Forum

Marked


Dagen i dag

26. mars 1351

En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i... Les mer ...

Dagen i går

25. mars 1016

Slaget ved Nesjar


26. mars 1351

Tredveridderkampen
En avtalt kamp mellom 30 engelske og 30 fransk-bretonske riddere fant sted i nærheten av slottet Josselin i Bretagne under den bretonske arvefølgekrigen. Krigen var en del av Hundreårskrigen og var en konflikt mellom Karl av Blois og huset Montfort. Jean de Beaumanoir, en av Karl av Blois kapteiner og våpenbror til den franske heltefiguren Bertrand du Guesclin, utfordret Robert Bramborough, tilhenger av Montfort, på en kamp mellom partene siden Bramborough hadde brutt en våpenhvile.

Kampen sto mellom 30 riddere og væpnere på hver side. Jean de Beaumanoir vant kampen. Samtlige stridende ble ifølge legenden enten drept eller såret. Bramborough var en av ni av Montforts tilhengere som falt i kampen. Den engelske siden hadde ni døde og resten ble tatt til fange. Den fransk-bretonske siden hadde tre døde, men sannsynligvis var tallet høyere.

Selv om kampen ikke hadde direkte innvirkning på utfallet av krigen, ble den sett på i samtiden som det yppereste eksempelet på ridderliget.

25. mars 1016


Slaget ved Nesjar
Slaget ved Nesjar regnes som den første nøyaktige daterte hendelsen i norsk historie. Slaget sto palmesøndag 25. mars 1016 ved Mølen og Værvågen utenfor Helgeroa i Brunlanes ved Larvik. I slaget seiret Olav Haraldsson – også kjent som Olav den hellige – over en rekke av de mektigste norske høvdingene anført av Svein Jarl. Med dette tok Olav Haraldsson et viktig steg i den lange prosessen mot kristningen og samlingen av Norge.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 2

    • 10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 2

      Dette er fortsettelsen på artikkelen 10,15 Jarmann repeterrifle - del 1. Denne delen tar for seg den praktiske bruken av de gamle Jarmann-riflene. Selv om det ble laget rundt 30 000 Jarmann-geværer i Norge, så er det dessverre få igjen. Dersom du er så heldig å ha en orignal Jarmann-rifle så kan denne artikkelen hjelpe deg på veien til skytebanen.

    Kråkejakt med svartkrutthagle

    Kategori: Jakt
    Publisert: 7. januar 2008 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 16. september 2008.
    Antall visninger: 20106

    Kråkejakt

    Kråker skutt med to ulike svartkruttvåpen. Øverst en Brown Bess flintlåsmuskett og nederst en Husqvarna modell 20 hanehagle.

    Kråka hører kanskje ikke til det mest ettertraktede viltet, men du verden så spennende det kan være å jakte på dem. Med munnlader eller patronhagle ladet med svartkrutt og hagl er en jeger godt rustet til kråkejakt. Selv jakter jeg kråke med alt fra en Brown Bess flintlåsmuskett til mer moderne hanehagler. Lading av munnladningshagler og haglepatroner med svartkrutt er nærmere beskrevet i Vakre våpen - svart krutt i kap. 13, eller i artikkelen «Skyting med svartkrutthagle». Det følgende gjelder i all hovedsak jakt på kråke generelt.





    Ikke sjelden setter kråkene seg
    på passelig hagle- eller riflehold. Jegeren
    må derimot være godt skjult;
    oppdager kråkene jegeren er jakta
    over. Legg merke til den døde
    kråka i klørne på ugla.
    Dette hisser kråkene opp ytterligere.

    Kråkene har svært godt syn, og jegeren må være godt kamuflert dersom jakten skal lykkes. Jeg jakter stort sett på ikke-territorielle kråker, det vil si kråker som opererer i store flokker og ofte har tilhold på søppelplasser og lignende. Disse kråkene har blitt beskrevet som bestandens overskudd, og består ofte av ungkråker som vandrer mye omkring på jakt etter mat. Over fjorden i jaktterrenget mitt er det en søppelplass, og kråkene er tallrike. Flokker på flere hundre er ikke uvanlig, men de er sky, og du kommer ikke innpå dem helt uten videre.

