Forum

Marked


Dagen i dag

26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske... Les mer ...

Dagen i går

25. juli 1427

Slaget ved København


26. juli 1714

Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes med Petter Wessel Tordenskjolds i hovedrollen er et av de mest legendariske sjøslagene i norgeshistorien. Om ettermiddagen den 26. juli 1714 mellom Lindesnes og Skagen førte Wessel fregatten Løvendals Galley med 18 kanoner og 100 mann under nederlandsk flagg for å unngå å varsle sine tiltenkte bytter da han så en stor fregatt under engelsk flagg nærme seg. Etter å ha passert Wessels skip, la fregatten plutselig om kursen og skjøt to skudd idet man heiste det svenske flagg. Wessel heiste da det danske flagget og vendte skipet sitt om fra dets utsatte posisjon, for så å rette en voldsom beskytning mot det større krigsskipet som viste seg å være fregatten De Olbing Galley med 28 kanoner og 90 til 150 mann. Tordenskjold hadde besluttet å ta opp striden, til tross for at hans motstander var større med flere kanoner og flere menn.

I over tre timer lå de to fregattene side om side mens kanonene skjøt salve på salve med voldsomme brak helt til ved ti-tiden om aftenen. Da mente kaptein Bactman på De Olbing Galley at nok var nok og satte alle seil til for å kom seg unna i ly av mørket. Wessel tok ikke opp forfølgelsen før han hadde fått de verste skadene reparert, men kunne da lett ta igjen den andre fregatten, som var blitt sterkt skadet etter den lange trefningen. Så kom det til et nytt sammenstøt som varte i nesten to timer til like over midnatt. Bactman mistet storråen på stormasten, men Wessel måtte likevel bryte av fordi det var forvoldt store skader som måtte repareres på hans eget skip. Uansett kunne ikke Bactman gjøre bruk av sine seil for å komme seg vekk, og Wessel kunne ta ham igjen på nytt.

Ved seks-tiden om morgenen den 27. juli 1714 barket de sammen enda en gang i et tredje sammenstøt. Dette varte i tre timer. Begge skip fikk omfattende skader. De Olbing Galley fikk flere av rærne i riggen skutt sønder og sammen, mens Løvendals Galley fikk tre grunnskudd under vannlinjen og skade på rær, master og seil. Skadene var så store at begge måtte stoppe ildgivningen en stund for å unngå at skipene skulle synke under dem. Men ingen ville gi seg. Etter flere nye timer med nødreparasjoner kom det til et fjerde sammenstøt ut på ettermiddagen.

Etter en times ny strid var endelig De Olbing Galley i ferd med å overgi seg. Akkurat i dette øyeblikket, da Wessel hadde seieren innen rekkevidde, kom sjokket da en underoffiser kom til og forklarte at de ikke hadde mer krutt, bare nok til tre–fire skudd på hver kanon. Wessel ville først entre fienden, men i vest-nord-vest vind med ustadig sjø og høye dønninger lot det ikke seg gjøre. Han måtte la den svenske fregatten få dra vekk.

25. juli 1427


Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Hvordan kvesse flinten på en flintlås?

    • Hvordan kvesse flinten på en flintlås?

      En flintstein kan brukes lenge dersom du vet hvordan du skal kvesse den. Flintsteinen har vært brukt i titusenvis av år, og det er ganske enkelt å gjøre en sløv flint skarp igjen. Av redskaper trenger du bare en fil og en spiker. Hvordan du gjør det får du vite i denne artikkelen.

    Test av svartkruttkuler til jaktbruk

    Kategori: Jakt
    Publisert: 10. mars 2003 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 8905

    Dersom du planlegger å jakte med svartkruttvåpen kan det være en fordel å vite hvordan kulene oppfører seg når de treffer viltet. Spesielt gjelder dette for jegere som vil jakte på storvilt. Rådyr, selv om det strengt tatt ikke er et storvilt, er kanskje det vanligste viltet i så måte, men det er også mulig å lade de kraftigste munnladerne og bakladerne til jakt på hjort, elg og rein. Anslagsenergikravene setter begrensningene.

    Å skyte kulene i våte telefonkataloger er en fattigmannsmetode for å teste inntrengning og ekspansjon av jaktkuler. Jeg testet for en tid tilbake en .58 kaliber riflemuskett, en 12 mm svensk Remington rolling block, to .50 kaliber munnladningsrifler og en moderne .308 Win. rifle i våte telefonkataloger med ulike ladninger. Telefonkatalogene hadde ligget i bløt over natten og ble stablet opp uten mellomrom. Det ble skutt på 10 meters hold. Som det kan sees av tabellen så oppnådde 12 mm Remington den beste inntrengningen av samtlige, inkludert de to røyksvake .308 Win. ladningene som ble testet. Resultatene kan sees i tabellen under:

