Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting med svartkrutthagle

    • Skyting med svartkrutthagle

      Å skyte med hagle og svartkrutt kan være både morsomt og utfordrende. I denne artikkelen kan du lese om hvordan du kan lade ammunisjon til både patronhagler og munnladningshagler.

    Konverteringstønner til perkusjonsrevolver

    Kategori: Håndvåpen
    Publisert: 31. mai 2005 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 16. november 2007.
    Antall visninger: 11330

    Patrontønne

    Tiden etter den amerikanske borgerkrigen var en brytningstid mellom ny og gammel våpenteknologi. Perkusjonsrevolvere ble laget i tusentall før og under krigen, men munnladningsprinsippet begynte å bli umoderne da de nye metallpatronene ble vanlige like etter krigen.

    Patrontønne Patrontønne

    R&D-tønna.

    Perkusjonsrevolverne kunne derimot lett gjøres om til å kunne bruke de nye patronene. På 1800-tallet var det mange forskjellige metoder for å bygge om perkusjonsrevolvere til patronrevolvere. Med noen varianter kunne du sågar bruke både perkusjonstønna og den nye patrontønna. Mange varianter to utgangspunkt i den gamle tønna, og boret ut et kammer til patronene. I bakkant, der pistongene sitter, ble det laget en anretning for kamring av patronene. R&D-tønnene består av to deler: en gjennomboret sylinder og en bakplate med seks individuelle tennstifter. Tønna må tas ut av revolveren for å lades. Seks patroner slippes ned i sylinderen, og bakplata plasseres over tønna. Deretter settes tønna tilbake på plass i revolveren. Dette kan kanskje høres tungvint ut, men det går langt raskere å lade en slik revolver sammenlignet med en perkusjonsrevolver. Perkusjonsrevolverne kunne lades med papirpatroner, men disse ble lett våte. Dette problemet ble så godt som borte med de nye metallpatronene.

    Patrontønne Patrontønne

    Bakplata med tennstifter.

    I dag har det blitt populært med såkalte konverteringstønner til replikarevolvere. Spesielt har R&D-tønnene blitt populære. Disse er nå tilgjengelige for en rekke forskjellige replikarevolvere. Jeg har anskaffet med en slik til min velbrukte Uberti Remington New Army i kaliber .44. Min tønne er i kaliber .45 Colt (Long Colt). Det finnes også et annet alternativ som kalles Kirsk Konverter. Disse tønnene tar bare fem skudd, men har i tillegg ladeport, slik at du slipper å fjerne tønna hver gang du skal lade. Kirst er noe mer avansert enn R&D, og er derfor også noe dyrere.

    Patrontønne Patrontønne

    Rundkuler fungerer godt i patrontønna.

    Det lille jeg har prøvd til nå viser at presisjonen i konverteringstønna ikke ligger mye tilbake for perkusjonstønna. Best resultat har jeg fått med rundkuler, men den går også brukbart med Lees .456" spisskule for perkusjonsrevolver, sizet ned til .454". Det kan også brukes svakt ladet røyksvak ammunisjon i tønnene. Jeg har ikke prøvd røyksvakt krutt i min revolver, og har ingen interesse av å prøve det heller. Jeg antar at det er en viss fare forbundet med røyksvakt krutt i en revolver som opprinnelig kun er beregnet for svartkrutt, og dessuten kan den lett bli slarkete.

    Patrontønne Patrontønne

    .45 Colt-patroner, ladet med spisskuler og rundkuler.

    Konverteringstønnene er tillatt brukt i patronrevolverklassen i konkurranser i regi av Norsk svartkruttunion. Det er faktisk en del skyttere som bruker slike tønner, og med godt resultat. Mange lader patronene med rundkuler, og har til og med fett foran kammermunningen for å gjøre ladningen mest mulig lik den som de bruker i perkusjonsrevolveren. Med en slik tønne trenger du med andre ord ikke en egen patronrevolver for å kunne konkurrere i patronrevolverklassen.

    R&D-tønnene fåes til disse perkusjonsrevolverne

    Kaliber .44
    • Pietta Remington New Army
    • Pietta 1860 Army Colt
    • Uberti Remington New Army
    • Uberti Dragoon Colt
    • Uberti 1860 Army Colt
    • Ruger Old Army
    Kaliber 36:
    • Pietta Remington New Model Navy
    • Pietta 1851 Navy Colt
    • Pietta 1861 Navy Colt
    • Uberti Remington New Model Navy
    • Uberti 1851 Navy Colt
    • Uberti 1861 Navy Colt
    • Uberti Colt 1862 Police
    Kaliber 31:
    • Pietta 1863 Pocket Remington

    Filmen under viser min konverteringstønne i aksjon.