    Bruk av lokkeugle

    Kråka har en tendens til å hisse seg kraftig opp dersom den oppdager rovfugler som ugler og ørn. Det ser ut som at kråka forsøker å mobbe større rovdyr bort fra den umiddelbare nærheten. I terrenget mitt er det mye havørn og kongeørn, og disse blir konstant plaget av kråkene.

    For kråkejegere finnes det et godt hjelpemiddel i plasthubroene som er å få kjøpt i hos butikker som selger jaktutstyr. Hubroene monteres på en påle og settes ut på et sted der det ferdes kråker. Jegeren posteres i nærheten, og bør sitte i et godt skjul. Oppdager kråka mennesker så forsvinner den med en gang. Det som ofte skjer er at en enslig kråke oppdager hubroen, og starter deretter et lurveleven uten like for å varsle artsfrendene. Dersom alt går etter planen vil det snart sverme mange flere sinte kråker rundt lokkefuglen. Jo flere de er jo modigere blir de. Snart angriper de hubroen som de reneste stukabomberne. Det er ikke bare kråker som ikke liker hubroen. Både måker og ravner lar seg tiltrekke. For noen år siden var det faktisk en hønsehauk som angrep plasthubroen min. Den gikk til angrep på plasten så det smalt. Slike lokkehubroer fås kjøpt fra rett over hundrelappen til 450 kroner. De dyreste har bevegelige vinger, men de har jeg aldri fått til å fungere på min. Vingene bråker, og er til mer skade enn nytte.

    Lokking

    Plasthubroen settes opp på et åpent sted der den er lett å se. Du bør fjerne døde kråker som ligger rundt hubroen og slenger, fordi døde kråker vil ofte skremme kråkene bort. Kråkene vil ofte sette seg i tretoppene i nærheten for å observere hva som foregår.

    I tillegg til hubroen bruker jeg en kråkelokk. Min versjon er en kombinert kråke- og andelokk fra Hubertus, merket «Krahen - Enten», altså «kråker og ender». Den fungerer kanskje best som andelokk, men lærer du å bruke den fungerer den som en magnet på kråker.

    Noe som fungerer ekstra godt er å feste en død kråke mellom klørne på lokkehubroen. Da blir det liv i leiren! Med hell kan du ta flere kråker med svartkrutthagla di. Røyken er dessverre en liten ulempe når det jaktes kråker med svartkrutt fordi posisjonen blir avslørt etter det første skuddet, men det hender ofte at kråkene forsvinner en stund for så å komme tilbake for å fortsette å mobbe plastfuglen.


    Kråker skutt med svartkrutthagle.

    Ekstra virkningsfullt er det å bruke ekte opptak av kråkelyder i tillegg til plasthubroen. Dersom det er fint vær tar jeg med en ghetto-blaster («communicationsapparateur» for dere mer tidsriktige) med en kassett (ja, jeg har ikke somlet meg til å spille den inn på CD ennå) som inneholder lyder av kråke, hubro og ravn, samt ett og annet haukeskrik. Det er litt av en kråkemagnet! Bildene i denne artikkelen er tatt rett utenfor huset jeg bor i. Jeg satte hubroen opp på en påle, satte i gang kassetten med lyder og ventet med kamera. Det tok ca. 5 minutter før tunet var fullt av kråker. Og de var sinte! Legg merke til at kråkene ofte setter seg i trærne nær hubroen for å få overblikk over situasjonen.

    Lydopptak

    Nedenfor er det lagt ut forskjellige linker til fuglelyder. Bruk gjerne disse lydene dersom du vil komponere din egen lokke-CD.

    • Kråke (corvus corone) (wav-fil, 63,5 KB).
    • Ravn (corvus corax) (wav-fil, 159 KB).
    • Hubro (bubo bubo) (wav-fil, 63,5 KB).