    Kaliber Våpen Kule Ladning Inntrengning
    .58 1861 Springfield RCBS 58-500 Minié 63 grs. FFg 46 cm

    .58 1861 Springfield RCBS 58-500 Minié 63 grs. FFg 29 cm*

    .58 1861 Springfield RCBS 58-500 Minié 65 grs. FFFg 39 cm

    .58 1861 Springfield Hornady GP 65 grs. Fg 26 cm
    12 mm Remington RB M-1867 Jämtkule 58 grs. FFg 58,5 cm
    12 mm Remington RB M-1867 Jämtkule 58 grs. FFg 32,5 cm*
    .50 Kentucky .490 rundkule 66 grs. FFg 40 cm
    .50 Tennessee .490 rundkule 87 grs. FFg 26 cm
    .308 Win. Moderne jaktrifle Sierra 150 grs. SPBT 43,6 grs. Vihtavuori N-140 29 cm
    .308 Win. Moderne jaktrifle Sierra 168 grs. HPBT 42 grs. Vihtavuori N-140 45 cm

    * = Hulspiss laget ved å stikke en syl 4 mm ned i spissen på kula.

    Kuletest

    Kaliber .58 miniékulene. Fra venstre to kuler før skyting, nr. 3 ble skutt med 63 grs. FFg, mens den siste ble skutt med samme ladning, men hadde fått en liten uthulning i nesa på forhånd for å hjelpe den til å ekspandere.

    Kuletest

    Kaliber .58 Hornady Great Plains kaldpressede jaktkuler med hulspiss før og etter skyting med 65 grs. Fg.

    Kuletest

    M-1867 Jämtkule skutt med en original Husqvarna M/1867 12 mm Remington rolling block. Ladningen er den samme, men kula helt til venstre hadde fått en uthulning i nesa for å bedre ekspansjonen.

    Kuletest

    .50 kaliber rundkuler skutt med to forskjellige munnladningsrifler. Kula i midten ble skutt fra en Armi Sport Kentucky med 66 grs. FFg, mens kula helt til høyre ble skutt med langrifla "Dødsvinden" og 87 grs. FFg.

    Kuletest

    Kulene fra Sierra etter skyting i våte telefonkataloger. Kula til venstre er en 150 grains Sierra GameKing Spitzer Boat Tail. Som en kan se på bildet holdt ikke mantelen og kjernen sammen, selv om det verken var muskler eller bein i katalogene. Til høyre er en 168 grains Sierra MatchKing Hollow Point Boat Tail. Mantelen og kjernen holdt ikke sammen her heller, men det kan vel unnskyldes siden denne kula primært er en kule til konkurransebruk og ikke jakt.

    Selv om kulene med hulspiss ekspanderte mye bedre så er det ingen grunn til å lage hulspisser dersom du skal på jakt med et svartkruttvåpen og blykuler. De fleste svartkruttkulene har en en såpass stor diameter at de er "ferdig ekspandert" allerede før de treffer målet. Inntrengingen blir også dårligere med hulspisskuler. Med rundkuler ser det også ut til at lavere ladninger gir bedre inntrengning enn kraftigere ladninger, i hvert fall på kort hold. Årsaken til dette er at rundkuler med høy hastighet raskt ekspanderer til en flat blyskive som effektivt bremses ned når den treffer katalogene. På lengre avstand ville rundkulene etter all sannsynlighet ekspandert mindre med dertil større gjennomtrengning. Rundkuler mister farten relativt kjapt, så gjennomtrengingen vil vært bedre på f.eks. 50 meter med samme ladningen som bare trengte 26 cm inn i katalogene på 10 meter. Test av dette kommer når jeg har skaffet flere telefonkataloger!

    Det er ikke bare bare å velge seg en kule i en moderne rifle heller. Det viser bildene av Sierrra GameKing-kula. Blykjernen ser ut til å være like hel, men mantelen og kjernen skilte seg. De moderne kulene skuffet i testen, men det er ingen grunn til å påstå at det er bedre å jakte med svartkruttvåpen på grunn av dette. Hadde det vært f.eks. bein fra dyr mellom katalogene ville de myke svartkruttkulene trolig ha ekspandert på et tidligere tidspunkt. Det er også lite sannsynlig at kulene ville hatt like høy restvekt som i min test dersom de ble utsatt for større påkjenninger. Jeg mener likevel at kuler skutt fra svartkruttvåpen egner seg til jaktbruk dersom de blir brukt riktig. Dessverre er det i Norge i dag krav om anslagsenergi som ikke er representativ for en svartkruttkule med lav fart. Likevel, sårkanalen fra en svartkruttkule er stor og sørger for at dyrets blodtrykk faller raskt og som i sin tur sørger for at døden inntreffer på en human måte. I min test ble det kun skutt med relativt moderate ladninger, men disse ladningene brukes blant annet til å skyte hjort og andre større viltarter i Nord-Amerika.