Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Test av Lehigh Valley Patch Lubricant

    • Test av Lehigh Valley Patch Lubricant

      Fra USA kommer det fra tid til annen svartkruttutstyr som blir hauset stort opp av produsentene. Som regel lover reklamen gull og grønne skoger, men ikke sjelden viser det seg at produktene ikke holder mål. Denne artikkelen er en omtale av Lehigh Valley Patch Lubricant, et stoff for smøring av fettlapper.

    Skyting med miniékuler og riflemuskett

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 2000.
    Redigert: 15. november 2007.
    Antall visninger: 7418

    Martini-Henry

    .58 kaliber Springfield riflemuskett.

    Da endelig røyken seg vekk fra slagmarkene under den amerikanske borgerkrigen (1861-1865), og de slitne soldatene var på vei hjem, lå over 200 000 av kameratene deres igjen på valplassen. En halv million av de 3 millionene som slåss på begge sider var såret. Årsaken til 90 % av tapstallene var miniékula. Sammen med den riflemusketten skulle miniékula bidra til å forandre stridsteknikken for all tid.

    Kula er oppkalt etter en fransk kaptein, Claude Etienne Minié, som var med å utvikle kula. Kula var konisk med hul base og var litt underdimensjonert i forhold til løpet på musketten. Dette gjorde at soldaten fort kunne bite hull i papirpatronen, tømme kruttet ned løpet, for så å dytte miniékula ned løpet med ladestokken uten problemer. Ingen mellomladning var nødvendig. Når kruttet ble antent utvidet sidene, eller skjørtet, i kulebasen seg og kula grep tak i riflingen. Resulatet var en munnlader med stor presisjon.

    Minié

    Ekspansjonen inni løpet.

    De fleste originale riflemusketter har en spesiell type rifling, kalt "choke rifling" eller "progressive depth rifling". Det vil si at riflene var dypere i bunnen av løpet og ble grunnnere lenger oppover. De var som regel .015" dype helt i bunnen og .005" ute ved munningen. Dybden var med andre ord progressiv. Dessverre blir det ikke laget musketter med denne typen rifling i dag, med unntak av Parker Hale. Parker Hale laget .58 kaliber Enfield-musketter med slike løp, men de er nå dessverre gått ut av produksjon, i hvert fall i Birmingham der de opprinnelig ble laget. Produksjonsutstyret er solgt til Italia og produksjonen har fortsatt der. Muskettene fra Birmingham kalles gjerne førstegenerasjons Parker Hale, mens de italienske kalles andregenerasjons. De engelske regnes for å være bedre. Et godt alternativ til en Parker Hale har de siste årene vist seg å være Pedersolis kopi av Württemberg-riflemusketten i kaliber .54. Musketten, som Pedersoli kaller Württembergischen Mauser, hadde lite eller ingenting med Mauser-brødrene å gjøre, men Mauser er vel et navn som klinger godt i markedsføringssammenheng.

    Martini-Henry

    Smurte miniékuler.

    Fordelen med musketter med progressiv dybde på riflene at kulediameteren ikke trenger å være så nær opp til løpet. Har du en av de reproduksjonene som er i salg i dag, må du for å kunne samle fem skudd i en samling på 1,5" på 100 meter velge en kule som er .001" mindre enn løpsdiameter. For å ta et eksempel: Min .58 kaliber Armi Sport 1861 Springfield måler .581" over riflebommene. De fleste kuletenger som er i salg i dag, har en diameter på .575" noen som kalles "oversize" opp i .578". Siden jeg trengte en kuletang som støpte .580" kuler, så hadde jeg et problem. RCBS selger en tang i .580", men likevel så målte kula .578". Da har du i teorien fire muligheter:

    1. Skyte med dårlig presisjon med en kule som er for liten.
    2. Papirvikle kula du har opp til ønsket diameter.
    3. Spesialbestille en tang.
    4. Slipe opp den tanga du har.

    Finne riktig ladning

    Martini-Henry

    God presisjon med
    miniékuler.

