Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Den norske Hærens inventarliste anno 1837

    • Den norske Hærens inventarliste anno 1837

      «Fortegnelse over Antal og Beskaffenhed af de vigtigste i samtlige norske Landarsenaler havende militaire Fornødenheder ved Aarets Udgang 1837» viser totalt antall musketter (noen med modellår), rifler, blankvåpen og ammunisjon ved utgangen av året 1837 – altså samme år som geværkommisjonen startet arbeidet som ledet frem til approbasjonen av kammerladningsgeværet.

    Glattløpet muskett og papirpatron

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 2000.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 9709

    Brown Bess

    Bildet viser en blink skutt stående med Pedersoli .75 kaliber Brown Bess-karabin og papirpatroner på 35 meter. Patronen besto av en .735"kule dyppet i en blanding av hjortetalg og bivoks og 90 grains Fg svartkrutt.

    En gang på 1600-tallet ble papirpatronen oppfunnet, og fra begynnelsen av 1700-tallet begynte det å bli vanlig å bruke papirpatroner i militærmuskettene rundt om i verden. Før papirpatronen gjorde sitt inntog hadde musketerene brukt et bandolær med beholdere av tre til å oppbevare kruttet i. Dette var på mange måter tungvint, for kula måtte oppbevares i en kulepung separat fra kruttet. Ladingen ble derfor en omststendelig prosess.

    Muskettpatron

    .75 kaliber muskettkule og patron.

    Papirpatronen gjorde ladingen lettere, for kula og kruttet var nå i samme beholder. Dessuten kunne patronpapiret støtes ned sammen med kula, og hjelpe å holde den underdimensjonerte kula på plass i løpet.

    Muskettene på denne tiden var ofte av enorme dimensjoner sett med dagens øyne. Kalibre fra .69" (17,5 mm, 18 lødig er en vanlig betegnelse i Norge) til .75"(3/4 tomme eller 19 mm) er mest vanlig i dagens replika militærmusketter. Originalt var hullene i løpet mange steder av enda større diameter.

    Lading av en muskett med papirpatron

    Det første en gjør er å ta frem en papirpatron som inneholder en kule viklet i papir, krutt og kulefett. Kuleenden av patronen ble dyppet i smeltet talg før kruttet ble tømt oppi patronen.

    I gamle dager bet eller reiv soldaten hull i papirpatronens bakkant, og gjorde det du ikke bør gjøre, nemlig å helle krutt på fengpannen. Husk dette skal du ikke gjøre først! Soldatene armerte våpenet sitt først i gamle dager for å spare tid i prosessen, vi moderne mennesker har tid til å tenke på sikkerheten. Derfor gjør vi som følger: Vi river hull i patronens bakkant og heller alt kruttet ned i løpet.

    Deretter snus patronen og kuleenden blir dyttet ned med ladestokken. I gamle dager ble ikke patronen snudd, men det gir best presisjon. Det fettede papiret rundt patronen vil fungere som en slags fettlapp, selv om den ikke er like god solid som en av tøy. Jeg har oppnådd best resultat dersom jeg river av det overflødige papiret under kula. (Det som ikke er fettet).

    Først nå kan flintlåsen armeres. Dette gjøres ved at litt fint krutt blir lagt på fengpanna under ildstålet. FFFFg eller fengpannekrutt er best til dette formålet, men det går av om en bruker FFFg eller grovere også. Jo grovere fengkruttet er, jo senere vil tenntiden bli.

    Brown Bess Brown Bess Brown Bess

    Lading av munnladningsmuskett med papirpatron.

    Brown Bess Brown Bess Brown Bess Brown Bess

    Kula dyttes ned med ladestokken og låsen armeres med krutt på fengpanna. Etter at fengkruttet er lagt på panna blir ildstålet skjøvet i bakre stilling, hanen blir spent, og skuddet går av.

    Presisjonen skal normalt bli noe skralere med papirpatron enn med rundkule og fettlapp, men det er kan likevel bli god presisjon med gammeldagse militære papirpatroner.

    Du kan lese mer om glattløpede musketter og papirpatroner i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.