat med rundkule. Grunnen til dette er at en bruker et stykke tøy mellom kula og løpet, og hvis riflingen skal kunne gripe tak i tøyet må riflene være dype. I en .50 kaliber er .010"-.018" passende rifledybde for skyting med rundkule.

    Riflestigningen bør ikke være kjappere enn 1:60" etter min mening. Favoritten min er 1:72". Denne stigningen går godt med flere tykkelser tøy og den går bra med forskjellige kruttvekter. «Ulempen», hvertfall er det en ulempe for noen, er at en må bruke ganske harde ladninger for best mulig resultat. 1:66" blir av mange regnet for å være optimalt.

    Også antallet rifler spiller inn. Rundkuleløp har ofte flere rifler, kanskje opp til 8, mens løp som er beregnet for langkuler har færre.

    .50 kaliber og langkule:

    Med langkule mener jeg et spissprosjektil som for eksempel miniékule, maxi-kule, Great Plains-kule, eller en annen vanlig langkule. Riflingen bør være litt grunnere om du velger langkule. .005"-.006" dyp er en god løsning. Med en såpass grunn rifling kan blyet i kula lett gripe fatt i riflene. Er riflingen for dyp er det fare for at kruttgassene vil blåse forbi kula på ei ut løpet.

    1:24"-1:28" riflestigning skal være beste for langkule. Med en slik stigning kan du få problemer med å treffe noe som helst med rundkule. Prøv med lave ladninger.

    .50 kaliber og både lang- og rundkule:

    Faktisk er de fleste italienske replika kaliber .50 munnladningsriflene en får tak i nå til dags laget for å kunne skytes med både lang og rund kule. Det man gjør da er å lage en kompromisstigning. Når man inngår et kompromiss må man både gi og ta, og dermed blir blir en ofte bare sånn halvveis fornøyd. Det er også min erfaring med dette kompromisset.

    1:48" er et kompromiss mellom det som er best med rundkule og det som er best med langkule. Skal du skyte rundkuler med denne løsningen må du ofte bruke lave ladninger og med langkuler ofte harde. Brødrene Hawken i St. Louis brukte ofte denne stigningen i sine Hawken-rifler, så den er absolutt historisk korrekt.

    Her er en veiledende tabell

    Kaliber

    Rundkulestigning

    Langkulestigning

    Kompromiss

    .36 1:48 1:16
    .40 1:48 1:16, 1:18
    .45< 1:60, 1:66 1:18, 1:20 1:48
    .50 1:66, 1:70, 1:72 1:24, 1:28 1:48
    .54 1:70, 1:77 1:28, 1:32, 1:38 1:56
    .58 1:70, 1:72, 1:83 1:32, 1:38, 1:48 * 1:60
    .60

    * = .58 kaliber riflede musketter har ofte en riflestigning på 1:66", 1:72" eller 1:78", det var de også ofte originalt. Grunnen til dette var at det skulle minske den horisontale avdriften på lange avstander. Likevel skyter de meget bra med miniékuler, men vær oppmerksom på at de kan være kresne med tanke på kruttladning. Se artikkelen om miniékule og riflemusketter.