    Har du en kule med riktig diameter er du på rett vei, men selve arbeidet med å finne en god ladning kan ta lang tid. Det skal ikke mye til for å ødelegge presisjonen. En ladning på 55 grains kan skyte storartet mens en ladning på 56 eller 54 grains kan skyte heller miserabelt. Derfor er det lurt å starte med en svak ladning og bygge seg oppover med 0.5 grains økning. Noen skyter best med FFg og noen med FFFg. Original-ladingen var på 60 grs. med FFg svartkrutt. En ting som er sikkert er at harde ladninger over 65-70 grs. sjelden går bra med miniékule. Årsaken til dette er at skjørtene på kula ikke tåler trykket og slingrer ut løpet.

    Et bra sted å begynne er 35 grs. FFFg eller 40 grs. FFg og så bygge seg oppover. Det lang tid og mye kuler og krutt, men til slutt så er det verdt alt slitet. En fordel er å føre skytebok der du fører opp alt du skyter. Begynn på 100 meter og bruk en stor blink. Ikke bry deg om at treffpunktet kanskje ligger en halv meter til venstre og 40 cm for lavt. Når du først har fått en god samling kan du stille siktene etterpå. (Noe som ikke er bare bare med militære riflemusketter). Skyt alt fra benk med støtte, da har du bedre kontroll med prosessen.

    Noen mener at det er bedre å starte på 25 eller 50 meter med innskytingen og så bevege seg utover. Gjør du det så vil du sikkert merke at en ladning som skyter i samme hullet skudd etter skudd på 50 meter kan spre seg utover hele blinken på 100 meter. Grunnen til dette vet jeg ikke, men det er et faktum. Heldigvis er det ikke tilfelle andre veien; en ladning som er god på 100 meter er enda bedre på 50 meter!

    Enfield muskets

    To Enfield-musketter

    En annen viktig faktor er kulefettet. Fettet skal holde kruttslammet bløtt slik at ladingen og forholdene ellers er like for hvert skudd. Talg og bivoks var det originale fettet, og det går brukbart. Min Springfield går best med Thompson Center bore butter, som er noe klissete å håndtere, men hva gjør vel det når børsa går godt? Kontroller at slammet i løpet er bløtt for hvert skudd, er det ikke det må du finne deg et mer egnet fett. Noen fyller opp kulebasen med fett andre ikke, det er en sak en må finne ut av selv. Ingen børser er like.

    Her er noen punkter du bør følge hvis du vil ha god presisjon med miniékuler:

    • Vei opp alle kulene dine til +/- et halvt grain.
    • Vei opp kruttet til +/- .1 grain.
    • Gjør alt likt mellom hvert skudd. For eksempel: ikke tre støt med ladestokken en gang og sju den andre.
    • Bruk krutt og tennhetter av samme produksjonsparti. Skifter du krutt eller tennhetter må du begynne hele prosessen på nytt.
    • Kulene bør være av rent bly.

    Stille inn siktet

    Dette kan være et problem når du først har skutt inn våpenet. Som regel er det ingen mulighet til å stille siktet til siden, høyden bruker å være enklere. 3-blads-siktene som Springfield-, Enfield- og Zouave-muskettene var påsatt er enklere enn Enfield-siktene som har mye bedre forutsetninger for høydejustering. 3-blads-siktene har kun skur på 100-300 og 500 yards, mens Enfield-siktet, som er et stigesikte, kan justeres trinnvis opp til 800 yards.

    Minié

    Vinkeljern filt
    som som baksikte.

    Det enkleste er å lage et helt nytt baksikte med 2 blad, ett til 100 meter og ett til 50 meter eller til 100 og 200 meter for den saks skyld. Det eneste du trenger til å begynne med er et vinkeljern og en fil. Vinkeljernet filer du til sånn at det passer i siktestolen. Du må huske på å la litt gods være igjen der hullet skal borres. Etter at du har fått vinkelen til å passe, fått borret hullet til skruen og festet den, er det det virkelige arbeidet begynner. Nå skal du file til skuret; begynn høyt og arbeid deg nedover. Veldig lett å file, men ikke så lett å fikse når du har filet for langt. Går geværet til høyre så filer du skuret lenger til venstre enn det det var på originalsiktet; skuret skal alltid den veien du vil at samlingen skal bevege seg.

    Du kan lese mer om miniékuler og riflemusketter i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.