Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)

    Dagen i dag

    10. desember 1898

    Paris-avtalen ble inngått mellom USA og Spania etter at den spansk-amerikanske krigen hadde pågått fra 15.... Les mer ...

    Dagen i går

    9. desember 1867

    Lunds forandring av kammerladeren

    10. desember 1898

    Paris-avtalen etter den spansk-amerikanske krig
    Paris-avtalen ble inngått mellom USA og Spania etter at den spansk-amerikanske krigen hadde pågått fra 15. februar 1898 til Spanias kapitulasjon og inngåelse av våpenhvile 11. august 1898. På denne tiden var William McKinley president i USA.

    Avtaleforhandlingene ble innledet 1. oktober 1898 uten deltakelse fra cubanske representanter. USAs strategi om å holde de cubanske uavhengighetsforkjemperne (Los Mambies) utenfor fredsforhandlingene, kom allerede til syne ved den spanske kapitulasjonen i Santiago de Cuba 11. august 1898. Her nektet U.S. General William R. Shafter den cubanske generalen Calixto Garcia og hans styrker å delta i kapitulasjonsforhandlingene. Dette til tross for at Garcia og hans tropper hadde kjempet mot spanjolene siden februar 1895, og stort sett kontrollerte Cuba med unntak av de største byene.

    Kravene var at Spania måtte avstå Cuba, Puerto Rico, Filippinene og Guam til USA. Spania argumenterte for at Filippinene ikke kunne inngå som USAs krigsbytte, ettersom det spanske hovedsetet for Filippinene, Manila, hadde lagt ned våpnene etter at våpenhvilen var inntrådt 11. august 1898. USAs nektet imidlertid å bøye seg for denne internasjonale praksisen, men strakk seg til slutt så langt at de lovde å betale Spania 20 millioner dollar for Filippinene. Stilt overfor en militær overmakt, kunne ikke Spania gjøre annet enn å etterkomme USAs krav, og avtalen ble undertegnet 10. desember 1898. Avtalen gjorde slutt på Spania som kolonimakt i Latin-Amerika og markerte begynnelsen på epoken der USA vokser fram som en overlegen økonomisk og militær kolonimakt, i første rekke i Latin-Amerika, men også i økende grad i Stillehavet.

    9. desember 1867


    Lunds forandring av kammerladeren
    Det ble bestemt å gjøre om hærens 4''' kammerladningsgeværer til Jacob Lunds system for metallpatron. Selv om det var Remington rolling block-geværet som i 1867 skulle ta over som hovedvåpen for den norske hæren, var det for dyrt å ha tusenvis av nesten ubrukte to- og trebånds 4 linjers kammerladere liggende på lager. Kammerladningsprinsippet var allerede å regne for foreldet, og det var en stor fordel om alle landets militærgeværer kunne bruke samme ammunisjon. Lunds omgjøring ble da også blant annet foretrukket på grunn av prisen.

    Selve omgjøringen var nokså enkel: Det gamle kammerstykket ble fjernet og erstattet av en ny blokk med tennål. Et kammer for Remington-geværets 12 mm randtenningspatron ble boret ut i bunn av løpet. En unngikk å bore eller rifle resten av løpet opp; en smergling av løpet var nok. Geværene fikk også montert pussestokk, hvis egentlige funksjon var å støte ut gjenstridige tomhylser.

    Lundsgeværene ble etter hvert avhendet av hæren da nye geværmodeller ble approbert.

    Artikler

    Tilfeldig valgte fra artikkelarkivet

      Jo Gjende og hans rifler

    • Jo Gjende og hans rifler

      Fjellmannen Jo Tjøstolsson Kleppe (1794–1884), også kalt Jo Gjende, er kjent som en reinsjeger av rang. Han var eneboer størstedelen av livet, og levde et ensomt liv i bua si ved... Les mer